Innlegg i kategori

Vurdering

Eksamen, udir.no

Til deg som skal ta eksamen

Nå er det like før du skal ta eksamen, og vi vet at du kan ha mange sommerfugler i magen! Dette blir en viktig dag for deg og framtiden din, om du går på 10. trinn eller på videregående.

På eksamensdagen skal du vise kompetansen du har i faget. Det vil rett og slett si at det du har lært gjennom hele skoleløpet skal du vise under eksamen. Det kan høres ganske så omfattende ut, men har du sjekket kompetansemålene i læreplanen underveis i opplæringen, så er du på rett vei. For eksamensoppgavene tar nemlig utgangspunkt i disse kompetansemålene.

Har ditt fag forberedelsesdag?

Det er viktig at du tar deg god tid til å jobbe med forberedelsesmateriellet du får på skolen, kl. 0900, dagen før eksamen. Du skal få veiledning på skolen, og bruk den for alt det er verdt! Men vær også klar over at veiledning er veiledning, og ikke opplæring. Bruk tiden på å finne ekstra informasjon om temaer som du finner nyttig og som du kan bruke for å løse eksamensoppgaven. Om du ikke har forberedelsesdag med utlevert materiell, så er det bestandig en god ide å ta en siste sjekk på kompetansemålene og i eksamensveiledningen.

Bruk hjelpemidler

På eksamensdagen har du lov til å ta med hjelpemidler som har vært en del av opplæringen du har hatt i faget. Gode hjelpemidler kan for eksempel være dine notater, ordbøker, vurderinger fra lærere og annet undervisningsmateriale. Ha rett og slett et godt system i hjelpemidlene du tar med deg eller har tilgang til, slik at du lett finner fram på eksamensdagen.

I år kan du bruke noen nettsider under eksamen. Sjekk oversikten over de nettstedene som gjelder på din skole. Du kan be læreren om å få listen over de nettstedene som dere kan bruke.

Ikke tro at hjelpemidler alene bidrar til at du svarer godt for deg. Derfor er det heller ikke noe poeng å ta med en trillebår lastet med bøker! Det tar mye tid å finne fram i bøker som du ikke kjenner så godt. Det er nok noen som tror at svaret på oppgaven finnes på Wiki eller andre nettsteder, men det er ikke slik eksamensoppgavene er laget.

Eksamen er mer enn fakta

Fakta er viktig, men det er også viktig at du tenker sjøl! Når du svarer på en eksamensoppgave viser du din evne til å løse oppgaver og bredden i kompetansen din. Noen typer oppgaver ber deg om å drøfte og diskutere et tema. Da får du vise din evne til selvstendig tenking. Slik blir du en god medarbeider i arbeidslivet som du etter hvert skal inn i.

Bruk kilder

Det er en god ide å bruke kilder i svaret ditt, men da må du også vise hvor du fant teksten. Dette setter enhver sensor pris på. Hvis du bruker andres tekster, helt eller delvis, uten å oppgi kilder regnes det som uselvstendig bruk og du får lavere karakter. Og det vil du vel ikke?

Det er ikke mange elever som jukser på eksamen. Og for de elevene som blir tatt i juks, får det store konsekvenser. Den eleven mister både standpunktkarakter og retten til å ta eksamen neste år.

Møt opp i god tid og på rett sted

Det er klart at du må være våken og konsentrert på eksamensdagen, men vi sier det likevel. En god natts søvn og en god frokost er viktig. Dagen før eksamen sjekker du hvor du skal møte. Da blir det ikke noe ekstra stress. Det kan hende at du skal møte andre steder enn der du har klasserommet ditt. Gjør litt ekstra ut av matpakken akkurat denne dagen, og ta med godt med drikke.

Sommer, sommer, sommer

Vi ønsker deg lykke til med eksamen, enten du skal opp i én eksamen eller flere, om du skal ha sentralt gitt eksamen eller lokalt gitt, eller begge deler. I løpet av sommeren får du ditt vitnemål, avhengig av hvilket trinn du går på. Du er snart i mål! Det er snart sommer!

Vurdering

Eksamen – moden for en oppdatering?

Her i direktoratet er vi opptatt av eksamen året rundt, og vi er glade for debatt rundt dette viktige temaet. «Eksamen får strykkarakter» leste vi i Dagsavisen 16. april, og i Dagbladet 28. april kunne vi lese at skriftlig eksamen ikke oppleves relevant. Her snakker vi om det som kalles sentralt gitt eksamen, som er de eksamenene som er like for alle elever i landet – og som vi i Udir har ansvaret for å lage og administrere. De øvrige eksamenene har fylkeskommunene ansvar for lokalt.

Først en presisering: omtalen av eksamen i Dagsavisen baserer seg på at 14 prosent av besvarelsene som lektor Liv Cathrine Krogh har undersøkt i sin masteroppgave, viste sprikvurderinger. Dette er vurderinger som sensorene har gjort før de møtes for å diskutere og bli enige om hvilken endelig karakter som eleven får til sentralt gitt skriftlig eksamen. Denne fellessensuren er en viktig kvalitetssikring ved dagens eksamensordning.

Vi støtter likevel Krogh og andre i at dagens eksamensordning ikke lenger passer like godt for alle fag. Mye har skjedd i norsk skole de siste årene, og da er det ikke så rart at faste ordninger som eksamen, føles utdatert. Tiltak som fellessensur er utviklet for å gjøre dagens eksamensordning så rettferdig som mulig, men det er kanskje selve ordningen vi bør diskutere. Hensikten med eksamen er at elevene skal få anledning til å vise hva de kan. Spørsmålet er − finnes det det andre eksamensformer som gir elevene bedre mulighet til å vise sin kompetanse?

Vitnemålet er mer enn eksamen

Eksamen er viktig, men utgjør 20 prosent av karakterene på vitnemålet – 80 prosent av vitnemålet er standpunktvurderinger. Når vi diskuterer eksamen må vi derfor ha med standpunkt som en viktig del av bildet, eksamen og standpunkt utgjør sammen det vi kaller sluttvurdering.

Vi jobber for tiden iherdig med å fornye fagene i skolen. De nye læreplanene skal gjelde fra 2020. Stortinget har bedt oss se på hvordan eksamen og standpunkt sammen kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse, og hvordan vurderingsformene bedre kan legge til rette for læring. Vi mener vi nå har en gylden anledning til å fornye sluttvurderingen i tråd med læreplanene.

Hva kan vi gjøre nå?

Både fagfornyelsen og ny tilbudsstruktur for yrkesfagene, introduserer flere nye begreper og elementer som kan ha innvirkning på hvordan elevene bør bli vurdert. Noen av dem er for eksempel dybdelæring, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kritisk tenkning og teknologi. Det betyr at vi også trenger andre måter å prøve kompetanse på under eksamen. Derfor er det viktig å se på flere alternativer for hvordan eksamen kan se ut og bli gjennomført i de forskjellige fagene. Sammen med hele skole-Norge bør vi se nærmere på hvordan eksamen på best mulig måte kan støtte opp om de nye læreplanene.

Hva bør vi gjøre på sikt?

Vi har anbefalt en større gjennomgang av vurderingssystemet med standpunkt og eksamen, for å peke ut en stødig kurs. En slik gjennomgang håper vi kan hjelpe oss å se hva slags funksjon eksamen bør ha i en helhetlig sluttvurdering i framtidas skole.

Målet er at hver elev skal få vise hva de kan i en enda mer rettferdig og relevant form for eksamen.

Vurdering

På tide å si farvel til sure fjes i skolen?

De færreste lærere ønsker å sette sure fjes på elevenes arbeider. Er det egentlig noe bedre å be elevene gjøre det selv?

To psykiatere og nå senest Steffen Handal i Utdanningsforbundet, har satt søkelyset på usunt stress og prestasjonspress hos elevene. De trekker fram egenvurdering i skolen som en av flere årsaker til stress. Handal peker på at noe av problemet kan ligge i regelverket. Det slår fast at elever skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen faglige utvikling og egen kompetanse.

Les hele saken

Skoleutvikling, Vurdering

Vi skal videreutvikle prøvene våre – men til hva?

Vi i Utdanningsdirektoratet har ansvar for mange av prøvene i skolen, blant annet nasjonale prøver, kartleggingsprøver og lærings- og karakterstøttende prøver. Denne våren har vi vært ute og spurt hvordan disse prøvene blir brukt i skolen og hvor nyttige lærere opplever at prøvene er. Målet er å videreutvikle våre prøver slik at de oppleves som så gode og relevante som mulig.

Les hele saken

Forskning, Vurdering

PISA, TIMSS og nasjonale prøver – hva er forskjellen?

I november og desember publiserer vi resultater fra nasjonale prøver, i tillegg til tre internasjonale undersøkelser, PISA, TIMSS og TIMSS Advanced.

Vi er vant til stor interesse for prøvene og undersøkelsene og ønsker en debatt om resultatene velkommen. For oss er det viktig at debatten er faktabasert.

Både nasjonale prøver, PISA og TIMSS gir skolene og oss som myndigheter viktig informasjon om elevenes ferdigheter og kunnskaper, men det er noen viktige forskjeller du bør være klar over.

Les hele saken

Regelverk, Vurdering

Går du på videregående skole og har spørsmål om de nye fraværsreglene?

Er du i tvil om hva som regnes som dokumentert og udokumentert fravær? Her har vi samlet det viktigste du må vite om de nye reglene.

Du har plikt til å møte opp til alle timer. Har du mer enn 10 prosent fravær, vil du ikke få karakter i faget. Husk at du ikke trenger å dokumentere fraværet før grensen på 10 prosent er nådd.

Les hele saken

Vurdering

Ikke fusk eller plagiat, men kompetanse

Kirkebakken-Moss-010e67-hm

Plagiat premieres ikke, skriver Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.

Av Sissel Skillinghaug, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 29. april 2016.

I Klassekampen 27.4 skriver Rita Helgesen, leder av Norsk Lektorlag, et innlegg hvor hun problematiserer Utdanningsdirektoratets retningslinjer for hva som er fusk og plagiat til eksamen. I innlegget tar hun opp flere temaer enn vi kan svare på her, men at plagiat premieres kan ikke stå uimotsagt.

Plagiat premieres ikke

Helgesen hevder at elever som plagierer til eksamen belønnes. Det er ikke riktig. Hvis elevene bruker kilder til eksamen skal disse oppgis på en etterrettelig måte. Om de ikke gjør det, fører det mest sannsynlig til en lav karakter fordi eleven da ikke viser selvstendig kompetanse. Når det likevel ikke er en del av reglene for fusk, handler det om at det for sensorene vil være vanskelig å skille en elev som fortsatt bruker kilder på en umoden måte, fra en elev som bevisst har unnlatt å oppgi kildene.

Les hele saken