Alle innlegg av

Julia Stelzer Pettersen

Fagfornyelsen

Fra plan til rullende snøball – har dere startet arbeidet med fagfornyelsen?

Planlegging er viktig, enten du skal på ferie (gøy), pusse opp (stress) eller ta i bruk nye læreplaner i skolen (gigantisk). I oppstarten av arbeidet med fagfornyelsen, brukte vi mye tid på å planlegge og diskutere sammen. Men på et eller annet tidspunkt måtte planer bli til realitet, fra kulepunkter på lysbilder til levende, engasjerte mennesker som bretter opp ermene og setter i gang.

Det neste skrittet for fagfornyelsen

Den siste tiden har læreplangruppene delt tidlige skisser til læreplaner med det ganske land, og etter flere runder med workshops, innspillsrunder og brukertesting, er også et omriss for nye digitale læreplaner klar for teknisk utvikling. Planer blir til virkelighet – flere snøballer har begynt å rulle med god fart! I forrige uke var også tre hundre andre mennesker med både planer og oppbretta ermer samlet til dialogkonferanse om fagfornyelsen. Det store spørsmålet var hvordan fagfornyelsen skal komme et skritt videre. Hvordan skal planer bli til rullende snøballer i våre mange fylker og kommuner?

Fra scenen startet Elevorganisasjonen med å minne oss om at elevmedvirkning er en suksessfaktor for å nå ambisjonene i fagfornyelsen, og derfra fortsatte det, med innspill, samtaler og tanker fra Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Sametinget, Lektorlaget, Skolenes landsforbund, KS, universitet- og høgskolesektoren, rådgivere fra kommuner og fylkeskommuner og andre med sitt daglige virke i skolen.

Innspill fra dialogkonferansen:

«Ujevn fart» 

«Dette er vel heller en videreutvikling av Kunnskapsløftet – ikke et paradigmeskifte…»

Ta utgangspunkt i dagens situasjon

Alle har høye ambisjoner for skolen i Norge, og med ny overordnet del og de nye læreplanene vokser ambisjonene ytterligere. Det er ikke småtteri dette her, og veien kan virke lang og uoversiktlig. Da kan det være fint å huske på at fagfornyelsen ikke er noe nytt og eget. Fagfornyelsen baserer seg på innsatsen som allerede er lagt ned i Kunnskapsløftet. Det er altså ikke nødvendig å gå opp løypekartet helt på nytt, men kanskje finner vi en ny sti eller to?

I et så stort og komplekst kart som utdannings-Norge er, kan ingen forvente at alle til enhver tid befinner seg på samme sted i løypa. Slik er det med fagfornyelsen også, ingen har kommet like «langt». Noen har startet å snakke om hva ny overordnet del betyr for praksisen på skolen. Andre fordyper seg i hva dybdelæring betyr for sammenhengen i og mellom fag. Samarbeid på kryss og tvers av nivåer og funksjoner blir etablert. Mange skal forhåpentligvis benytte anledningen til å gi innspill på skisser til nye læreplaner. Uansett hva slags diskusjoner som er i gang, er det er fornuftig å ta utgangspunkt i praksis og situasjonen slik den allerede er og spørre seg «Hva fungerer bra hos oss? Hva må endres? Hvordan ønsker vi å jobbe fremover?»

Innspill fra dialogkonferansen:

«Det mangler initiativ fra skoleeiere i kommunene. Skoleeier må gå i front for å sette i gang prosessene på hver enkelt skole.»

«Arbeid med fagfornyelsen må prioriteres, og da må annet utviklingsarbeid settes til side en periode. Arbeid med fagfornyelsen er skoleutvikling i seg selv!»

«Som lærer er det viktig å engasjere seg i debatten og ta opp med skoleleder hva vi synes. Snakke med elevene og videreformidle elevstemmen.»

«Partene må prate sammen for å utfylle hverandre framfor at alle lager egne temadager.»

To år går fort

Det er fortsatt nesten to år til de nye læreplanene skal gjelde. Så hvorfor maser en rådgiver i Udir om dette i en bloggpost allerede nå? Refleksjonene fra scenen på Gardermoen minnet oss stadig om at Fagfornyelsen gjør det nødvendig å stille grunnleggende spørsmål om praksisen i dagens skoler og lærebedrifter. Slike spørsmål tar det tid å finne gode svar på. Vi som jobber på nasjonalt nivå må gjøre vårt for å være så gode vi kan i den formelle styringen, og støtte der vi kan, men i bunn og grunn handler fornyelsen av læreplanene om praksisen i klasserommet og i læretiden. Det er den felles løypa vi skal møtes i. For at vi skal lykkes må alle engasjere seg, og vi må gjøre det nå; departement, direktorat og fylkesmannsembetene, universitets- og høgskolemiljøene, Sametinget og partene i arbeidslivet, skoleeiere, skoleledere, lærere, instruktører, elever og lærlinger. Vi er mange som må ta snøballene våre – både de store og små – rulle dem ut i virkeligheten og gi dem den farten de trenger for å vokse.

Psst!