Fagfornyelsen, Nye læreplaner

Er det viktig at elevene lærer om fotosyntesen?

Hva er det egentlig som er det aller viktigste elevene skal lære i et fag? Hvilke metoder og tenkemåter må de kunne bruke når de skal møte utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger – nå og i framtida?

Dette skal vi gå i dybden på, og vi har satt sammen kjerneelementgrupper som skal hjelpe oss med å komme fram til hva som er kjernen i de ulike skolefagene.

Prioritering er en vanskelig øvelse

Elevenes læring er viktig, og vi vi vet at dybdelæring gir bedre læring for elevene. Dybdelæring betyr at elevene utvikler god og varig forståelse, at de ser sammenhenger i og mellom fag – og at de klarer å bruke det de lærer i nye sammenhenger. For å få til dette, må vi ha læreplaner som legger godt til rette for dybdelæring, og vi må prioritere hva som er det mest sentrale i hvert skolefag. Dette er en krevende øvelse, men det er helt nødvendig. Gruppene skal nå gå i gang med å utforske og foreslå hva som er det viktigste i fagene, altså hva som er kjerneelementene. Prioriteringene de gjør legger grunnlag for arbeidet med å fornye læreplanene i fag til neste år.

For elevene er jo alle fag en del av en helhet, og derfor skal ikke kjerneelementgruppene bare jobbe med eget fag. De blir også spesielt utfordret til å se på sammenheng mellom fagene. Tydelig og god sammenheng i fag og mellom fagene i læreplanverket kan gjøre det lettere for lærerne å legge til rette for helhet og sammenheng i hele opplæringa.

Mange ønsker å påvirke hva som skal være innholdet i skolen

Da vi etterlyste personer til kjerneelementgruppene, kom det inn over 1400 forslag. Å velge ut gruppemedlemmene var en møysommelig prosess, og det var mange perspektiver vi ville ha med. De vi har plukket ut er dyktige lærere i grunnskolen og i videregående skoler, høgskolelektorer, professorer på universiteter, eksperter i doudji eller i mat og helse. Vi har også plukket ut fagpersoner som blant annet kan hjelpe oss med å se hvordan tverrfaglige tema som demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring eller bærekraftig utvikling kan inngå i fagene.

Nybrottsarbeid

Verken vi i Utdanningsdirektoratet eller medlemmene i kjerneelementgruppene har særlig erfaring med å utvikle kjerneelementer fra før, og dermed har vi ingen fasit.

Vi vet at det er stor interesse for arbeidet vi skal i gang med, og vi vet det vil bli diskusjoner om hva som bør være det mest sentrale i fagene. Debatt er bra, noe vi ønsker og det er nødvendig for å komme fram til det aller beste resultatet. Derfor vil vi gjennom hele den kommende høsten vise hva kjerneelementgruppene diskuterer og be om innspill og kommentarer.

I midten av juni samlet vi de 108 personene som skal hjelpe oss å utvikle kjerneelementene til to arbeidsdager der de blant annet diskuterte:

  • Hva er et kjerneelement?
  • Hva er det viktig for elevene å kunne i framtida?
  • Hvordan skal vi sørge for god progresjon og dybdelæring i fagene?
  • Hvordan kan vi på best mulig måte involvere skole-Norge i arbeidet vårt?

Har du gode ideer eller tanker om disse spørsmålene, del dem gjerne med oss!

I slutten av august samler vi kjerneelementgruppene for å jobbe videre med dette. Etter samlingen vil vi dele det vi har kommet fram til slik at alle kan komme med innspill til arbeidet.

Nå har vi en unik anledning til å diskutere innholdet i skolefagene. Kjerneelementgruppene skal bruke hverandres kompetanse, samarbeide, være åpne for innspill og bidrag fra andre og til slutt foreslå kjerneelementer i fagene.

Det er nå det virkelig begynner!

Her kan du se noen av presentasjonene fra første samling for kjerneelementgruppene.

 

Forrige innlegg Neste innlegg

12 Kommentarer

  • Reply Tormod Korpås 19. juni 2017 at 09:28

    Det er gledelig at UDIR på denne måten legger opp til at fagfornyelsen kan bli en åpen prosess og at alle som vil kan få innsyn i hva kjerneelementgruppene diskuterer og bidra med innspill og kommentarer. Erfaringene fra da Ludvigsenutvalget hadde tilsvarende blogg om arbeidet med Fremtidens skole var at åpenheten bidro positivt til både prosessen og resultatet.

    Da vi diskuterte fagfornyelsen i Ludvigsenutvalget kom vi frem til at det å legge sterkere vekt på sentrale byggesteiner i fagene kunne være et svar på hvordan elevene kan utvikle fagkunnskap når kunnskapsmengden er uendelig og endres raskt. Med byggesteiner mener vi sentrale metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger i et fag eller et fagområde, men også fagovergripende og fagspesifikke kompetanser.

    For at skolehverdagen skal kunne dreie seg om elevenes læring og utvikling av fagovergripende og fagspesifikke kompetanser, må de tydeliggjøres i fagene. Derfor er det viktig at kjerneelementgruppene også legger vekt på å identifisere og prioritere kompetanser i og over fagene som byggesteiner i fag.

    Det er også nødvendig å ta hensyn til at fag og kompetanser har både praktiske og teoretiske elementer. Praktiske fag og håndverksfag har et kunnskapsgrunnlag, og alle teorifag har en praktisk, utøvende side. I alle fag er byggesteinene av både praktisk og teoretisk art og kjerneelementene må gjenspeile dette.

    Lykke til med det videre arbeidet.

    Tormod Korpås
    Rektor og Sentralstyremedlem Utdanningsforbundet
    Tidligere utvalgsmedlem i Ludvigsenutvalget.

    • Reply Lars Hvaal 20. juni 2017 at 11:17

      Et forslag som kanskje har kommet inn før, men som ikke kan bli understreket nok: Legg ned geografifaget på videregående. Det er et totimersfag som det ikke utdannes lærere til. Lærerne som underviser i dette faget er enten samfunnsgeografer eller naturgeografer. En bedre løsning vil være å legge ned faget, fordele de to timene ut på samfunnsfaget og naturfaget, samt fordele kjerneelementene utover på samme måte. Det åpner opp for mer dybdelæring.

      • Reply Åge Hvitstein 20. juni 2017 at 19:02

        Godt forlag! Ville vurdert 1 time til Historie. Essensielt for historieforståelse. For mange elever sliter med grunnleggende geografikunnskaper.

  • Reply Arvid Oen 19. juni 2017 at 16:35

    Jeg ble nysgjerrig på overskriften om fotosyntesen. Fant ikke noe om dette lenger nede i teksten, men jeg regner med at spørsmålet ikke var alvorlig ment. CO2 er livets gass men klimaforskerne har jo gjort den til en «gift». Er det da slik at man ikke lenger skal lære om dette med CO2, vann og sol?

  • Reply Kristin B. Hansen 19. juni 2017 at 17:48

    Ja, læren om fotosyntesen kan jo fort «forstyrre» det politisk korrekte bærekraft-bildet som skal prentes inn i elevene. Jeg håper overskriften var tilfeldig valgt, men føler jeg meg ikke sikker.

    • Linda Sørfjord
      Reply Linda Sørfjord 22. juni 2017 at 14:20

      Ja, overskriften om fotosyntesen var kun ment som et eksempel.
      Hilsen Linda

  • Reply Hege Riborg 19. juni 2017 at 18:03

    Det aller, aller viktigste, er det som eleven får uttelling for i alle fag og i alle relasjoner og som følger med resten av livet, selv i livets siste år: At man kan smile, har en variasjon av vennlige ord, omtanke og høflighet. Det at man kan være vàr for andre personer og ha en inkluderende holdning. Det å erfare at ikke alle tenker og lever likt. Å akseptere uten å måtte forstå den andre. Dette åpner opp for læring. For mennesker lærer i fellesskap. Da kan det skje, at elevgruppa vil fordype seg i ulike tema innen faget. Og hva er vel bedre enn det? Ønsker i fagene: Tid til å velge et emne og fordype seg i dette. Så en eller annen form for presentasjon i gruppa.

  • Reply Sivert Sæterbø 19. juni 2017 at 18:04

    Det er overordnet viktig at elevene lærer om fotosyntesen. Men de må få vite alt rundt fenomenet, ikke bare hvordan fotosyntesen skjer.

    Uten fotosyntesen ville det ikke ha vært liv på kloden. Alt liv bygger på fotosyntesen.

    Motoren i fotosyntesen er CO2. Uten CO2 eller lite CO2, ingen fotosyntese og alt liv dør ut.

    I dag er balansen mellom mengden CO2 i atmosfæren og en godt fungerende fotosyntese langt på vei hårfin.

    Under den lille istid og frem til for ca 150 år siden var CO2 innholdet i atmosfæren så lite at nytteplanter hadde store problemer med holde fotosyntesen i gang. I kampen om å produsere mat, pådro mange nytteplanter seg skadedyr, innsekter og sykdommer som gjorde at avlingene uteble eller ble sterkt redusert.
    Resultatet var at millioner døde av sult i Europa sammen med at millioner flyktet til Amerika og lavere breddegrader med lengre vekstsesong..

    Ikke før på 1960-tallet ble CO2 innholdet i atmosfæren så stort at nytteplanter trivdes og produserte store mengder mat i friluft. I drivhus pøser man på med opp til 1 % og mer CO2 og avlingene mangedobles..

    I dag består atmosfæren av ca 0,04 % CO2.. Matproduksjonen skyter fart først etter 0,03% CO2.. Ved ca 0,024 % CO2 tar planter vesentlig skade pga av for lite CO2.. Og ved ca 0,016% CO2 dør alt liv på kloden..

    Motoren som bestemmer mengden CO2 i atmosfæren er solen og utstråling fra solen, mens verdenshavene lagrer og regulerer CO2 innholdet i verdenshavene i takt med strålingsdosene fra solen.

    Etter at CO2 innholdet var med på å sette fart på fotosyntesen, viser satellittbilder at kloden har blitt ca 30 % grønnere er 1980.

    Når man lærer at CO2 har noe med klima å gjøre, er det politikk som er lurt inn i lærebøkene og ikke naturvitenskap. I Naturvitenskapen lærer man at CO2 nesten ikke absorberer mer varme etter ca 0,02 % CO2.

    Dette er også årsaken til at det i en tørr ørken under ekvator med tørr luft kan bli 50 varmegrader om dagen og minusgrader om natten.

  • Reply Åge Hvitstein 19. juni 2017 at 20:45

    Viktig arbeid dette. Dybdekunnskap er noe som forutsetter breddekunnskap. Skulle ønske man sluttet å omtale denne kunnskapen som overfladisk. Frykter at resultatet av dette arbeidet fort blir en svekking av faglig basiskunnskap. Som lærer i vgs gjennom 20 år erfarer jeg en utvikling der elevene stiller med stadig svakere allmennkunnskap.

    Mitt fag er historie. Ser det ofte blir trukket frem at man må se den tverrfaglige kompetansen. Fin det, men når elevene ikke vet hvor Balkan er blir det vanskelig med dybdekunnskap om 1. verdenskrig. Videre hevder man at emner må ut av fagene slik at man skal få plass til dybdekunnskap. Hva skal ut i Historie? Verdenskrigene? Norsk historie. Læreplanen slik den fremstår i dag gir muligheter for både bredde- og dybdekunnskap. Se gjerne på muligheter for en annen organisering i form av feks Historie kun på VG3, men ikke tro at tverrfaglige overfladiske kunnskapsmål kan dekke over elevenes behov for grunnleggende kunnskap. Skuddet i Sarajevo er fortsatt relevant i dag.

  • Reply Kristin Hansen 22. juni 2017 at 11:04

    Leste i Aftenposten at læren om fotosyntesen faktisk var foreslått ut for å gi plass til global oppvarming. At det ikke skulle være plass til begge er det mest syltynne jeg har hørt. Man ønsker altså å erstatte basiskunnskap i naturfag med en delvis politisk hypotese. Minner om da Kristendommen ble innført som skolefag. Skummelt!

  • Linda Sørfjord
    Reply Linda Sørfjord 22. juni 2017 at 15:54

    Tusen takk for alle innspill! Vi tar de med videre i arbeidet.
    Hilsen Linda

  • Reply Samling om kjerneelementer – Udirbloggen 6. september 2017 at 08:42

    […] Les også blogginnlegget vårt om hva som skal være det aller viktigste elevene skal lære i fagene: Er det viktig at elevene lærer om fotosyntesen? […]

  • Legg igjen kommentar