udir.no

Fortell oss hva du mener om seksualundervisningen i skolen

Seksualitet, grensesetting og kropp er temaer som dekkes i flere fag, men vi vet lite om hvordan skolene legger opp undervisningen. Hvordan er egentlig kvaliteten på seksualundervisning?

Sammen med Helsedirektoratet skal vi nå kartlegge omfanget og kvaliteten på seksualundervisningen i skolen. Vi skal undersøke:

  • om seksualundervisning oppfyller målene for undervisningen?
  • hva som avgjør om seksualundervisning gjennomføres i tråd med læreplanene, nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten?
  • om lærere og helsepersonell i skolehelsetjenesten har den nødvendige kompetansen?
  • hvilke tiltak som bør iverksettes for å forbedre seksualundervisning?

Hva blir viktig i seksualundervisningen?

Basert på det som kommer frem i kartlegging, skal vi foreslå anbefalinger som kan styrke seksualundervisning i skolen.
Vi har invitert alle grunnskoler i Norge til å delta i undersøkelsen.
Hvis skolen din ikke har mottatt informasjon om undersøkelsen – ta kontakt med Kantar TNS: roar.hind@kantar.com.

Vi er interessert i å høre dine erfaringer fra skolehverdagen!

Eksamen, udir.no

Til deg som skal ta eksamen

Nå er det like før du skal ta eksamen, og vi vet at du kan ha mange sommerfugler i magen! Dette blir en viktig dag for deg og framtiden din, om du går på 10. trinn eller på videregående.

På eksamensdagen skal du vise kompetansen du har i faget. Det vil rett og slett si at det du har lært gjennom hele skoleløpet skal du vise under eksamen. Det kan høres ganske så omfattende ut, men har du sjekket kompetansemålene i læreplanen underveis i opplæringen, så er du på rett vei. For eksamensoppgavene tar nemlig utgangspunkt i disse kompetansemålene.

Har ditt fag forberedelsesdag?

Det er viktig at du tar deg god tid til å jobbe med forberedelsesmateriellet du får på skolen, kl. 0900, dagen før eksamen. Du skal få veiledning på skolen, og bruk den for alt det er verdt! Men vær også klar over at veiledning er veiledning, og ikke opplæring. Bruk tiden på å finne ekstra informasjon om temaer som du finner nyttig og som du kan bruke for å løse eksamensoppgaven. Om du ikke har forberedelsesdag med utlevert materiell, så er det bestandig en god ide å ta en siste sjekk på kompetansemålene og i eksamensveiledningen.

Bruk hjelpemidler

På eksamensdagen har du lov til å ta med hjelpemidler som har vært en del av opplæringen du har hatt i faget. Gode hjelpemidler kan for eksempel være dine notater, ordbøker, vurderinger fra lærere og annet undervisningsmateriale. Ha rett og slett et godt system i hjelpemidlene du tar med deg eller har tilgang til, slik at du lett finner fram på eksamensdagen.

I år kan du bruke noen nettsider under eksamen. Sjekk oversikten over de nettstedene som gjelder på din skole. Du kan be læreren om å få listen over de nettstedene som dere kan bruke.

Ikke tro at hjelpemidler alene bidrar til at du svarer godt for deg. Derfor er det heller ikke noe poeng å ta med en trillebår lastet med bøker! Det tar mye tid å finne fram i bøker som du ikke kjenner så godt. Det er nok noen som tror at svaret på oppgaven finnes på Wiki eller andre nettsteder, men det er ikke slik eksamensoppgavene er laget.

Eksamen er mer enn fakta

Fakta er viktig, men det er også viktig at du tenker sjøl! Når du svarer på en eksamensoppgave viser du din evne til å løse oppgaver og bredden i kompetansen din. Noen typer oppgaver ber deg om å drøfte og diskutere et tema. Da får du vise din evne til selvstendig tenking. Slik blir du en god medarbeider i arbeidslivet som du etter hvert skal inn i.

Bruk kilder

Det er en god ide å bruke kilder i svaret ditt, men da må du også vise hvor du fant teksten. Dette setter enhver sensor pris på. Hvis du bruker andres tekster, helt eller delvis, uten å oppgi kilder regnes det som uselvstendig bruk og du får lavere karakter. Og det vil du vel ikke?

Det er ikke mange elever som jukser på eksamen. Og for de elevene som blir tatt i juks, får det store konsekvenser. Den eleven mister både standpunktkarakter og retten til å ta eksamen neste år.

Møt opp i god tid og på rett sted

Det er klart at du må være våken og konsentrert på eksamensdagen, men vi sier det likevel. En god natts søvn og en god frokost er viktig. Dagen før eksamen sjekker du hvor du skal møte. Da blir det ikke noe ekstra stress. Det kan hende at du skal møte andre steder enn der du har klasserommet ditt. Gjør litt ekstra ut av matpakken akkurat denne dagen, og ta med godt med drikke.

Sommer, sommer, sommer

Vi ønsker deg lykke til med eksamen, enten du skal opp i én eksamen eller flere, om du skal ha sentralt gitt eksamen eller lokalt gitt, eller begge deler. I løpet av sommeren får du ditt vitnemål, avhengig av hvilket trinn du går på. Du er snart i mål! Det er snart sommer!

Vurdering

Eksamen – moden for en oppdatering?

Her i direktoratet er vi opptatt av eksamen året rundt, og vi er glade for debatt rundt dette viktige temaet. «Eksamen får strykkarakter» leste vi i Dagsavisen 16. april, og i Dagbladet 28. april kunne vi lese at skriftlig eksamen ikke oppleves relevant. Her snakker vi om det som kalles sentralt gitt eksamen, som er de eksamenene som er like for alle elever i landet – og som vi i Udir har ansvaret for å lage og administrere. De øvrige eksamenene har fylkeskommunene ansvar for lokalt.

Først en presisering: omtalen av eksamen i Dagsavisen baserer seg på at 14 prosent av besvarelsene som lektor Liv Cathrine Krogh har undersøkt i sin masteroppgave, viste sprikvurderinger. Dette er vurderinger som sensorene har gjort før de møtes for å diskutere og bli enige om hvilken endelig karakter som eleven får til sentralt gitt skriftlig eksamen. Denne fellessensuren er en viktig kvalitetssikring ved dagens eksamensordning.

Vi støtter likevel Krogh og andre i at dagens eksamensordning ikke lenger passer like godt for alle fag. Mye har skjedd i norsk skole de siste årene, og da er det ikke så rart at faste ordninger som eksamen, føles utdatert. Tiltak som fellessensur er utviklet for å gjøre dagens eksamensordning så rettferdig som mulig, men det er kanskje selve ordningen vi bør diskutere. Hensikten med eksamen er at elevene skal få anledning til å vise hva de kan. Spørsmålet er − finnes det det andre eksamensformer som gir elevene bedre mulighet til å vise sin kompetanse?

Vitnemålet er mer enn eksamen

Eksamen er viktig, men utgjør 20 prosent av karakterene på vitnemålet – 80 prosent av vitnemålet er standpunktvurderinger. Når vi diskuterer eksamen må vi derfor ha med standpunkt som en viktig del av bildet, eksamen og standpunkt utgjør sammen det vi kaller sluttvurdering.

Vi jobber for tiden iherdig med å fornye fagene i skolen. De nye læreplanene skal gjelde fra 2020. Stortinget har bedt oss se på hvordan eksamen og standpunkt sammen kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse, og hvordan vurderingsformene bedre kan legge til rette for læring. Vi mener vi nå har en gylden anledning til å fornye sluttvurderingen i tråd med læreplanene.

Hva kan vi gjøre nå?

Både fagfornyelsen og ny tilbudsstruktur for yrkesfagene, introduserer flere nye begreper og elementer som kan ha innvirkning på hvordan elevene bør bli vurdert. Noen av dem er for eksempel dybdelæring, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kritisk tenkning og teknologi. Det betyr at vi også trenger andre måter å prøve kompetanse på under eksamen. Derfor er det viktig å se på flere alternativer for hvordan eksamen kan se ut og bli gjennomført i de forskjellige fagene. Sammen med hele skole-Norge bør vi se nærmere på hvordan eksamen på best mulig måte kan støtte opp om de nye læreplanene.

Hva bør vi gjøre på sikt?

Vi har anbefalt en større gjennomgang av vurderingssystemet med standpunkt og eksamen, for å peke ut en stødig kurs. En slik gjennomgang håper vi kan hjelpe oss å se hva slags funksjon eksamen bør ha i en helhetlig sluttvurdering i framtidas skole.

Målet er at hver elev skal få vise hva de kan i en enda mer rettferdig og relevant form for eksamen.

udir.no

Realfagskommuner motiverer!

Jeg synes det er bra at vår kommune er en realfagskommune, og at vi er en realfagsskole (…) Det oppleves som nyttig, også i klasserommet og er midt i det vi holder på med. –  Realfagslærer.

Etableringen av realfagskommuner er et av hovedtiltakene i strategien «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019)».

I dag har vi 69 Realfagskommuner i Norge – og både barnehager og grunnskoler er med.

Hvordan har arbeidet i realfagskommuner fungert så langt?

En følgeevaluering av Rambøll viser at Realfagskommuner er godt mottatt i norske barnehager og skoler. Felles for alle er at de har etablert lærende nettverk med faglig støtte og inspirasjon fra UH-sektoren. De fleste benytter faglige ressurser fra nasjonale sentre og mange av deres ansatte deltar i videreutdanning i realfag.

Hva synes barnehagene om å jobbe med realfag på denne måten?

Ledere og ansatte i barnehagene vurderer utbytte av å delta i realfagskommunetiltaket høyere enn skoleledere og lærere. En del barnehager har ikke arbeidet med utviklingsarbeid innenfor realfag tidligere:
Det er helt tydelig at vi har en større motivasjon for realfag blant de ansatte nå, fordi vi har satt fokus på det. – Barnehagelærer

At evalueringen viser at ansatte i barnehagene på alle nivåer er svært positive til å jobbe med realfag er gledelig. Det betyr at vi har truffet et stort behov.

Realfagsnettverk er nyttig

Evalueringen viser at realfagsnettverk, som er et av hovedgrepene i tiltaket, er vurdert som nyttig av dem som har deltatt. Nettverkene har bidratt til kompetanseheving og gitt inspirasjon. Mange lærere har fått og delt gode tips og opplegg, som igjen har ført til engasjement og nye tilnærminger i måten å formidle realfag på – både i barnehagen og i skolen.
Vår skole inngår som en del av en større helhet i nettverkssamarbeidet. Det bidrar til både kompetanseheving og kompetansespredning på alle skolene som deltar. Skoleleder

Realfagsløyper.no kommer i april 2018

Evalueringen viser at det fortsatt er behov for kompetanseutvikling i realfag innenfor spesifikke områder, blant andre overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, for elever som presterer lavt, og for elever med høyt læringspotensial. I april 2018 kommer nettstedet Realfagsløyper.no, som består av flere kompetansepakker der disse områdene er tematisert – og som kan brukes i det lokale utviklingsarbeidet.

Følg med videre om hva som skjer i realfagsstrategien

Sitatene i bloggen er hentet fra Rambølls «Følgeevaluering av Realfagskommuner» Sluttrapport 2018 

 

udir.no

Seksualitet på timeplanen – skolen ut av komfortsonen

«Ja, det er jo slik at … he, he, eh, når dere kommer i puberteten så eh, skjer det ting …»

Vi får mange innspill fra ungdomsskoleelever som ønsker seg en annerledes og mer relevant seksualundervisning i skolen. Elever gremmes over lærere som motvillig er satt til å undervise elevene sine om seksualitet. Skal vi tro elevene, er det mer vanlig med knisende lærere enn knisende ungdomsskoleelever.

Vi synes det er veldig bra at elevene er interessert i, og ser verdien av, god seksualundervisning. Men hvis det er slik at vi bommer med seksualundervisning i skolen – hva gjør vi med det?

Hvordan er egentlig kvaliteten på seksualundervisning?

Seksualundervisning er et tema som dekkes i flere fag gjennom hele grunnskolen, men hvordan opplæringen gjennomføres bestemmer skolene selv. Vi vet derfor lite om hvordan skolene legger opp undervisningen.

Sammen med Helsedirektoratet skal vi nå kartlegge omfanget og kvaliteten på undervisningen. I løpet av våren skal elever, lærere, skoleledere og helsesøstre intervjues for å undersøke:

• om seksualundervisning i grunnskolen oppfyller målene for undervisningen?
• hva som avgjør om seksualundervisning gjennomføres i tråd med læreplanene, nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten og andre ressurser?
• om lærere og helsepersonell i skolehelsetjenesten har den nødvendige kompetansen?
• hvilke tiltak som bør iverksettes for å forbedre seksualundervisning?

Vi inviterer alle grunnskoler i Norge til å delta i undersøkelsen, og håper så mange som mulig kan dele sine erfaringer fra skolehverdagen. Alle skoler vil få tilsendt undersøkelsen per e-post i april.

Hva blir viktig i seksualundervisningen?

Seksualundervisning handler om mer enn graviditet, prevensjon og kjønnssykdommer. Spørsmål om grensesetting, kropp og identitet er opplagt en del av faget. Undervisningen skal også inkludere den positive seksualiteten, lyst og gi rom for nysgjerrighet. Elevene skal kunne stille spørsmål og få gode svar i alle fag. De skal ikke oppleve at lærerne er flaue og kvier seg for å undervise i temaer som angår seksualitet.

Vi må tørre å møte elevene med de spørsmålene de har til seksualitet, grensesetting og kjønnsidentitet Hvis ikke skolen tar denne utfordringen, finner barn og unge ut av det andre steder – steder hvor informasjonen ikke nødvendigvis er like velfundert og kvalitetssikret som i skolen.

Basert på det som kommer frem i vårens kartlegging, skal det utarbeides anbefalinger til tiltak for å styrke seksualundervisning i skolen. Vi håper og tror at anbefalingene fra undersøkelsen blir relevante for arbeidet med læreplanarbeidet som starter til høsten.

Vi følger spent med på fortsettelsen …

 

Av:
Marianne Løken – Marianne sitter i styringsgruppa for kartleggingen av seksualitetsundervisning i skolen.
Dag Johannes Sunde – Dag Johannes jobber blant annet med fornyelsen av fagene i skolen.
Teknologi, udir.no

Fremtidens klasserom – læringslaber for økt digital kompetanse

Notodden               (Foto: Stian Kristoffer Sande/HSN)
Tenk deg et rom fylt med utstyr for programmering, Virtual Reality (VR), dataspill, og utstyr for musikk- og videoproduksjon, hvor målet er å styrke den digitale kompetansen hos studenter, fagansatte og lærere, og elever og barn i barnehage. Det finnes et nettverk av slike rom i europeiske land, inkludert Norge, og Utdanningsdirektoratet (ved tidligere IKT-senteret) fungerer som sparringpartnere og rådgivere. Siste skudd på stammen er DigTek Lab på Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Notodden – og åpningen av dette rommet har vi gledet oss til 

DigTekLab inneholder ulike soner, i et hjørne er det for eksempel skaperverksted, hvor man kombinerere digital teknologi med fysiske objekter. I andre soner kan man jobbe med presentasjoner og gruppeprosesser, eller skape innhold med video eller musikk. Men det er likevel ikke utstyret som står i sentrum. DigTekLab skal ifølge prosjektleder Elin Bøen være en arena for utforskning, læring, skaping og kritisk tenkning når det gjelder teknologi og læring.  

– Utvikling av læringsprosesser og læringsmetoder er viktigere enn dingsene som finnes i rommet, og DigTekLab er tenkt å være i en permanent betatilstand, og aldri bli helt ferdig, sa Bøen videre, under åpningen av DigTekLab.  

DigTekLab er en del av Nettverket Future Classroom Lab (FCL) som koordineres internasjonalt av European Schoolnet (EUN). Og i mars skal det være nettverkssamling for lærerutdannere fra hele landet, og Utdanningsdirektoratet satser framover på ulike samarbeidsprosjekter med fagansatte og studenter i DigTekLab. 

Hva skal vi med læringslaber på lærerutdanningene?  

Utviklingen av nyutdannede læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse er viktig for å styrke elevenes læringsutbytte, sørge for bedre læringsstrategier og å gi elever tilpasset opplæring. 

En rapport fra NIFU i 2013 viste at de fleste lærerutdanningene i Norge jobbet gjennomgående for usystematisk med studenters profesjonsfaglige digital kompetanse. Uten denne kompetansen vil nyutdannede lærere ikke være i stand til å gi elevene digitale ferdigheter, eller bruke teknologi i klasserommet kreativt og kritisk. Rapporten pekte på at mye stod og falt på lokale ildsjeler, og at kompetansen hos faglige ansatte var svært varierende. Mye av dette er sant også i dag, men flere lærerutdanninger har tatt interessante grep for å endre utviklingen. Slike læringslaber kan være med på å styrke denne kompetansen hos nyutdannede lærere.  

Flere læringslaber på universiteter og høyskoler 

Enkelte skoler og skoleeiere har de siste årene latt seg inspirere, og etter hvert har også lærerutdanningsinstitusjoner begynt å utvikle sine egne læringslaber, hvor målene som oftest er formulert rundt å utvikle lærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse, og bidra til en helhetlig tankegang rundt pedagogikk, didaktikk, og utforming av undervisningsrom. Norges arktiske universitet har hatt sin satsning Futurelab i drift i noen år, og Universitetet i Stavanger åpnet i oktober 2017 sin lab Didaktisk digitalt verksted. Det foreligger også prosjekter og planer på NTNU og Universitetet i Agder. Det er unikt for Norge at vi har flere læringslaber knyttet til lærerutdanningsinstitusjoner, så her skiller vi oss positivt ut i europeisk sammenheng.  

Det er ingen grunn til å vente seg mirakler fra læringslabene som etableres hos lærerutdanningene. Risikoen for at labene blir kostbare rom som ikke får en ordentlig forankring hos studenter og fagansatte er selvfølgelig til stede. Men initiativene kommer ikke fra et vakuum. Institusjonenes ledelse er vanligvis tett på prosessen, og læringslaber kan være en viktig del av institusjonenes strategi. Der man får koblinger til lokalsamfunnet, som for eksempel den planlagte kodeklubben som skal ha tilhold i DigTekLab, bør sjansen være desto større for å lykkes.  

Syntes du læringslaber på lærerutdanninger hørtes spennende ut? Følg med her på bloggen og på udir.no for forslag til ny metodikk, rammeverk og eksempler på slike laber rundt om i landet – og verden.  

Fagfornyelsen, udir.no

Verden er ikke delt opp i fag

_POP7634_udir_nordpolen_web– sa en elev for kort tid siden.
Vi er enige, men fortsatt tviholder vi på å dele opp skolehverdagen i en rekke fag. 14 fag i grunnskolen i alt! Det har etter hvert blitt trangt om plassen til alle fagene. Det er en kamp for hver skoletime som tilhører MITT FAG, og MINE ELEVER. Hva dette kommer av kan en lure på. For det er vel strengt tatt ikke noen enkeltlærers fag, og i hvert fall ikke noen enkeltlærers elever. Og er innholdet elevene skal lære så ulikt at vi må skille det ut i egne fag?

Hvilket fag eier temaet kroppen?

Tenk på temaet energi for eksempel, eller kroppen. Temaene har mange perspektiver og innfallsvinkler fra ulike fag. Bør ikke skolen legge til rette for at opplæringen blir helhetlig og dybderik, og ikke fragmentert og usammenhengende? Tidspunkt, forståelse og samarbeid på tvers av fag vil være avgjørende for å arbeide godt med innholdet i skolen. Dette er viktig hvis vi skal lykkes med en mer kreativ problemløsning i en stadig mer kompleks virkelighet.

Snu opp ned på timeplanen

Trenger vi i det hele tatt så mange fag på timeplanen? Kan timeplanen heller inneholde ulike temaer som elevene skal jobbe med? Så kan lærerne fylle på med sine faglige perspektiver til temaet. Altså litt omvendt av en tradisjonell timeplan. I en slik tenkning vil fag med få timer også kunne komme mer til rette. Tenk om all opplæring for eksempel inkluderte perspektiver fra kunst, musikk og bevegelse, og ikke var opptatt av hvilket fag som «eide» timen.

Tverrfaglig arbeid gir bedre forståelse

I arbeidet med å fornye fagene i skolen er innholdet i fagene det viktige, og vi jobber nå med tre tverrfaglige temaer som skal gå igjen i alle fagene. Hvorfor? Fordi når elevene jobber på tvers av fagene, får de en større forståelse av det de lærer. Enten det er om kroppen eller bærekraftig utvikling.
Dette er også et sentralt poeng i arbeid med dybdelæring. Skal elevene lære i dybden, er det viktig å kunne se sammenhenger, kunne overføre forståelse og innsikt i og mellom fag. Dette må vi tilrettelegge for, slik at elevene klarer å se de sammenhengene vi ønsker. Elevene skal forstå og kunne reflektere over det de har lært. Det er derfor viktig at elevene får vist sin kompetanse på ulike måter – det er ikke viktig i HVILKET fag dette skjer, men AT det skjer.

Vi er igang med å utvikle de nye læreplanene. I dette arbeidet vil vi legge til rette for en tematisk tenkning på tvers av fagene. Målet er at de nye læreplanene i 2020 skal gi støtte og motivasjon til å tenke helhetlig opplæring for våre fag og våre elever.

IT - tjenester, Teknologi

Hvordan jobbe med algoritmisk tankegang og programmering i skolen?

blogg_skole

Denne uken står elevene Celine og Stella fra Hundsund ungdomsskole på en scene foran 1000 deltakere på seminaret Nordic@bett. Bettshow i London er antagelig den arenaen i verden som samler flest norske og nordiske skolefolk med teknologi-interesse. Årets tema er  algoritmisk tankegang og programmering, noe denne skolen jobber helhetlig med i sin undervisning.

Programmering er problemløsing

På Hundsund ungdomsskole tilbyr de programmering på alle tre trinn og lar alle elever på skolen få helt grunnleggende innføring i programmering.

– Alle elever deltar på flere kodedager i året. For oss  er det helt naturlig  å lære i helt digitalt klasserom. Vi går på en framtidsretta skole som forbereder oss for framtiden, der vi gjennom koding og annen læring lærer oss nye former for problemløsning, sier Stella Figueirado Kirkvaag, en av elevene som skal presentere under Nordic@Bett i dag. Hun legger til:

– Denne måten å jobbe på skaper kreativitet og variasjon fordi det er så mange måter å løse en oppgave på. Dette igjen fører til motivasjon hos oss elever.

– Å trene elevenes kreative evner og ferdigheter som problemløsere er viktig for oss. Det trenes ikke bare i valgfaget programmering, men også i mange andre sammenhenger, både i fagene og i tverrfaglige prosjekter. I år har 80 elever valgt valgfaget programmering, legger rektor Hans-Marius Christensen til.

Men hva er algoritmisk tankegang?

– Vi lærer ikke bare å løse problemer, men å tenke kritisk og å være kildekritiske. Vi lærer om hvordan vi  tar i mot informasjon man leser på nettet – i alle fag – om nettvett. Og så lærer vi oss om hvordan og når vi bruker nettbrettene våre, slik at vi ikke blir distrahert selv eller distraherer andre i klassen, sier elev Celine Beckstrøm.

Algoritmisk tankegang er et sett med konsepter og fremgangsmåter knyttet fra et problem til man har funnet en løsning. I dette ligger å bryte ned problemet i løsbare delproblemer, generalisere problemer, modellere løsninger og finne stegene man må igjennom for å komme til en endelig løsning. Begrepet algoritmisk tankegang er hentet fra det engelske «computational thinking» og ble først brukt av Seymour Papert i boka «Mindstorms: Children, computers, and powerful ideas» fra 1980.

Slik kan du komme i gang med programmering i din undervisning

For å komme i gang med programmering i undervisningen, anbefaler han andre å rekruttere en eller flere nysgjerrige lærere;

– For det er lurt å kunne dele dette med noen, sende de på et kurs eller to sammen og gi de litt tid til å «leke» med programmering. De kan utforske Scratch, gjøre seg kjent med Swift Playgrounds eller leke med Legos kodeverktøy. Når man er flere om slike nysatsinger, er ikke terskelen for å komme i gang så stor, forklarer han.

Lær mer om algoritmisk tankegang og programmering

  • Foreløpig har vi i direktoratet utviklet en serie gratis, nettbaserte kurs for lærere som ønsker å komme i gang med programmering i undervisningen sin. Vi har foreløpig 6 kurs for lærere i valgfag programmering.
  • I tillegg har vi utviklet en kompetansepakke om programmering på Iktplan.no for skoler som ønsker å satse på dette innenfor gjeldende læreplaner.
  • Stadig flere Universiteter og høgskoler tilbyr også videreutdanning i programmering for lærere.
  • Les den nye rapporten  «Algoritmebasert tenkning og programmering i nordiske skoler«. Rapporten er bestilt av styringsgruppen for Nordic@BETT og er produsert av Italian National Research Council, Institute for Educational Technology og Europan Schoolnet. Rapporten gir en oversikt over og status for algoritmebasert tenking, koding og programmering i Norden.
udir.no

Nytt Utdanningsdirektorat i 2018

_POP5039_udir_fyrstikkalleenUtdanningsdirektoratet går et ekstra spennende nytt år i møte. Fra 1. januar 2018 fusjonerer direktoratet med Senter for IKT i utdanningen og blir direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT.

Vi har høye ambisjoner for det nye Utdanningsdirektoratet. Vi skal som før jobbe for at barn og unge utvikler seg, lærer og trives. Vi skal også fortsette å jobbe for at ansatte i barnehager og skoler har den kompetansen de trenger for å fremme utvikling, læring og trivsel som er tilpasset barn og unges behov.

Men, vi skal fremover i mye større grad utnytte mulighetene digitalisering gir, både i arbeidet med læring og i administrative prosesser. For at vi skal lykkes med målene våre, må de digitale løsningene vi utvikler være basert på behovene til dere som bruker de ulike tjenestene våre. Det innebærer at vi må ha åpne og fleksible prosesser, med flittig involvering av dere som kjenner tjenestene våre best.

Fra og med 1. januar 2018 er vi 370 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Molde, Hamar og Tromsø. Svært mange av oss er pedagoger og ledere fra barnehager og skoler. Sammen med sosiologer, jurister, kommunikasjonsfolk og andre dyktige fagfolk skal vi alle som én jobbe for å støtte opp under og veilede i det viktige arbeidet som hver dag blir gjort i barnehager, skoler og lærebedrifter.

Ved inngangen til det nye året er vi klare til å brette opp ermene og ta fatt på nye og utfordrende oppgaver. Med felles mål i sikte skal vi gjøre vårt ytterste for at direktoratet skal være en relevant og viktig støttespiller for dere som hver dag gjør en uvurderlig jobb for våre barn og unge, som ustanselig jobber og engasjerer dere for gode og lærerike år gjennom hele utdanningsløpet.

Ha en riktig god jul og en velfortjent ferie, vi sees i 2018!