Alle innlegg av

admin

udir.no

Seksualitet på timeplanen – skolen ut av komfortsonen

«Ja, det er jo slik at … he, he, eh, når dere kommer i puberteten så eh, skjer det ting …»

Vi får mange innspill fra ungdomsskoleelever som ønsker seg en annerledes og mer relevant seksualundervisning i skolen. Elever gremmes over lærere som motvillig er satt til å undervise elevene sine om seksualitet. Skal vi tro elevene, er det mer vanlig med knisende lærere enn knisende ungdomsskoleelever.

Vi synes det er veldig bra at elevene er interessert i, og ser verdien av, god seksualundervisning. Men hvis det er slik at vi bommer med seksualundervisning i skolen – hva gjør vi med det?

Hvordan er egentlig kvaliteten på seksualundervisning?

Seksualundervisning er et tema som dekkes i flere fag gjennom hele grunnskolen, men hvordan opplæringen gjennomføres bestemmer skolene selv. Vi vet derfor lite om hvordan skolene legger opp undervisningen.

Sammen med Helsedirektoratet skal vi nå kartlegge omfanget og kvaliteten på undervisningen. I løpet av våren skal elever, lærere, skoleledere og helsesøstre intervjues for å undersøke:

• om seksualundervisning i grunnskolen oppfyller målene for undervisningen?
• hva som avgjør om seksualundervisning gjennomføres i tråd med læreplanene, nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten og andre ressurser?
• om lærere og helsepersonell i skolehelsetjenesten har den nødvendige kompetansen?
• hvilke tiltak som bør iverksettes for å forbedre seksualundervisning?

Vi inviterer alle grunnskoler i Norge til å delta i undersøkelsen, og håper så mange som mulig kan dele sine erfaringer fra skolehverdagen. Alle skoler vil få tilsendt undersøkelsen per e-post i april.

Hva blir viktig i seksualundervisningen?

Seksualundervisning handler om mer enn graviditet, prevensjon og kjønnssykdommer. Spørsmål om grensesetting, kropp og identitet er opplagt en del av faget. Undervisningen skal også inkludere den positive seksualiteten, lyst og gi rom for nysgjerrighet. Elevene skal kunne stille spørsmål og få gode svar i alle fag. De skal ikke oppleve at lærerne er flaue og kvier seg for å undervise i temaer som angår seksualitet.

Vi må tørre å møte elevene med de spørsmålene de har til seksualitet, grensesetting og kjønnsidentitet Hvis ikke skolen tar denne utfordringen, finner barn og unge ut av det andre steder – steder hvor informasjonen ikke nødvendigvis er like velfundert og kvalitetssikret som i skolen.

Basert på det som kommer frem i vårens kartlegging, skal det utarbeides anbefalinger til tiltak for å styrke seksualundervisning i skolen. Vi håper og tror at anbefalingene fra undersøkelsen blir relevante for arbeidet med læreplanarbeidet som starter til høsten.

Vi følger spent med på fortsettelsen …

 

Av:
Marianne Løken – Marianne sitter i styringsgruppa for kartleggingen av seksualitetsundervisning i skolen.
Dag Johannes Sunde – Dag Johannes jobber blant annet med fornyelsen av fagene i skolen.
Fagfornyelsen

Oppsummering av kroppsøving– andre innspillsrunde

Etter første og andre samling hadde vi utformet syv kjerneelement som til sammen skulle dekke det vi mente var kjernen i faget. Noen elementer var utformet som statements eller «big ideas» etter inspirasjon fra blant annet Canada.

Hovedtrekkene i tilbakemeldingene har vært mindre omfang, mer konkrete formuleringer og færre element, samt økt fokus på praktisk aktivitet. Begrep som lek og øving og en viss distansering til idretten var fremhevet av mange som positivt.

I etterkant av tredje samling kunne vi presentere neste utkast i vårt forslag til kjerneelement som bestod av fire elementer:

  • bevegelseserfaringer og kroppslig læring
  • refleksjon og kritisk tenking om kropp, helse og bevegelse
  • deltaking, inkludering og samarbeid i bevegelsesaktiviteter, og
  • lek, øving og sikker ferdsel i bevegelsesaktiviteter.

Nå var ordlyden i de ulike elementene noe mer ens og alle elementene kunne lettere kobles til vurdering i faget. Vi var bevist på å bruke begreper som lek, øving og kultur samt unngå å bruke navn på utvalgte idretter og aktiviteter, men mer forsøke å beskrive ønsket oppnådd kompetanse.

Innspillene på andre utkast er i hovedtrekk positive

Mange uttrykker at de er meget fornøyd med prioriteringene så langt. Det mangler likevel ikke på forslag til forbedringer, og vi vil ta med oss alle tilbakemeldingene inn mot det siste arbeidsmøtet. Noen hovedtrekk fra innspillene på andre utkast har vi sammenfattet til slutt her i noen kulepunkter:

  • Bra med mindre fokus på tradisjonelle idrettsaktiviteter og konkurranse
  • Savnet fokus på førstehjelp
  • Bevegelsesglede, mestring og lek skal være sentralt i faget og må kanskje tydeliggjøres
  • Innsats bør synliggjøres i større grad
  • Tydeligere begrepsbruk (for eksempel bevegelseskulturer og bevegelsesaktiviteter) og ikke så akademisk språkdrakt.
  • Det er ønske om at kjerneelementene stilles i prioritert rekkefølge for å angi retning om tidsbruk.
  • Viktig at faget ikke blir teorisert
Fagfornyelsen

Hva er norskfagets kjerneelementer?

Fagfornyelsen er i gang. Ny overordnet del er på plass, og verdigrunnlaget og kompetanse i skolens oppdrag skal løftes frem. Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Målet med fornyelse av læreplanen er å tydeliggjøre hvordan barn og unge skal få gode vilkår til å utvikle “… verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning i deres liv” (Meld. St. 28, 2015-2016). Utarbeidelsen av kjerneelementene, skal bidra til å gjøre det mer tydelig hvordan hvert enkelt fag kan skape slike vilkår. Hva er vel da mer spennende enn å få delta i arbeidet med å utarbeide og definere disse kjerneelementene i faget vi brenner for? Lite, mener vi – for en mulighet! Samtidig… for en utfordring! Før vi deler noen av refleksjonene våre med dere, vil vi si litt om gruppa, oppdraget og prosessen.

Les hele saken

Læringsmiljø

Vi endrer Elevundersøkelsen

Mandag 3. oktober åpner vi årets elevundersøkelse – med endringer i spørsmålene om mobbing og krenkelser. Hvis du tenker at dette høres kjent ut, har du rett.

For tre år siden gjorde vi endringer i de samme spørsmålene. For å forklare hvorfor vi endrer igjen, må vi først spole litt tilbake:

Nedgang i mobbing etter endringer i 2013

I 2013 la vi til seks spørsmål om konkrete krenkelser: erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. Det gjorde vi for å få bedre kunnskap om elevene som mobbes og plages, slik at lærere og rektorer kan følge opp med riktige tiltak.

Les hele saken

Teknologi

Teknologi og programmering for alle!

En elev på yrkesfagslinja skrur på en krets

I rapporten «Teknologi og programmering for alle» anbefaler en ekspertgruppe å opprette et nytt obligatorisk teknologifag i grunnskolen. Vi har invitert ekspertgruppen til å forklare hvorfor her på bloggen.

Det er vi i Utdanningsdirektoratet som har bestilt rapporten. Nå er den en del av kunnskapsgrunnlaget om hvilken kompetanse fremtidens elever skal ha innenfor teknologi og teknologirelaterte emner.


Les hele saken

Vurdering

Ikke fusk eller plagiat, men kompetanse

Kirkebakken-Moss-010e67-hm

Plagiat premieres ikke, skriver Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.

Av Sissel Skillinghaug, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 29. april 2016.

I Klassekampen 27.4 skriver Rita Helgesen, leder av Norsk Lektorlag, et innlegg hvor hun problematiserer Utdanningsdirektoratets retningslinjer for hva som er fusk og plagiat til eksamen. I innlegget tar hun opp flere temaer enn vi kan svare på her, men at plagiat premieres kan ikke stå uimotsagt.

Plagiat premieres ikke

Helgesen hevder at elever som plagierer til eksamen belønnes. Det er ikke riktig. Hvis elevene bruker kilder til eksamen skal disse oppgis på en etterrettelig måte. Om de ikke gjør det, fører det mest sannsynlig til en lav karakter fordi eleven da ikke viser selvstendig kompetanse. Når det likevel ikke er en del av reglene for fusk, handler det om at det for sensorene vil være vanskelig å skille en elev som fortsatt bruker kilder på en umoden måte, fra en elev som bevisst har unnlatt å oppgi kildene.

Les hele saken

Læringsmiljø

Hva kjennetegner gode skoler?

I dag blir Dronning Sonjas skolepris delt ut for tiende år på rad, denne gangen til Gjøvik videregående skole. Når vi ser alle vinnerskolene under ett, framtrer noen felles kvalitetstrekk: De er kjempende skoler, med dyktig ledelse, omfattende elevmedvirkning, bredt samarbeid med lokalsamfunnet og gode vilkår for minoritetsgrupper.

Av Edvard Befring, juryleder for Dronning Sonjas skolepris og professor emeritus ved Universitetet i Oslo  Les hele saken