Vurdering

Eksamen – moden for en oppdatering?

Her i direktoratet er vi opptatt av eksamen året rundt, og vi er glade for debatt rundt dette viktige temaet. «Eksamen får strykkarakter» leste vi i Dagsavisen 16. april, og i Dagbladet 28. april kunne vi lese at skriftlig eksamen ikke oppleves relevant. Her snakker vi om det som kalles sentralt gitt eksamen, som er de eksamenene som er like for alle elever i landet – og som vi i Udir har ansvaret for å lage og administrere. De øvrige eksamenene har fylkeskommunene ansvar for lokalt.

Først en presisering: omtalen av eksamen i Dagsavisen baserer seg på at 14 prosent av besvarelsene som lektor Liv Cathrine Krogh har undersøkt i sin masteroppgave, viste sprikvurderinger. Dette er vurderinger som sensorene har gjort før de møtes for å diskutere og bli enige om hvilken endelig karakter som eleven får til sentralt gitt skriftlig eksamen. Denne fellessensuren er en viktig kvalitetssikring ved dagens eksamensordning.

Vi støtter likevel Krogh og andre i at dagens eksamensordning ikke lenger passer like godt for alle fag. Mye har skjedd i norsk skole de siste årene, og da er det ikke så rart at faste ordninger som eksamen, føles utdatert. Tiltak som fellessensur er utviklet for å gjøre dagens eksamensordning så rettferdig som mulig, men det er kanskje selve ordningen vi bør diskutere. Hensikten med eksamen er at elevene skal få anledning til å vise hva de kan. Spørsmålet er − finnes det det andre eksamensformer som gir elevene bedre mulighet til å vise sin kompetanse?

Vitnemålet er mer enn eksamen

Eksamen er viktig, men utgjør 20 prosent av karakterene på vitnemålet – 80 prosent av vitnemålet er standpunktvurderinger. Når vi diskuterer eksamen må vi derfor ha med standpunkt som en viktig del av bildet, eksamen og standpunkt utgjør sammen det vi kaller sluttvurdering.

Vi jobber for tiden iherdig med å fornye fagene i skolen. De nye læreplanene skal gjelde fra 2020. Stortinget har bedt oss se på hvordan eksamen og standpunkt sammen kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse, og hvordan vurderingsformene bedre kan legge til rette for læring. Vi mener vi nå har en gylden anledning til å fornye sluttvurderingen i tråd med læreplanene.

Hva kan vi gjøre nå?

Både fagfornyelsen og ny tilbudsstruktur for yrkesfagene, introduserer flere nye begreper og elementer som kan ha innvirkning på hvordan elevene bør bli vurdert. Noen av dem er for eksempel dybdelæring, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kritisk tenkning og teknologi. Det betyr at vi også trenger andre måter å prøve kompetanse på under eksamen. Derfor er det viktig å se på flere alternativer for hvordan eksamen kan se ut og bli gjennomført i de forskjellige fagene. Sammen med hele skole-Norge bør vi se nærmere på hvordan eksamen på best mulig måte kan støtte opp om de nye læreplanene.

Hva bør vi gjøre på sikt?

Vi har anbefalt en større gjennomgang av vurderingssystemet med standpunkt og eksamen, for å peke ut en stødig kurs. En slik gjennomgang håper vi kan hjelpe oss å se hva slags funksjon eksamen bør ha i en helhetlig sluttvurdering i framtidas skole.

Målet er at hver elev skal få vise hva de kan i en enda mer rettferdig og relevant form for eksamen.

Forrige innlegg Neste innlegg

5 Kommentarer

  • Reply Bodvar Skrede 4. mai 2018 at 13:24

    Eg kan ikkje kome på noko som kostar så mykje og som ein har så lite igjen for. Eg underviser på yrkesfag så det er det eg uttalar meg om

  • Reply Kristin Beate Auestad 4. mai 2018 at 21:24

    Ein bør passe seg for å ta arbeidet til Liv Catherine Krogh til inntekt for at sentralgitt eksamen skal fjernast, for om ein les vidare i artikkelen frå Dagsavisen, står det:

    «– Jeg har tro på sentralgitt eksamen, men vi må prioritere oppgaver som gir mer forutsigbar vurdering og være villig til å bruke noe mer ressurser på kvalitetssikring.

    Norsklektoren mener at det må jobbes langt mer systematisk med å lage det hun kaller et «normfellesskap».»

    Det kjem fram at det er dei lausast definerte oppgåvene til sentralgitt eksamen som byr på dei største vurderingsmessige problema, og det er heller ikkje noko som overraskar oss norsklærarar. Det er mogleg ein ikkje hadde trengt å gje kreative tekstar som eksamenssjanger, så hadde ein kome seg unna problemet.

    Ein måte å etablera eit normfellesskap på, er til dømes å gjera sensorskuleringa obligatorisk. Det ville vore eit effektivt grep, så kvifor startar ein ikke i den enden?

    Eg ser ikkje kva som ville vore eit godt alternativ til sentralgitt eksamen. Eksamen er ein garanti for at det blir arbeidd godt i faget, for ein har noko å styra fram mot. Dessutan kan ein jamføra eigen vurderingspraksis med å halda standpunktkarakteren opp mot eksamenskarakteren for å finna ut om ein har vurdert på ein «edrueleg» måte. Om avviket mellom standpunkt og eksamen er urimeleg stort, til dømes meir enn ein karakter i snitt, må ein justera eigen praksis. Det er ikkje slik at det skal vera fullt samsvar mellom standpunkt og eksamen, men det er dei same elevane som svarer på dei same kompetansemåla til eksamen, som dei gjorde til standpunkt. Kvifor skal ein fjerna noko som fungerer godt i skulen, med noko som ein ikkje ein gong veit kva er?

    • Reply Arild Rød 8. mai 2018 at 17:02

      Dete var nesten litt historieløst. At eksamen skal være «pisken» som får elevene til å jobbe mer effektivt og russen til å konsentrere seg i mai, hva viser at det er slik?
      Normfellesskap er sikkert et faglig greit uttrykk, men jeg ser for meg gamle grinebitere av sensorer som vil ha seg frabedt å få vurderingsutfordringer servert og det midt i arbeidstida. Vi MÅ selvsagt ha andre og bedre metoder for å måle elevers læringsutbytte. Ja, det er visst det det dreier seg om for mange, måle og sortere …
      Skolen og vurderinga skal ikke være et verktøy for lærerne, men for å fremme elevers trivsel og læring. Og i sluttkompetansevurderingen blir poenget lett å ta elever i å gjøre feil. Derfor oppsto jo også det fæle ordet «retting»
      Selv har jeg sluttet som kunnskapsarbeider i skolen, og jeg ser at kårene for de kreative, relasjonsdyktige og dedikerte lærerne neppe blir endret med det første. Men kommentarer som de fra Nina Arnesen, gir håp!

  • Reply Nina Arnesen 5. mai 2018 at 06:27

    Det læringssynet den overordnede delen av læreplanene vitner om kan ikke måles gjennom fem-timers skriftlige eksamener. Jeg er også helt enig i det som står i denne bloggen om at både fagfornyelsen og ny tilbudsstruktur for yrkesfagene kan (jeg mener bør) ha innvirkning på hvordan elevene bør bli vurdert. Ja – dybdelæring, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kritisk tenkning og teknologi betyr at vi også trenger andre måter å prøve kompetanse på under eksamen!

    «Livet er ikke inndelt i fag», sier UDIR, og derfor skal ikke skolen være det heller. Bør eksamen være det da? Kan vi ha praktisk-muntlig tverrfaglige eksamener? Hente inspirasjon fra lokalgitte eksamensordninger? Jeg har ikke tenkt nøye gjennom formen, bare prinsippet, som for meg er at dere må tørre å stå løpet ut hvis dette skal bli en faktisk fornyelse. Som lærer legger jeg daglig opp til å tørre på elevenes vegne, det samme forventer jeg fra alle som skal være med på å lage læreplanene.

    Jeg har undervist på IB og finner mange likhetspunkter mellom fagfornyelsen og diplomprogrammet for vgs i IB-systemet. Eksamensordningen der legger tydelige føringer på undervisningen, selv om man etter programmet står relativt fritt med tanke på innhold og metode. Ikke kopier den feilen! Jeg støtter de som har omtalt vurdering og eksamen som den store elefanten i rommet i diskusjonene rundt fagfornyelsen. Eksamen har backlash-effekt på det som skjer i klasserommet og må endres skal fagfornyelsen virkelig kunne tre i kraft.

  • Reply John-Inge Strømsnes 7. mai 2018 at 11:36

    Eksamen i ungdomskolen slik den gjennomføres og praktiseres i dag har utspilt sin rolle, etter mitt syn. Etter 10 år på skolen så bestemmes karakteren etter en 5 timers prøve, hvor arbeidsformen er av en annen karakter enn eleven er vant til samt at det er tillat å bruke så mange hjelpemidler at eleven går seg vill i dem, men ikke lov å bruke det hjelpemiddelet de behersker – internett. I den grad elevene skal ha en avsluttende prøve bør den organiseres og gjennomføres på en annen måt. Elevene bør få et stort problem de skal jobbe med og muligens løse. De vil da få vist sin kompetanse i en rekke fag. De bør få veiledning under arbeidet slik at de også får vist sin kompetanse i forhold til refleksjon, selvregulering osv,osv
    Dette kan organiseres på en slik måte at gjennomføringen går smertefritt og at vi får utnyttet hele skoleåret. Nå slutter det jo i 10.trinn når skriftlig eksamen begynner. I år er det 16.mai, samtidig som eksamensordningen i dag er en dyr løsning og som krever store ressurser til gjennomføring

  • Legg igjen kommentar