Innlegg i kategori

udir.no

udir.no

Hva vet vi om «vippe-kidsa» – de som står i fare for å falle fra?

Vi hører mye om de som er utenfor opplæring og arbeid, og det er kjempeviktig å følge opp disse.  Men hva med de som står på vippen, de som står i fare for å falle fra? Disse hører vi ikke like mye om.

«Vippe-kidsa» er imidlertid et tema i Marte Spurkland sin bok Klassen.

I et innlegg i VG skrev hun:

«I fortellingene om hvem vi er (og vil være) som samfunn må «vippe-kidsa» med. Om de vipper rett eller gal vei angår oss alle.»

– Marte Spurkland, VG 22.10.17

I et utdanningsperspektiv kan vi si at det er to typer utsatte barn og unge – de som har falt ut av skole/jobb som vi jobber med å få inn igjen, og de som står i fare for å falle fra. Jeg skal nå si litt om hva vi vet om den sistnevnte gruppa, de vi her kaller «vippe-kidsa».

Fraværet til «vippe-kidsa»

Hvis vi ser på fravær i videregående, er det ungdommer som hun lengst til høyre (se bilde lengre ned) vi tenker på når vi snakker om «vippe-kidsa». La oss kalle henne Tale.

Tale er en del av gruppa med det 10 prosent høyeste fraværet. Hun er borte flere uker og titalls timer i året. Kommer hun til å gjennomføre videregående? Denne bekymringen var av de viktigste grunnene til at fraværsgrensen ble innført høsten 2016.

Median timer fravær, fra det ti prosent laveste til det ti prosent høyeste fraværet. 2017-18.

Hvis vi gjør Tale og de andre ungdommene om til søyler, som vi som jobber med statistikk ofte gjør, så ser vi at fraværet har gått ned, også for de med det 10 prosent høyeste fraværet.

Gruppen Tale representerer hadde en nedgang i fraværet på 12 timer etter fraværsgrensen ble innført. Det er en nedgang på 22 prosent. Fraværet gikk ned for alle grupper, men det er spesielt de med høyest fravær fraværsgrensen har søkt å nå.

Median timer fravær, fra det ti prosent laveste til det ti prosent høyeste fraværet. 2015-16 til 2017-18.

 

Så kunne vi stoppet der. Dette er jo kjempebra! Disse elevene hadde 22 prosent høyere fravær før fraværsgrensen enn etter. Suksess! Men, da er det viktig at vi som jobber med statistikk ikke bare slår oss til ro med det, men sjekker ut flere kilder til kunnskap.

For det at fraværet går så kraftig ned, det kan jo være fordi elevene med høyt fravær nå mister vurderingsgrunnlaget i så mange fag at de slutter i istedenfor? At de ikke er med i den lilla søylen i det hele tatt?

Er det flere elever som slutter?

Nei, tvert imot. Vi har sett en jevn nedgang i andelen som slutter i løpet av året de siste årene.

Andelen som har sluttet i løpet av året. 2013-14 til 2017-18

 

Det er også stadig færre ungdommer som står uten og utenfor videregående opplæring. 15 prosent av ungdommer i alderen 16 til 25 er verken i eller har bestått videregående opplæring. Det er en nedgang på 2,2 prosentpoeng siden 2013. Vi har heller aldri målt høyere gjennomføring i videregående enn nå. 74,5 prosent av 2012-kullet har gjennomført videregående i løpet av fem år. Dette er en økning på 1,5 prosentpoeng fra året før. Det er også færre ungdommer som blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten fordi de ikke er i arbeid eller opplæring. Det er om lag 1000 færre ungdommer i juni i år enn det var i juni i fjor.

Hva med karakterer – er det flere som ikke får vurdering i fag?

Nei, også her ser vi en liten nedgang de siste årene. Tall fra 2017-18 viser at 3 prosent av elever mangler vurderingsgrunnlag i minst ett fag.

Andelen elever uten vurderingsgrunnlag (IV) i minst ett fag. 2015-16 til 2017-18

 

Tilbake til Tale. Hun vi er redd ikke vil fullføre. En av «vippe-kidsa» som Spurkland kaller dem. Vi vet altså at fraværet går kraftig ned, også for de som har så høyt fravær som Tale. Flere gjennomfører, færre slutter, færre står uten standpunktvurdering og det er færre som står utenfor opplæring og arbeid. Mange piler peker i riktig retning med andre ord.

Men hva hvis Tale vil bli snekker? Da trenger hun en læreplass. Det å stå på vent er en mulig tredje form for utenforskap. Hva vet vi om hva som skal til for at Tale skal få læreplass?

Hva vet vi om sjansene for å få læreplass?

Jo, vi vet at ungdommene som får læreplass i gjennomsnitt har 6,8 flere karakterpoeng og 3,6 prosentpoeng mindre fravær enn de som ikke får læreplass.

Når vi vet at fravær har betydning for ungdommers muligheter for å få læreplass, er det gledelig å se at fraværet på yrkesfag har blitt betraktelig lavere de siste årene, og nå er lavere enn fraværet på studieforberedende utdanningsprogram. Vi vet også at karakterene til elever i videregående blir gradvis bedre.

 

Fortsatt står 3 av 10 uten læreplass – hvorfor det?

Vi vet at det er flere søkere, men er de egentlig ikke kvalifiserte? Eller har vi for få læreplasser? Temaet for Utdanningsspeilet 2018 – Utdanningsdirektoratets årlige statistikkpublikasjon – skal være yrkesfag. Vi skal blant annet jobbe videre med å forstå hvorfor disse ungdommene ikke får læreplass.

udir.no

Fortell oss hva du mener om seksualundervisningen i skolen

Seksualitet, grensesetting og kropp er temaer som dekkes i flere fag, men vi vet lite om hvordan skolene legger opp undervisningen. Hvordan er egentlig kvaliteten på seksualundervisning?

Sammen med Helsedirektoratet skal vi nå kartlegge omfanget og kvaliteten på seksualundervisningen i skolen. Vi skal undersøke:

  • om seksualundervisning oppfyller målene for undervisningen?
  • hva som avgjør om seksualundervisning gjennomføres i tråd med læreplanene, nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten?
  • om lærere og helsepersonell i skolehelsetjenesten har den nødvendige kompetansen?
  • hvilke tiltak som bør iverksettes for å forbedre seksualundervisning?

Hva blir viktig i seksualundervisningen?

Basert på det som kommer frem i kartlegging, skal vi foreslå anbefalinger som kan styrke seksualundervisning i skolen.
Vi har invitert alle grunnskoler i Norge til å delta i undersøkelsen.
Hvis skolen din ikke har mottatt informasjon om undersøkelsen – ta kontakt med Kantar TNS: roar.hind@kantar.com.

Vi er interessert i å høre dine erfaringer fra skolehverdagen!

Eksamen, udir.no

Til deg som skal ta eksamen

Nå er det like før du skal ta eksamen, og vi vet at du kan ha mange sommerfugler i magen! Dette blir en viktig dag for deg og framtiden din, om du går på 10. trinn eller på videregående.

På eksamensdagen skal du vise kompetansen du har i faget. Det vil rett og slett si at det du har lært gjennom hele skoleløpet skal du vise under eksamen. Det kan høres ganske så omfattende ut, men har du sjekket kompetansemålene i læreplanen underveis i opplæringen, så er du på rett vei. For eksamensoppgavene tar nemlig utgangspunkt i disse kompetansemålene.

Har ditt fag forberedelsesdag?

Det er viktig at du tar deg god tid til å jobbe med forberedelsesmateriellet du får på skolen, kl. 0900, dagen før eksamen. Du skal få veiledning på skolen, og bruk den for alt det er verdt! Men vær også klar over at veiledning er veiledning, og ikke opplæring. Bruk tiden på å finne ekstra informasjon om temaer som du finner nyttig og som du kan bruke for å løse eksamensoppgaven. Om du ikke har forberedelsesdag med utlevert materiell, så er det bestandig en god ide å ta en siste sjekk på kompetansemålene og i eksamensveiledningen.

Bruk hjelpemidler

På eksamensdagen har du lov til å ta med hjelpemidler som har vært en del av opplæringen du har hatt i faget. Gode hjelpemidler kan for eksempel være dine notater, ordbøker, vurderinger fra lærere og annet undervisningsmateriale. Ha rett og slett et godt system i hjelpemidlene du tar med deg eller har tilgang til, slik at du lett finner fram på eksamensdagen.

I år kan du bruke noen nettsider under eksamen. Sjekk oversikten over de nettstedene som gjelder på din skole. Du kan be læreren om å få listen over de nettstedene som dere kan bruke.

Ikke tro at hjelpemidler alene bidrar til at du svarer godt for deg. Derfor er det heller ikke noe poeng å ta med en trillebår lastet med bøker! Det tar mye tid å finne fram i bøker som du ikke kjenner så godt. Det er nok noen som tror at svaret på oppgaven finnes på Wiki eller andre nettsteder, men det er ikke slik eksamensoppgavene er laget.

Eksamen er mer enn fakta

Fakta er viktig, men det er også viktig at du tenker sjøl! Når du svarer på en eksamensoppgave viser du din evne til å løse oppgaver og bredden i kompetansen din. Noen typer oppgaver ber deg om å drøfte og diskutere et tema. Da får du vise din evne til selvstendig tenking. Slik blir du en god medarbeider i arbeidslivet som du etter hvert skal inn i.

Bruk kilder

Det er en god ide å bruke kilder i svaret ditt, men da må du også vise hvor du fant teksten. Dette setter enhver sensor pris på. Hvis du bruker andres tekster, helt eller delvis, uten å oppgi kilder regnes det som uselvstendig bruk og du får lavere karakter. Og det vil du vel ikke?

Det er ikke mange elever som jukser på eksamen. Og for de elevene som blir tatt i juks, får det store konsekvenser. Den eleven mister både standpunktkarakter og retten til å ta eksamen neste år.

Møt opp i god tid og på rett sted

Det er klart at du må være våken og konsentrert på eksamensdagen, men vi sier det likevel. En god natts søvn og en god frokost er viktig. Dagen før eksamen sjekker du hvor du skal møte. Da blir det ikke noe ekstra stress. Det kan hende at du skal møte andre steder enn der du har klasserommet ditt. Gjør litt ekstra ut av matpakken akkurat denne dagen, og ta med godt med drikke.

Sommer, sommer, sommer

Vi ønsker deg lykke til med eksamen, enten du skal opp i én eksamen eller flere, om du skal ha sentralt gitt eksamen eller lokalt gitt, eller begge deler. I løpet av sommeren får du ditt vitnemål, avhengig av hvilket trinn du går på. Du er snart i mål! Det er snart sommer!

udir.no

Realfagskommuner motiverer!

Jeg synes det er bra at vår kommune er en realfagskommune, og at vi er en realfagsskole (…) Det oppleves som nyttig, også i klasserommet og er midt i det vi holder på med. –  Realfagslærer.

Etableringen av realfagskommuner er et av hovedtiltakene i strategien «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019)».

I dag har vi 69 Realfagskommuner i Norge – og både barnehager og grunnskoler er med.

Hvordan har arbeidet i realfagskommuner fungert så langt?

En følgeevaluering av Rambøll viser at Realfagskommuner er godt mottatt i norske barnehager og skoler. Felles for alle er at de har etablert lærende nettverk med faglig støtte og inspirasjon fra UH-sektoren. De fleste benytter faglige ressurser fra nasjonale sentre og mange av deres ansatte deltar i videreutdanning i realfag.

Hva synes barnehagene om å jobbe med realfag på denne måten?

Ledere og ansatte i barnehagene vurderer utbytte av å delta i realfagskommunetiltaket høyere enn skoleledere og lærere. En del barnehager har ikke arbeidet med utviklingsarbeid innenfor realfag tidligere:
Det er helt tydelig at vi har en større motivasjon for realfag blant de ansatte nå, fordi vi har satt fokus på det. – Barnehagelærer

At evalueringen viser at ansatte i barnehagene på alle nivåer er svært positive til å jobbe med realfag er gledelig. Det betyr at vi har truffet et stort behov.

Realfagsnettverk er nyttig

Evalueringen viser at realfagsnettverk, som er et av hovedgrepene i tiltaket, er vurdert som nyttig av dem som har deltatt. Nettverkene har bidratt til kompetanseheving og gitt inspirasjon. Mange lærere har fått og delt gode tips og opplegg, som igjen har ført til engasjement og nye tilnærminger i måten å formidle realfag på – både i barnehagen og i skolen.
Vår skole inngår som en del av en større helhet i nettverkssamarbeidet. Det bidrar til både kompetanseheving og kompetansespredning på alle skolene som deltar. Skoleleder

Realfagsløyper.no kommer i april 2018

Evalueringen viser at det fortsatt er behov for kompetanseutvikling i realfag innenfor spesifikke områder, blant andre overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, for elever som presterer lavt, og for elever med høyt læringspotensial. I april 2018 kommer nettstedet Realfagsløyper.no, som består av flere kompetansepakker der disse områdene er tematisert – og som kan brukes i det lokale utviklingsarbeidet.

Følg med videre om hva som skjer i realfagsstrategien

Sitatene i bloggen er hentet fra Rambølls «Følgeevaluering av Realfagskommuner» Sluttrapport 2018 

 

udir.no

Seksualitet på timeplanen – skolen ut av komfortsonen

«Ja, det er jo slik at … he, he, eh, når dere kommer i puberteten så eh, skjer det ting …»

Vi får mange innspill fra ungdomsskoleelever som ønsker seg en annerledes og mer relevant seksualundervisning i skolen. Elever gremmes over lærere som motvillig er satt til å undervise elevene sine om seksualitet. Skal vi tro elevene, er det mer vanlig med knisende lærere enn knisende ungdomsskoleelever.

Vi synes det er veldig bra at elevene er interessert i, og ser verdien av, god seksualundervisning. Men hvis det er slik at vi bommer med seksualundervisning i skolen – hva gjør vi med det?

Hvordan er egentlig kvaliteten på seksualundervisning?

Seksualundervisning er et tema som dekkes i flere fag gjennom hele grunnskolen, men hvordan opplæringen gjennomføres bestemmer skolene selv. Vi vet derfor lite om hvordan skolene legger opp undervisningen.

Sammen med Helsedirektoratet skal vi nå kartlegge omfanget og kvaliteten på undervisningen. I løpet av våren skal elever, lærere, skoleledere og helsesøstre intervjues for å undersøke:

• om seksualundervisning i grunnskolen oppfyller målene for undervisningen?
• hva som avgjør om seksualundervisning gjennomføres i tråd med læreplanene, nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten og andre ressurser?
• om lærere og helsepersonell i skolehelsetjenesten har den nødvendige kompetansen?
• hvilke tiltak som bør iverksettes for å forbedre seksualundervisning?

Vi inviterer alle grunnskoler i Norge til å delta i undersøkelsen, og håper så mange som mulig kan dele sine erfaringer fra skolehverdagen. Alle skoler vil få tilsendt undersøkelsen per e-post i april.

Hva blir viktig i seksualundervisningen?

Seksualundervisning handler om mer enn graviditet, prevensjon og kjønnssykdommer. Spørsmål om grensesetting, kropp og identitet er opplagt en del av faget. Undervisningen skal også inkludere den positive seksualiteten, lyst og gi rom for nysgjerrighet. Elevene skal kunne stille spørsmål og få gode svar i alle fag. De skal ikke oppleve at lærerne er flaue og kvier seg for å undervise i temaer som angår seksualitet.

Vi må tørre å møte elevene med de spørsmålene de har til seksualitet, grensesetting og kjønnsidentitet Hvis ikke skolen tar denne utfordringen, finner barn og unge ut av det andre steder – steder hvor informasjonen ikke nødvendigvis er like velfundert og kvalitetssikret som i skolen.

Basert på det som kommer frem i vårens kartlegging, skal det utarbeides anbefalinger til tiltak for å styrke seksualundervisning i skolen. Vi håper og tror at anbefalingene fra undersøkelsen blir relevante for arbeidet med læreplanarbeidet som starter til høsten.

Vi følger spent med på fortsettelsen …

 

Av:
Marianne Løken – Marianne sitter i styringsgruppa for kartleggingen av seksualitetsundervisning i skolen.
Dag Johannes Sunde – Dag Johannes jobber blant annet med fornyelsen av fagene i skolen.
Teknologi, udir.no

Fremtidens klasserom – læringslaber for økt digital kompetanse

Notodden               (Foto: Stian Kristoffer Sande/HSN)
Tenk deg et rom fylt med utstyr for programmering, Virtual Reality (VR), dataspill, og utstyr for musikk- og videoproduksjon, hvor målet er å styrke den digitale kompetansen hos studenter, fagansatte og lærere, og elever og barn i barnehage. Det finnes et nettverk av slike rom i europeiske land, inkludert Norge, og Utdanningsdirektoratet (ved tidligere IKT-senteret) fungerer som sparringpartnere og rådgivere. Siste skudd på stammen er DigTek Lab på Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Notodden – og åpningen av dette rommet har vi gledet oss til 

DigTekLab inneholder ulike soner, i et hjørne er det for eksempel skaperverksted, hvor man kombinerere digital teknologi med fysiske objekter. I andre soner kan man jobbe med presentasjoner og gruppeprosesser, eller skape innhold med video eller musikk. Men det er likevel ikke utstyret som står i sentrum. DigTekLab skal ifølge prosjektleder Elin Bøen være en arena for utforskning, læring, skaping og kritisk tenkning når det gjelder teknologi og læring.  

– Utvikling av læringsprosesser og læringsmetoder er viktigere enn dingsene som finnes i rommet, og DigTekLab er tenkt å være i en permanent betatilstand, og aldri bli helt ferdig, sa Bøen videre, under åpningen av DigTekLab.  

DigTekLab er en del av Nettverket Future Classroom Lab (FCL) som koordineres internasjonalt av European Schoolnet (EUN). Og i mars skal det være nettverkssamling for lærerutdannere fra hele landet, og Utdanningsdirektoratet satser framover på ulike samarbeidsprosjekter med fagansatte og studenter i DigTekLab. 

Hva skal vi med læringslaber på lærerutdanningene?  

Utviklingen av nyutdannede læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse er viktig for å styrke elevenes læringsutbytte, sørge for bedre læringsstrategier og å gi elever tilpasset opplæring. 

En rapport fra NIFU i 2013 viste at de fleste lærerutdanningene i Norge jobbet gjennomgående for usystematisk med studenters profesjonsfaglige digital kompetanse. Uten denne kompetansen vil nyutdannede lærere ikke være i stand til å gi elevene digitale ferdigheter, eller bruke teknologi i klasserommet kreativt og kritisk. Rapporten pekte på at mye stod og falt på lokale ildsjeler, og at kompetansen hos faglige ansatte var svært varierende. Mye av dette er sant også i dag, men flere lærerutdanninger har tatt interessante grep for å endre utviklingen. Slike læringslaber kan være med på å styrke denne kompetansen hos nyutdannede lærere.  

Flere læringslaber på universiteter og høyskoler 

Enkelte skoler og skoleeiere har de siste årene latt seg inspirere, og etter hvert har også lærerutdanningsinstitusjoner begynt å utvikle sine egne læringslaber, hvor målene som oftest er formulert rundt å utvikle lærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse, og bidra til en helhetlig tankegang rundt pedagogikk, didaktikk, og utforming av undervisningsrom. Norges arktiske universitet har hatt sin satsning Futurelab i drift i noen år, og Universitetet i Stavanger åpnet i oktober 2017 sin lab Didaktisk digitalt verksted. Det foreligger også prosjekter og planer på NTNU og Universitetet i Agder. Det er unikt for Norge at vi har flere læringslaber knyttet til lærerutdanningsinstitusjoner, så her skiller vi oss positivt ut i europeisk sammenheng.  

Det er ingen grunn til å vente seg mirakler fra læringslabene som etableres hos lærerutdanningene. Risikoen for at labene blir kostbare rom som ikke får en ordentlig forankring hos studenter og fagansatte er selvfølgelig til stede. Men initiativene kommer ikke fra et vakuum. Institusjonenes ledelse er vanligvis tett på prosessen, og læringslaber kan være en viktig del av institusjonenes strategi. Der man får koblinger til lokalsamfunnet, som for eksempel den planlagte kodeklubben som skal ha tilhold i DigTekLab, bør sjansen være desto større for å lykkes.  

Syntes du læringslaber på lærerutdanninger hørtes spennende ut? Følg med her på bloggen og på udir.no for forslag til ny metodikk, rammeverk og eksempler på slike laber rundt om i landet – og verden.  

Fagfornyelsen, udir.no

Verden er ikke delt opp i fag

_POP7634_udir_nordpolen_web– sa en elev for kort tid siden.
Vi er enige, men fortsatt tviholder vi på å dele opp skolehverdagen i en rekke fag. 14 fag i grunnskolen i alt! Det har etter hvert blitt trangt om plassen til alle fagene. Det er en kamp for hver skoletime som tilhører MITT FAG, og MINE ELEVER. Hva dette kommer av kan en lure på. For det er vel strengt tatt ikke noen enkeltlærers fag, og i hvert fall ikke noen enkeltlærers elever. Og er innholdet elevene skal lære så ulikt at vi må skille det ut i egne fag?

Hvilket fag eier temaet kroppen?

Tenk på temaet energi for eksempel, eller kroppen. Temaene har mange perspektiver og innfallsvinkler fra ulike fag. Bør ikke skolen legge til rette for at opplæringen blir helhetlig og dybderik, og ikke fragmentert og usammenhengende? Tidspunkt, forståelse og samarbeid på tvers av fag vil være avgjørende for å arbeide godt med innholdet i skolen. Dette er viktig hvis vi skal lykkes med en mer kreativ problemløsning i en stadig mer kompleks virkelighet.

Snu opp ned på timeplanen

Trenger vi i det hele tatt så mange fag på timeplanen? Kan timeplanen heller inneholde ulike temaer som elevene skal jobbe med? Så kan lærerne fylle på med sine faglige perspektiver til temaet. Altså litt omvendt av en tradisjonell timeplan. I en slik tenkning vil fag med få timer også kunne komme mer til rette. Tenk om all opplæring for eksempel inkluderte perspektiver fra kunst, musikk og bevegelse, og ikke var opptatt av hvilket fag som «eide» timen.

Tverrfaglig arbeid gir bedre forståelse

I arbeidet med å fornye fagene i skolen er innholdet i fagene det viktige, og vi jobber nå med tre tverrfaglige temaer som skal gå igjen i alle fagene. Hvorfor? Fordi når elevene jobber på tvers av fagene, får de en større forståelse av det de lærer. Enten det er om kroppen eller bærekraftig utvikling.
Dette er også et sentralt poeng i arbeid med dybdelæring. Skal elevene lære i dybden, er det viktig å kunne se sammenhenger, kunne overføre forståelse og innsikt i og mellom fag. Dette må vi tilrettelegge for, slik at elevene klarer å se de sammenhengene vi ønsker. Elevene skal forstå og kunne reflektere over det de har lært. Det er derfor viktig at elevene får vist sin kompetanse på ulike måter – det er ikke viktig i HVILKET fag dette skjer, men AT det skjer.

Vi er igang med å utvikle de nye læreplanene. I dette arbeidet vil vi legge til rette for en tematisk tenkning på tvers av fagene. Målet er at de nye læreplanene i 2020 skal gi støtte og motivasjon til å tenke helhetlig opplæring for våre fag og våre elever.

udir.no

Nytt Utdanningsdirektorat i 2018

_POP5039_udir_fyrstikkalleenUtdanningsdirektoratet går et ekstra spennende nytt år i møte. Fra 1. januar 2018 fusjonerer direktoratet med Senter for IKT i utdanningen og blir direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT.

Vi har høye ambisjoner for det nye Utdanningsdirektoratet. Vi skal som før jobbe for at barn og unge utvikler seg, lærer og trives. Vi skal også fortsette å jobbe for at ansatte i barnehager og skoler har den kompetansen de trenger for å fremme utvikling, læring og trivsel som er tilpasset barn og unges behov.

Men, vi skal fremover i mye større grad utnytte mulighetene digitalisering gir, både i arbeidet med læring og i administrative prosesser. For at vi skal lykkes med målene våre, må de digitale løsningene vi utvikler være basert på behovene til dere som bruker de ulike tjenestene våre. Det innebærer at vi må ha åpne og fleksible prosesser, med flittig involvering av dere som kjenner tjenestene våre best.

Fra og med 1. januar 2018 er vi 370 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Molde, Hamar og Tromsø. Svært mange av oss er pedagoger og ledere fra barnehager og skoler. Sammen med sosiologer, jurister, kommunikasjonsfolk og andre dyktige fagfolk skal vi alle som én jobbe for å støtte opp under og veilede i det viktige arbeidet som hver dag blir gjort i barnehager, skoler og lærebedrifter.

Ved inngangen til det nye året er vi klare til å brette opp ermene og ta fatt på nye og utfordrende oppgaver. Med felles mål i sikte skal vi gjøre vårt ytterste for at direktoratet skal være en relevant og viktig støttespiller for dere som hver dag gjør en uvurderlig jobb for våre barn og unge, som ustanselig jobber og engasjerer dere for gode og lærerike år gjennom hele utdanningsløpet.

Ha en riktig god jul og en velfortjent ferie, vi sees i 2018!

Fagfornyelsen, udir.no

Vi har oppsummert innspillene!

_POP4726_udir_maridalen«Hva skal være det viktigste i fagene?» spurte vi – og fikk inn 1200 svar. Nå har vi lest gjennom og startet refleksjonen rundt innspillene vi har fått.

Vi er veldig takknemlige for alle tilbakemeldingene og dette er til stor hjelp for oss. Denne uka har vi hatt en samling der innspillene vi har fått har vært et viktig bidrag for det videre arbeidet. Vi har fått tilbakemeldinger som viser at vi er på rett vei og synspunkter på ting vi må jobbe mer med.

Under har noen av faggruppene oppsummert tendensen i innspillene vi har fått inn. God lesing! Les hele saken