Innlegg i kategori

Fagfornyelsen

Fagfornyelsen

Oppsummering av norsk – andre innspillsrunde

Vi takker for alle konstruktive innspill som har kommet etter dette andre utkastet. Totalt fikk vi inn over 160 uttalelser som vi vil ta med oss videre i arbeidet.

Det er ganske bred enighet, spesielt i uttalelsene fra skoler og norsklærere, om at de seks kjerneelementene dekker det viktigste i faget. Samtidig er det mange som ønsker å bevare ulike faglige temaer som kjerneelementgruppa har foreslått å prioritere bort. Hvilke temaer dette er, varierer i stor grad, og det har kommet inn få konkrete forslag om hva som kan tas ut av faget i stedet. Innspillene gir dermed samlet sett ingen klare retningslinjer for å prioritere på andre måter enn det som kjerneelementgruppa har foreslått.

Innspillene til det konkrete innholdet i kjerneelementene på ulike årstrinn er mer samstemte.

  • Det er positivt med et kritisk, retorisk perspektiv på tekst, men dette bør gjelde alle slags tekster, ikke bare «hatretorikk».
  • Punktet om konsekvenser av fornorskingen av samer hører til i samfunnsfag. I norskfaget bør det være det samiske innholdet være orientert mot språket.
  • Algoritmer skal ikke være en del av norskfaget
  • Noen spesifikke fagord bør byttes ut med mer allmenne: «Troper og figurer» bør være «språklige virkemidler», og «morfologi og syntaks» bør være «grammatikk».
  • Litterært program bør ut av Vg3, og fordypningsoppgaven bør bevares.

I tillegg tyder innspillene på at mange har tolket uttrykket «språklig mangfold» som flerspråklighet og etterlyser blant annet mer fokus på talemål. Med formuleringen «språklig variasjon» mente vi alle former for variasjon, både innad i og mellom språkene, deriblant dialekter, sosiolekter og gruppespråk. Dette skal presiseres i neste versjon av kjerneelementene.

Fagfornyelsen

Oppsummering av norsk for elever med samisk som 1. språk – andre innspillsrunde

Det kom ikke så mange tilbakemeldinger til kjerneelementene i Norsk for elever med samisk som 1. språk. For denne planen var det 1. utkast som ble publisert i oktober, og den inneholdt kun kjerneelementene tilpasset 4. årstrinn. Noen reagerte på at det ikke står uttrykt at elevene skal lese tekster på både nynorsk og bokmål. Siden norsk er 2. språket for disse elevene – tenker vi i kjerneelementgruppa at dette er naturlig tidlig i opplæringsløpet. Senere skal de selvfølgelige lese og lytte til tekster på begge målformer. Noen utfordringer fremover i arbeidet med kjerneelementene blir å finne ut hvordan man kan skape rom for dybdelæring særlig på VGS, gitt det timetallet man har i faget. Dette krever prioriteringer, men også at vi ser faget i sammenheng med morsmålsfaget samisk.

Vi håper på mange gode og kritiske tilbakemeldinger i neste runde.

 

Fagfornyelsen

Oppsummering av matematikk – andre innspillsrunde

Vi fikk  120 innspill på andre utkast til kjerneelementer i matematikk. I tillegg har kjerneelementgruppen fått innspill fra spesielt utpekte ressurspersoner.

Mens innspillene i første runde i stor grad gjaldt pålegget om å inkorporere programmering i matematikkfaget, var det langt større spredning denne gangen. Vi har plukket ut noen hovedtemaer.

Kjerneelementenes nivå

Kjerneelementer er nytt i Norge, og det er ikke rart det er en viss uenighet om hvilket nivå de skal ligge på når det gjelder å beskrive innhold og spesifisere detaljer. Noen ønsker at kjerneelementene skal ligge på et svært overordnet nivå, mens andre vil ha dem mer spesifikke. Noen vil til og med ha dem mer spesifiserte enn dagens læreplaner, men siden det senere skal utarbeides nye læreplaner basert på kjerneelementene, virker dette unaturlig.

Kjerneelementenes innhold

Selv om det er en del ønsker om andre inndelinger og formuleringer, virker det gjennomgående til å være stor tilslutning til tanken bak de fem første, «overordnede» kjerneelementene:
• problemløsing og utforsking
• modellering og anvendelser
• resonnering og argumentasjon
• representasjon og kommunikasjon
• abstraksjon og generalisering

Uenigheten er større når det gjelder det siste kjerneelementet om kunnskapsområder: «Tall og tallforståelse, algebra, funksjoner og geometri». Noen mener at dette punktet bør utvides slik at hvert kunnskapsområde blir et eget kjerneelement, andre mener at dette punktet ikke hører hjemme blant kjerneelementene i det hele tatt.

Mange i den første gruppen mener at man med fordel kan dele inn kjerneelementene i to kategorier, «kjerneelementer om faget» og «kjerneelementer i faget», slik det er gjort i naturfag, mens andre foreslår en matrisestruktur som viser hvordan de overordnede elementene kommer til uttrykk i arbeidet med kunnskapsområdene.

Programmering og «algoritmisk tenkning»

Også i denne runden er det mange som kommenterer på programmeringens plass i matematikkfaget. Selv om bildet ikke er entydig, er de fleste innspillerne imot at programmering blir en del av matematikkfaget. De vanligste argumentene er at dette vil føre til større stofftrengsel og mindre tid til dybdelæring, stikk i strid med reformens intensjon, og at det er stor mangel på lærerkompetanse, spesielt i grunnskolen.

Det er også en del uklarhet rundt uttrykket «algoritmisk tenkning» siden ordet «algoritme» frembringer forskjellige assosiasjoner i ulike miljøer. Kjerneelementgruppen knytter ikke dette begrepet primært til innlæring av standardalgoritmer, men til elevenes egen utforsking og problemløsing ¬–¬ det handler om å klargjøre problemstillingen, dele den opp i mindre deler, løse hver enkelt del (gjerne gjennom gjentatte steg inntil målet er nådd), og sette sammen delene til en helhetlig løsning. En del av problemstillingene vil det være naturlig å hente fra dagens matematikkpensum, andre vil ligge nærmere dagliglivet.

Prioriteringer

Mange etterspør en klarere prioritering av fagstoffet. Kjerneelementgruppen har ikke greid å finne hele emneområder som kan gå ut av dagens læreplan, selv om enkelte momenter i planen godt kan fjernes. Dette betyr at prioriteringene består i å gi større vekt til noen områder på bekostning av andre. I planen viser dette seg først og fremst ved at fagområder som tidligere har vært egne hovedområder, nå er lagt inn under andre temaer. Det betyr ikke at man skal slutte å arbeide med disse fagområdene, men at arbeidet skal ha mindre omfang enn før. Ved å ha kjerneelementer som fokuserer på prosessen på en slik måte at elevene forstår stoffet relasjonelt (mange innfallsvinkler, utforsking, diskusjon om fremgangsmåter osv.), mener kjerneelementgruppen at elevene ikke bare vil kunne gå i dybden innenfor alle temaene, men også se dem i sammenheng med hverandre i større grad enn det som tidligere har vært tilfellet.

Kunnskapsområder

Etter programmering er statistikk/sannsynlighetsregning det kunnskapsområdet som det er størst diskusjon rundt. Mange er skeptiske til at kjerneelementgruppen har tonet ned dette fagområdet i grunnskolen, men det finnes også dem som mener at en del av grunnopplæringen i statistikk bør legges til andre fag (samfunnsfag) eller utsettes til videregående skole. Et gjennomgående argument for statistikk er demokratisk kompetanse knyttet til forståelse av tallmateriale.

Ellers virker det som om det er stor tilslutning til kjerneelementgruppens vektlegging av tallforståelse i barneskolen, mens det er litt delte meninger om når prealgebra/algebra bør komme inn. Det er også en del diskusjon om innholdet i geometriopplæringen, spesielt knyttet til konstruksjon og digitale verktøy.

Fagfornyelsen

Oppsummering av mat og helse – andre innspillsrunde

Vi takker for alle de 46 innspillene vi har fått. Totalt sett var de aller fleste positive til de fire første foreslåtte kjerneelementene, matlaging, helsefremmende kosthold, bærekraftig mathåndtering og mat og måltider som identitets- og kulturbærende, og til at den praktiske dimensjonen i faget er styrket. Samtidig var svært mange skeptiske til kjerneelementene som handlet henholdsvis om sansing og entreprenørskap.

Noen antydet at sansing burde fjernes, fordi det ikke er tid til å fordype seg teoretisk i temaet, mens andre anså at sansing allerede er en viktig og selvfølgelig del av alt arbeid med mat på skolekjøkkenet som nå kan begrepsettes i praksis. De anbefalte sansing som tema under matlaging, helsefremmende kosthold.  Det ble også nevnt at sansing er viktig sett i lys den estetiske dimensjonen i det praktiske og estetiske faget mat og helse.

Innovasjon og entreprenørskap ble også foreslått fjernet som eget kjerneelement, og isteden foreslått som tema fortrinnsvis under helsefremmende kosthold. Noen ønsket sågar å fjerne temaet totalt, fordi det var for krevende for et lite fag, mens andre var av den oppfatning at innovasjon og entreprenørskap absolutt må ha en sentral plass i faget og derved et eget kjerneelement.  Og her er vi ved noe av kjernen i innspillene vi har fått. De peker i mange retninger og det kan være vanskelig å se en tydelig retning ut over oppsummeringen så langt. Nedenfor presenteres noen av de forskjellige innspillene

For å gjøre fagets retning tydelig, og unngå at personlige holdninger som kan gå på tvers av skolens mandat får plass i faget, ble helsemyndighetenes kostråd fremmer god helse foreslått som ny formulering av kjerneelementet om helsefremmende kosthold. I dagens samfunn, hvor vi i stor grad kan velge hva vi skal spise, ble kostrådene ansett som et godt grunnlag for å velge et sunt og variert kosthold. Ingen talte imot kostrådene, men flere mente at kunnskap om råvarer som grunnlag for matlaging også måtte komme tydeligere frem i forslaget.
Det var ulike synspunkt på at temaet mattrender er foreslått inn i faget. Enkelte mente at mattrender måtte betraktes som ordinære kosthold, mens andre mente at mattrender som kommer og går, må knyttes til kritisk og systematisk refleksjon, sett i lys av kroppens behov for variert kosthold, helseforståelse, stabilitet og livsmestring.
Mange var opptatt av «mat og måltider som identitets -og kulturbærende» som et viktig kjerneelement. Noen ønsket spesielt å skrive inn og konkretisere samisk mattradisjon i dette mat og måltider som identitets- og kulturbærende. Andre derimot, oppfattet at begrep som tradisjon, håndverk og kulturell smak, åpnet for en vid tilnærming til samisk mattradisjon og ønsket å beholde samisk matkultur under kjerneelementet bærekraftig mathåndtering om mat og miljø.

Hva angikk teoretisering av faget, uttrykte noen at mat og helse er faget hvor teorisvake elever skal oppleve mestring, og at faget skal være et pustehull i skolehverdagen. På den andre siden var det også tilbakemeldinger som ønsket å trekke inn mer teoretisk lærestoff i den praktiske matlagingen, som for eksempel å se matlagingsprosesser i lys av organisk kjemi når det jobbes praktisk på skolekjøkkenet på ungdomstrinnet.

Bedre inkludering av tema som psykisk helse, dyrevelferd, budsjettering for kjøp av mat, og systematisk tilnærming til kritisk tenking ble også etterspurt. Vi tar med oss alle innspillene videre i vår avsluttende runde i utviklingen av kjerneelementer i mat og helse.

Fagfornyelsen

Oppsummering av kroppsøving– andre innspillsrunde

Etter første og andre samling hadde vi utformet syv kjerneelement som til sammen skulle dekke det vi mente var kjernen i faget. Noen elementer var utformet som statements eller «big ideas» etter inspirasjon fra blant annet Canada.

Hovedtrekkene i tilbakemeldingene har vært mindre omfang, mer konkrete formuleringer og færre element, samt økt fokus på praktisk aktivitet. Begrep som lek og øving og en viss distansering til idretten var fremhevet av mange som positivt.

I etterkant av tredje samling kunne vi presentere neste utkast i vårt forslag til kjerneelement som bestod av fire elementer:

  • bevegelseserfaringer og kroppslig læring
  • refleksjon og kritisk tenking om kropp, helse og bevegelse
  • deltaking, inkludering og samarbeid i bevegelsesaktiviteter, og
  • lek, øving og sikker ferdsel i bevegelsesaktiviteter.

Nå var ordlyden i de ulike elementene noe mer ens og alle elementene kunne lettere kobles til vurdering i faget. Vi var bevist på å bruke begreper som lek, øving og kultur samt unngå å bruke navn på utvalgte idretter og aktiviteter, men mer forsøke å beskrive ønsket oppnådd kompetanse.

Innspillene på andre utkast er i hovedtrekk positive

Mange uttrykker at de er meget fornøyd med prioriteringene så langt. Det mangler likevel ikke på forslag til forbedringer, og vi vil ta med oss alle tilbakemeldingene inn mot det siste arbeidsmøtet. Noen hovedtrekk fra innspillene på andre utkast har vi sammenfattet til slutt her i noen kulepunkter:

  • Bra med mindre fokus på tradisjonelle idrettsaktiviteter og konkurranse
  • Savnet fokus på førstehjelp
  • Bevegelsesglede, mestring og lek skal være sentralt i faget og må kanskje tydeliggjøres
  • Innsats bør synliggjøres i større grad
  • Tydeligere begrepsbruk (for eksempel bevegelseskulturer og bevegelsesaktiviteter) og ikke så akademisk språkdrakt.
  • Det er ønske om at kjerneelementene stilles i prioritert rekkefølge for å angi retning om tidsbruk.
  • Viktig at faget ikke blir teorisert
Fagfornyelsen

Oppsummering av kunst og håndverk – andre innspillsrunde

I kjerneelementgruppa for kunst og håndverk finleser vi nå alle innspill som har kommet inn, både til første og andre utkast til kjerneelementer i faget. Vi har ventet i spenning på de siste innspillene, så vi kunne gå i gang med siste runde i vår del av arbeidet med fagfornyelsen. Også denne gangen har vi fått inn mange konstruktive og nyttige innspill. Det som er den største utfordringen vår, er å finne hva som skal kuttes eller nedprioriteres. Vi har i all hovedsak fått innspill om forbedringer og tilføyelser i de 62 innspillene vi har fått.

Hvordan prioritere riktig og strengt

Vår prioritering å løfte frem arbeidet i verkstedene, har fått mange gode tilbakemeldinger også denne gangen. Men noen uttrykker en viss skepsis til om det er økonomi til dette i skole-Norge. Vi har igjen fått kritikk for at kunst og kulturhistorie får for lite plass i skissen vår. Vi må også tydeliggjøre hva vi vil ha frem om elevenes opplevelse og mulighet til å uttrykke seg gjennom faget. Vi skal jobbe på spreng med å formulere alt dette i det endelige utkastet.

Det gjenstår også en del arbeid for å sikre at det samiske innholdet i planen blir godt ivaretatt. Viktigheten av at alle elever i Norge bør ha kunnskaper om duodji, samisk kunst og kultur, blir understrekes av flere. Men vi må også åpne for inspirasjon fra andre kulturer, som er en naturlig del av landet vårt.

Arbeidet med fagfornyelsen er spennende og utfordrende. Det er mange hensyn å ta og viktige avgjørelser å treffe. Noe av det viktigste blir å prioritere riktig og strengt innenfor rammene for faget i grunnskolen, og å se fremover. Arbeidet har betydning for elevene våre mange år fremover i tid. Vi i kjerneelementgruppa er ydmyke deltakere i denne prosessen og vi hadde ikke kommet så langt uten den gode hjelpen fra alle som har sendt inn innspill underveis. Vi ruster oss nå for siste innspurt, før vi sender stafettpinnen videre til de som skal jobbe videre med fagplaner og kompetansemål.

Fagfornyelsen

Oppsummering av KRLE / RE – andre innspillsrunde

Vi har igjen fått en rekke tilbakemeldinger fra skoler, universiteter, organisasjoner og enkeltpersoner som er til stor nytte for oss i arbeidet med kjerneelementene. Det har også være noen tilløp til offentlig debatt om dette som vi har merket oss. Dessuten har vi fått en del innspill fra lærere som er i en referansegruppe.

Flertallet mener vi er på rett vei

Mange synes det nye utkastet inneholder en rekke forbedringer og det er knapt noen som uttrykker at vi går i helt feil retning. Det er viktig for oss. Når det gjelder hvilke kjerneelementer som er viktigst, er det ikke overraskende at flere ulike syn kommer fram.

Mange mener at kunnskapselementene er for utydelige og at forholdet til fagets etablerte temaområder er uklart. Når dette kobles sammen med spørsmål om prioriteringer og progresjon, ser vi at det er mer å gjøre, men vi aner også at noen ønsker et detaljnivå som først kan bli tydelig i selve læreplanen. En del oppfatter vårt forslag om eksemplarisk undervisning som uklart. Det samme gjelder det vi hittil har sagt om progresjon og det hevdes av flere at utkastet fortsatt er for akademisk i språkbruken. Det finnes også en del innvendinger mot vår vektlegging av kritisk tenkning, som er blitt oppfattet som religionskritikk. Det var ikke meningen, men er til ettertanke når det gjelder formuleringer.

Vi har fått tydelige innvendinger som peker på at det fortsatt mangler en klargjøring av hva som er dette fagets spesielle rolle når det gjelder formidling av og forståelse for kulturarven. De som tar opp dette er særlig opptatt av at kristendommens plass i dette bildet ikke er i samsvar med lovverk og overordnet del. Det finnes andre som peker på det samme når det gjelder humanismen. Andre er mer tilfredse med våre forslag.
Uansett er dette viktig å arbeide mer med i siste fase. Det kan også se ut som om noen oppfatter utkastet vårt slik at vi ikke er så opptatt av at faget skal gi forståelse for at religioner og livssyn er uttrykk for menneskers personlige tro, og livsmening. I så fall har vi ikke klart å formidle det vi har ønsket og må se på formuleringene på nytt.

Når det gjelder forholdet til tverrgående tema, grunnleggende ferdigheter og overordnet del har vi fått en rekke konstruktive innspill, men også mye ros.

Fagfornyelsen

Hjelp – nå må vi prioritere

bilde_blogg_prioritere

Mange har ønsker om hva som skal inn i læreplanene, men det er faktisk ikke plass til alt. Nå har vi laget et forslag til prioritering. Hva synes du? Kom med dine innspill!

I arbeidet med å fornye fagene i skolen, har 15 faggrupper jobbet med å se på hva som skal være det viktigste elevene skal lære. I september delte vi de aller første skissene til kjerneelementer. Vi fikk inn 1200 innspill, og mange kom med forslag til temaer som må være med. Det kom ikke like mange innspill til hva som ikke skal være en del av fagene. Les hele saken

Fagfornyelsen, udir.no

Vi har oppsummert innspillene!

_POP4726_udir_maridalen«Hva skal være det viktigste i fagene?» spurte vi – og fikk inn 1200 svar. Nå har vi lest gjennom og startet refleksjonen rundt innspillene vi har fått.

Vi er veldig takknemlige for alle tilbakemeldingene og dette er til stor hjelp for oss. Denne uka har vi hatt en samling der innspillene vi har fått har vært et viktig bidrag for det videre arbeidet. Vi har fått tilbakemeldinger som viser at vi er på rett vei og synspunkter på ting vi må jobbe mer med.

Under har noen av faggruppene oppsummert tendensen i innspillene vi har fått inn. God lesing! Les hele saken