Innlegg i kategori

Teknologi

Teknologi, udir.no

Fremtidens klasserom – læringslaber for økt digital kompetanse

Notodden               (Foto: Stian Kristoffer Sande/HSN)
Tenk deg et rom fylt med utstyr for programmering, Virtual Reality (VR), dataspill, og utstyr for musikk- og videoproduksjon, hvor målet er å styrke den digitale kompetansen hos studenter, fagansatte og lærere, og elever og barn i barnehage. Det finnes et nettverk av slike rom i europeiske land, inkludert Norge, og Utdanningsdirektoratet (ved tidligere IKT-senteret) fungerer som sparringpartnere og rådgivere. Siste skudd på stammen er DigTek Lab på Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Notodden – og åpningen av dette rommet har vi gledet oss til 

DigTekLab inneholder ulike soner, i et hjørne er det for eksempel skaperverksted, hvor man kombinerere digital teknologi med fysiske objekter. I andre soner kan man jobbe med presentasjoner og gruppeprosesser, eller skape innhold med video eller musikk. Men det er likevel ikke utstyret som står i sentrum. DigTekLab skal ifølge prosjektleder Elin Bøen være en arena for utforskning, læring, skaping og kritisk tenkning når det gjelder teknologi og læring.  

– Utvikling av læringsprosesser og læringsmetoder er viktigere enn dingsene som finnes i rommet, og DigTekLab er tenkt å være i en permanent betatilstand, og aldri bli helt ferdig, sa Bøen videre, under åpningen av DigTekLab.  

DigTekLab er en del av Nettverket Future Classroom Lab (FCL) som koordineres internasjonalt av European Schoolnet (EUN). Og i mars skal det være nettverkssamling for lærerutdannere fra hele landet, og Utdanningsdirektoratet satser framover på ulike samarbeidsprosjekter med fagansatte og studenter i DigTekLab. 

Hva skal vi med læringslaber på lærerutdanningene?  

Utviklingen av nyutdannede læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse er viktig for å styrke elevenes læringsutbytte, sørge for bedre læringsstrategier og å gi elever tilpasset opplæring. 

En rapport fra NIFU i 2013 viste at de fleste lærerutdanningene i Norge jobbet gjennomgående for usystematisk med studenters profesjonsfaglige digital kompetanse. Uten denne kompetansen vil nyutdannede lærere ikke være i stand til å gi elevene digitale ferdigheter, eller bruke teknologi i klasserommet kreativt og kritisk. Rapporten pekte på at mye stod og falt på lokale ildsjeler, og at kompetansen hos faglige ansatte var svært varierende. Mye av dette er sant også i dag, men flere lærerutdanninger har tatt interessante grep for å endre utviklingen. Slike læringslaber kan være med på å styrke denne kompetansen hos nyutdannede lærere.  

Flere læringslaber på universiteter og høyskoler 

Enkelte skoler og skoleeiere har de siste årene latt seg inspirere, og etter hvert har også lærerutdanningsinstitusjoner begynt å utvikle sine egne læringslaber, hvor målene som oftest er formulert rundt å utvikle lærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse, og bidra til en helhetlig tankegang rundt pedagogikk, didaktikk, og utforming av undervisningsrom. Norges arktiske universitet har hatt sin satsning Futurelab i drift i noen år, og Universitetet i Stavanger åpnet i oktober 2017 sin lab Didaktisk digitalt verksted. Det foreligger også prosjekter og planer på NTNU og Universitetet i Agder. Det er unikt for Norge at vi har flere læringslaber knyttet til lærerutdanningsinstitusjoner, så her skiller vi oss positivt ut i europeisk sammenheng.  

Det er ingen grunn til å vente seg mirakler fra læringslabene som etableres hos lærerutdanningene. Risikoen for at labene blir kostbare rom som ikke får en ordentlig forankring hos studenter og fagansatte er selvfølgelig til stede. Men initiativene kommer ikke fra et vakuum. Institusjonenes ledelse er vanligvis tett på prosessen, og læringslaber kan være en viktig del av institusjonenes strategi. Der man får koblinger til lokalsamfunnet, som for eksempel den planlagte kodeklubben som skal ha tilhold i DigTekLab, bør sjansen være desto større for å lykkes.  

Syntes du læringslaber på lærerutdanninger hørtes spennende ut? Følg med her på bloggen og på udir.no for forslag til ny metodikk, rammeverk og eksempler på slike laber rundt om i landet – og verden.  

IT - tjenester, Teknologi

Hvordan jobbe med algoritmisk tankegang og programmering i skolen?

blogg_skole

Denne uken står elevene Celine og Stella fra Hundsund ungdomsskole på en scene foran 1000 deltakere på seminaret Nordic@bett. Bettshow i London er antagelig den arenaen i verden som samler flest norske og nordiske skolefolk med teknologi-interesse. Årets tema er  algoritmisk tankegang og programmering, noe denne skolen jobber helhetlig med i sin undervisning.

Programmering er problemløsing

På Hundsund ungdomsskole tilbyr de programmering på alle tre trinn og lar alle elever på skolen få helt grunnleggende innføring i programmering.

– Alle elever deltar på flere kodedager i året. For oss  er det helt naturlig  å lære i helt digitalt klasserom. Vi går på en framtidsretta skole som forbereder oss for framtiden, der vi gjennom koding og annen læring lærer oss nye former for problemløsning, sier Stella Figueirado Kirkvaag, en av elevene som skal presentere under Nordic@Bett i dag. Hun legger til:

– Denne måten å jobbe på skaper kreativitet og variasjon fordi det er så mange måter å løse en oppgave på. Dette igjen fører til motivasjon hos oss elever.

– Å trene elevenes kreative evner og ferdigheter som problemløsere er viktig for oss. Det trenes ikke bare i valgfaget programmering, men også i mange andre sammenhenger, både i fagene og i tverrfaglige prosjekter. I år har 80 elever valgt valgfaget programmering, legger rektor Hans-Marius Christensen til.

Men hva er algoritmisk tankegang?

– Vi lærer ikke bare å løse problemer, men å tenke kritisk og å være kildekritiske. Vi lærer om hvordan vi  tar i mot informasjon man leser på nettet – i alle fag – om nettvett. Og så lærer vi oss om hvordan og når vi bruker nettbrettene våre, slik at vi ikke blir distrahert selv eller distraherer andre i klassen, sier elev Celine Beckstrøm.

Algoritmisk tankegang er et sett med konsepter og fremgangsmåter knyttet fra et problem til man har funnet en løsning. I dette ligger å bryte ned problemet i løsbare delproblemer, generalisere problemer, modellere løsninger og finne stegene man må igjennom for å komme til en endelig løsning. Begrepet algoritmisk tankegang er hentet fra det engelske «computational thinking» og ble først brukt av Seymour Papert i boka «Mindstorms: Children, computers, and powerful ideas» fra 1980.

Slik kan du komme i gang med programmering i din undervisning

For å komme i gang med programmering i undervisningen, anbefaler han andre å rekruttere en eller flere nysgjerrige lærere;

– For det er lurt å kunne dele dette med noen, sende de på et kurs eller to sammen og gi de litt tid til å «leke» med programmering. De kan utforske Scratch, gjøre seg kjent med Swift Playgrounds eller leke med Legos kodeverktøy. Når man er flere om slike nysatsinger, er ikke terskelen for å komme i gang så stor, forklarer han.

Lær mer om algoritmisk tankegang og programmering

  • Foreløpig har vi i direktoratet utviklet en serie gratis, nettbaserte kurs for lærere som ønsker å komme i gang med programmering i undervisningen sin. Vi har foreløpig 6 kurs for lærere i valgfag programmering.
  • I tillegg har vi utviklet en kompetansepakke om programmering på Iktplan.no for skoler som ønsker å satse på dette innenfor gjeldende læreplaner.
  • Stadig flere Universiteter og høgskoler tilbyr også videreutdanning i programmering for lærere.
  • Les den nye rapporten  «Algoritmebasert tenkning og programmering i nordiske skoler«. Rapporten er bestilt av styringsgruppen for Nordic@BETT og er produsert av Italian National Research Council, Institute for Educational Technology og Europan Schoolnet. Rapporten gir en oversikt over og status for algoritmebasert tenking, koding og programmering i Norden.
Teknologi

Teknologi og programmering for alle!

En elev på yrkesfagslinja skrur på en krets

I rapporten «Teknologi og programmering for alle» anbefaler en ekspertgruppe å opprette et nytt obligatorisk teknologifag i grunnskolen. Vi har invitert ekspertgruppen til å forklare hvorfor her på bloggen.

Det er vi i Utdanningsdirektoratet som har bestilt rapporten. Nå er den en del av kunnskapsgrunnlaget om hvilken kompetanse fremtidens elever skal ha innenfor teknologi og teknologirelaterte emner.


Les hele saken