Alle innlegg av

Dag Johannes Sunde

Fagfornyelsen, udir.no

Verden er ikke delt opp i fag

_POP7634_udir_nordpolen_web– sa en elev for kort tid siden.
Vi er enige, men fortsatt tviholder vi på å dele opp skolehverdagen i en rekke fag. 14 fag i grunnskolen i alt! Det har etter hvert blitt trangt om plassen til alle fagene. Det er en kamp for hver skoletime som tilhører MITT FAG, og MINE ELEVER. Hva dette kommer av kan en lure på. For det er vel strengt tatt ikke noen enkeltlærers fag, og i hvert fall ikke noen enkeltlærers elever. Og er innholdet elevene skal lære så ulikt at vi må skille det ut i egne fag?

Hvilket fag eier temaet kroppen?

Tenk på temaet energi for eksempel, eller kroppen. Temaene har mange perspektiver og innfallsvinkler fra ulike fag. Bør ikke skolen legge til rette for at opplæringen blir helhetlig og dybderik, og ikke fragmentert og usammenhengende? Tidspunkt, forståelse og samarbeid på tvers av fag vil være avgjørende for å arbeide godt med innholdet i skolen. Dette er viktig hvis vi skal lykkes med en mer kreativ problemløsning i en stadig mer kompleks virkelighet.

Snu opp ned på timeplanen

Trenger vi i det hele tatt så mange fag på timeplanen? Kan timeplanen heller inneholde ulike temaer som elevene skal jobbe med? Så kan lærerne fylle på med sine faglige perspektiver til temaet. Altså litt omvendt av en tradisjonell timeplan. I en slik tenkning vil fag med få timer også kunne komme mer til rette. Tenk om all opplæring for eksempel inkluderte perspektiver fra kunst, musikk og bevegelse, og ikke var opptatt av hvilket fag som «eide» timen.

Tverrfaglig arbeid gir bedre forståelse

I arbeidet med å fornye fagene i skolen er innholdet i fagene det viktige, og vi jobber nå med tre tverrfaglige temaer som skal gå igjen i alle fagene. Hvorfor? Fordi når elevene jobber på tvers av fagene, får de en større forståelse av det de lærer. Enten det er om kroppen eller bærekraftig utvikling.
Dette er også et sentralt poeng i arbeid med dybdelæring. Skal elevene lære i dybden, er det viktig å kunne se sammenhenger, kunne overføre forståelse og innsikt i og mellom fag. Dette må vi tilrettelegge for, slik at elevene klarer å se de sammenhengene vi ønsker. Elevene skal forstå og kunne reflektere over det de har lært. Det er derfor viktig at elevene får vist sin kompetanse på ulike måter – det er ikke viktig i HVILKET fag dette skjer, men AT det skjer.

Vi er igang med å utvikle de nye læreplanene. I dette arbeidet vil vi legge til rette for en tematisk tenkning på tvers av fagene. Målet er at de nye læreplanene i 2020 skal gi støtte og motivasjon til å tenke helhetlig opplæring for våre fag og våre elever.

Fagfornyelsen

Estetikk i skolen

kreativHar det vakre og skjønne noe i fremtidens skole å gjøre?

Dannelsesoppdraget til skolen har alltid stått sterkt. Det sies at målet med dannelse (dannelse kommer av tyske Bildung) er at menneskets indre utvikling danner et bilde som blir et ideal å jobbe mot. Sagt på en annen måte er dannelse å utvikle en «rik og edel personlighet». En kan selvsagt føyse dette bort som pompøst og utdatert i sin formuleringer av de klassiske idealer. Likevel – hva og hvordan bør vi uttrykke hva elevene skal jobbe med for å styrke sin dannelse i et moderne samfunn?

En sentral side ved dannelse er kulturell bagasje, som musikk, kunst, dans og litteratur. Dette forstås som nødvendig ballast på elevenes dannelsesreise. Det er altså sentralt for å utvikle en helhetlig personlighet for barn og unge som skal ha sitt virke, og være en ressurs i samfunnet. De estetiske fagene musikk og kunst og håndverk, ja også norsk og mat og helse, sin egenart vil kjenne seg igjen i flere av klassiske idealer som dannelsesbegrepet omfatter. De fleste fagpersoner vil kanskje si at deres fag er et dannelsesfag. Det er et superlativ om faget som uttrykkes for å løfte fagets betydning i samfunnet. Dannelse er altså noe positivt! Samtidig har fagene som først og fremst uttrykker den estetiske delen av dannelsesbegrepet fått mindre plass i skolen.

Kanskje har det noe med hva elevene produserer i fagene å gjøre. Har ting noen verdi om man ikke umiddelbart kan se en fremtidig økonomisk gevinst? Elevene reflekterer, øver, lager og uttrykker produkter som har egenverdi. Elevene gjør, lever ut estetikk, de produserer for ettertankens del, uttrykker personlighet fordi det gir mening i seg selv, de øver for å bli bedre til å presentere noe vakkert og skjønt og personlig. Har dette noe i fremtidens skole å gjøre?

Kanskje er skjønnhet viktigere enn noen gang når vi står i en brytningstid der vi skal fornye fag for fremtiden? Hvilke rom for å utvikle elevenes indre Bildung ønsker vi å legge til rette for? Hvilke kreative rom, kulturell bagasje og muligheter vi gir elevene vil historien sannsynligvis bedømme oss på.

Det er et politisk uttalt ønske om at fagfornyelsen bedre skal inkludere estetiske uttrykksformer i morgendagens skole. Det er et løft som angår alle fag. Helhetlige dannede elever kan ikke måles etter fremtidig økonomisk gevinst alene, men også etter hvor mye skjønnhet de har produsert. Det er sikker human kapital. Den er gratis, men uvurderlig.

 

 

Fagfornyelsen

KREATIVITET I SKOLEN – på tvers av faggrenser

Gjør et søk på «kreative fag» eller «creative subjects» på Google!
… ble du overrasket over resultatet? I et fornyet læreplanverk skal begrepet kreativitet blant flere være et sentralt stikkord. Dette begrepet bør alle fag derfor ha et eieforhold til – ikke bare de fagene du fikk frem i søket ditt.

Frem mot desember 2017 skal kjerneelementgruppene jobbe med å finne frem til og beskrive det viktigste innholdet i skolefagene. Dette er et viktig arbeid for å gjøre prioriteringer slik at læreplanene i større grad kan legge til rette for elevenes dybdelæring. Det er bred enighet om at det er avgjørende at elevene lærer det viktigste. Samtidig kan det være grunn til ettertanke når vi bruker betegnelser som viktig, mest sentral, relevant osv. Det betyr i klartekst at noe annet ikke er like viktig eller sentralt. Slik må det også være når innholdet i et fag skal beskrives med noen få setninger.

Kreativ tilnærming

Nå er kreativitet blitt viktig og skal derfor prioriteres. Ikke bare fordi politikerne sier det er viktig, men fordi det kobler de ulike fag til nytenkning, innovasjon og nyskaping. Kort sagt positivt ladede ord som alle fag ønsker å omfattes av. Men, selv om alle fag bør ha en kreativ tilnærming til opplæring er det åpenbart at de praktiske og estetiske fagene intuitivt har en særlig identitet i det kreative, og at de gjerne omtales som kreative fag. Om du i innledningen av teksten søkte på «kreative fag», ville resultatet du fikk i hovedsak omfatte de praktiske og estetiske fagene. Grunnen til dette er kanskje at fagenes egenart legger opp til skapende, umiddelbare og utøvende læringsaktiviteter.

Nye innfallsvinkler

Samtidig gir kanskje ikke kreativitet som en egen størrelse mening. Det må ofte sees i sammenheng med andre mål vi ønsker å oppnå i opplæringen. En kreativ tilnærming til fagene henger gjerne sammen med tverrfaglighet og dybdelæring. Hvordan kan de ulike fagenes egenart åpne opp for nye innfallsvinkler (breddelæring) og dypere forståelse (dybdelæring) i alle fag gjennom tverrfaglige arbeidsmetoder? Eller spurt gjennom et mer konkret eksempel: Hvordan kan man lære både bredere, dypere og mer kreativt i matematikk ved hjelp av musikk? Og hvordan kan elevene bedre forstå musikk ved å bruke matematikk? Trolig kan man forstå mer av nasjonalromantikken i norskfaget ved å jobbe med kunst fra perioden i kunst og håndverksfaget og slik utvide perspektivene for begge fag. Ikke nødvendigvis i klassetimer hver for seg, men kanskje fagene norsk og kunst og håndverk i samme time sammen? Det er ikke fagene i seg selv som er viktig – det er innholdet.

Trumfkort

Det er grunn til å tro at i det man hevder noen fag er viktigere enn andre, har man mistet mange av de muligheter for tverrfaglig innsikt og dybdelæring som vi vet kan styrke elevenes helhetlige forståelse. De praktiske og estetiske fagene er blant favorittfagene til elevene. Dette vet vi blant annet på grunn av elevundersøkelsen som gjennomføres hvert år. Her ligger det et praktisk estetisk trumfkort som skolene kan bruke aktivt og som ikke bør undervurderes i fagfornyelsen. Fagene har en kreativ egenart som kan komme andre fag til gode og i større grad motivere elevene for læring i og sammen med andre fag. Dette gjør ikke disse fagene mindre selvstendig viktige av den grunn. Forskning viser blant annet, både internasjonalt og i Norge, at elever som gjør det godt i musikk og kroppsøving også gjør det bedre i andre akademiske disipliner.

Helhetlig forståelse

Et mål for fagfornyelsen må være at alle fag stimulerer til en helhetlig forståelse og kompetanse for elevene på tvers av fag og fagområder. Her er kreative metodikk, innhold og innfallsvinkler viktige motivasjonsfaktorer. Alle fag har unike egenarter som kan stimulere andre fag og gi ny innsikt, og de har ofte en annen metodiske tilnærminger som kan motivere ulike elver til mestring. Nå har vi en gylden sjanse til å fremme det viktigste i alle fag. Vi bør da strebe mot at alt dette viktige som fremmes sees i sammenheng på tvers av fag. Kreativitet har ingen faggrenser – heldigvis!