Fagfornyelsen, udir.no

Verden er ikke delt opp i fag

_POP7634_udir_nordpolen_web– sa en elev for kort tid siden.
Vi er enige, men fortsatt tviholder vi på å dele opp skolehverdagen i en rekke fag. 14 fag i grunnskolen i alt! Det har etter hvert blitt trangt om plassen til alle fagene. Det er en kamp for hver skoletime som tilhører MITT FAG, og MINE ELEVER. Hva dette kommer av kan en lure på. For det er vel strengt tatt ikke noen enkeltlærers fag, og i hvert fall ikke noen enkeltlærers elever. Og er innholdet elevene skal lære så ulikt at vi må skille det ut i egne fag?

Hvilket fag eier temaet kroppen?

Tenk på temaet energi for eksempel, eller kroppen. Temaene har mange perspektiver og innfallsvinkler fra ulike fag. Bør ikke skolen legge til rette for at opplæringen blir helhetlig og dybderik, og ikke fragmentert og usammenhengende? Tidspunkt, forståelse og samarbeid på tvers av fag vil være avgjørende for å arbeide godt med innholdet i skolen. Dette er viktig hvis vi skal lykkes med en mer kreativ problemløsning i en stadig mer kompleks virkelighet.

Snu opp ned på timeplanen

Trenger vi i det hele tatt så mange fag på timeplanen? Kan timeplanen heller inneholde ulike temaer som elevene skal jobbe med? Så kan lærerne fylle på med sine faglige perspektiver til temaet. Altså litt omvendt av en tradisjonell timeplan. I en slik tenkning vil fag med få timer også kunne komme mer til rette. Tenk om all opplæring for eksempel inkluderte perspektiver fra kunst, musikk og bevegelse, og ikke var opptatt av hvilket fag som «eide» timen.

Tverrfaglig arbeid gir bedre forståelse

I arbeidet med å fornye fagene i skolen er innholdet i fagene det viktige, og vi jobber nå med tre tverrfaglige temaer som skal gå igjen i alle fagene. Hvorfor? Fordi når elevene jobber på tvers av fagene, får de en større forståelse av det de lærer. Enten det er om kroppen eller bærekraftig utvikling.
Dette er også et sentralt poeng i arbeid med dybdelæring. Skal elevene lære i dybden, er det viktig å kunne se sammenhenger, kunne overføre forståelse og innsikt i og mellom fag. Dette må vi tilrettelegge for, slik at elevene klarer å se de sammenhengene vi ønsker. Elevene skal forstå og kunne reflektere over det de har lært. Det er derfor viktig at elevene får vist sin kompetanse på ulike måter – det er ikke viktig i HVILKET fag dette skjer, men AT det skjer.

Vi er igang med å utvikle de nye læreplanene. I dette arbeidet vil vi legge til rette for en tematisk tenkning på tvers av fagene. Målet er at de nye læreplanene i 2020 skal gi støtte og motivasjon til å tenke helhetlig opplæring for våre fag og våre elever.

Fagfornyelsen

Kjerneelementer og lokalt arbeid med læreplaner

Du løp på 13,46 og det blir en 6’er på 3000 m-test, så fikk du 15 av 20 baller i kurven på basketballtest, det er en 5’er og så hoppet du 1,45 m i høyde og det er også en 5’er. Da skulle vel snittet gi deg en 5’er da.

Sånn har mange barn og unge møtt kroppsøvingsfaget i Drammen og mange andre steder i landet. Kroppsøvingslærerne i Drammen bestemte seg for tre år siden at slik skal det ikke være hos oss. Da læreplanen i kroppsøving ble revidert i 2012, var det nettopp med utgangspunkt i særlig to forhold. For det første slet alt for mange lærere med vurderingspraksis. Alt for mange elever fikk karakterer etter hvor fort de løp, hvor høyt de hoppet eller hvor mange treff de hadde på en basketkurv. Det ble ved mange skoler, også i Drammen, laget skalaer for jenter og for gutter med presise angivelser av hva du måtte prestere for å få de ulike karakterene. Det ble altså laget en norm og satt karakter etter normen. Slik normbasert vurdering strider mot vurderingsforskriften. For det andre så var det stor usikkerhet omkring hva det ville si at det skulle tas hensyn til elevenes forutsetninger.

Drammen kommune nedsatte ei lokal arbeidsgruppe i kroppsøving. Arbeidsgruppas oppdrag var å lage en lokal læreplan i kroppsøving basert på revidert nasjonal læreplan. Hensikten var å hjelpe våre kroppsøvingslærere til en kvalitativ god opplærings- og vurderingspraksis.

Vi som skriver dette blogginnlegget, representerer arbeidsgruppa.  I tillegg har våre tre ferske lærerspesialister i kroppsøving bidratt.

Arbeidsgruppa jobbet først med å forstå formålet med kroppsøving i skolen, og med å forstå hva lokalt læreplanarbeid innebærer. Vi reiste blant annet på et todagers seminar der vi eltet og knadde læreplanen, vi så på intensjon, oppbygging og progresjon. Etter å ha gjort oss kjent med læreplanen utarbeidet vi 40 periodeplaner, 4 periodeplaner for hvert trinn i grunnskolen. Hver av periodeplanene har læringsutfordringer for elevene utformet som læringsmål, med kriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Flere av periodeplanene har tips til hvordan de kan fylles med aktivitet og gjennomføres med et så stort læringsutbytte som mulig for elevene.

Fos oss er det veldig viktig at kroppsøving er et læringsfag, ikke et aktivitetsfag. Vi har faget i skolen fordi det er noe vi skal lære i kroppsøving. Faget skal, slik vi tolker det, bidra til utdanning og danning av barn og unge, på lik linje med andre fag. Faget har et fagspesifikt innhold, men faget fremmer også flere fagovergripende kompetanser, mener vi. Derfor er det læringsutfordringene, som er i fokus i våre periodeplaner, ikke aktivitetene. Aktivitetsvalgene kan variere ut fra lokale forhold, men de skal vise en variasjon og bredde i utfordringene som speiler kompetanseinnholdet i faget. Aktivitetsvalgene vi til syvende og sist velger for å nå ønsket læringsutbytte, må speile elevenes interesser og i størst mulig grad treffe alle elever.

I veilederen til revidert læreplan for kroppsøving, (2012), er det beskrevet fire kjernekompetanser; fair play og samhandling, kunnskap og forståelse, kroppslig læring og selvledelse og gjennomføring. Disse brukte da vi skulle lage vår lokale læreplan. Vi leste Ludvigsenutvalgets to NOU ’er om framtidens skole og vi brukte også Drammen kommunes egen bystrategi fram mot 2036, SUNNERE, STERKERE, SMARTERE.  Vi endret derfor litt på de fire kjerneområdene fra den nasjonale veilederen fra 2012. Våre kjerneområder er den lekne eleven, den samarbeidende eleven, eleven som behersker kroppen sin og den reflekterende og ansvarsfulle eleven. Vi bruker disse kjerneområdene som redskap for å se helhetlig på faget, og de hjelper oss veldig i standpunkt- og sluttvurdering.

Vi applauderer arbeidet med å lage kjerneelementer i alle fag som grunnlag for nye læreplaner. Gjennom den samskaping som det legges opp til med flere høringsrunder, gir direktoratet oss god anledning til å utvikle helhetlig forståelse for det sentrale innholdet i framtidens skolefag. Vi kan på vår side, bruke samskapingen til å utvikle en reflekterende praksis med våre kolleger. Nå følger arbeidsgruppa og lærerspesialistene spent med på fagfornyelsen. Vi gav innspill i både første høringsrunde og andre høringsrunde.

Basert på våre erfaringer har vi noen problemstillinger som vi håper utviklingen av kjerneelementer for fag vil ta opp i seg:

Vil kjerneelementene i kroppsøving i tilstrekkelig grad innfri framtidens kompetansebehov? Samfunnet vi lever i er så omskiftelig og vårt levesett, både arbeid og privatliv, endrer seg fort. Vil vi få et læringsutbytte fra faget kroppsøving som er det vi virkelig trenger for å stå støtt og godt i eget liv, kunne leve et liv i balanse og ikke minst et aktivt liv med livslang bevegelseslyst og mestringsglede basert på egne forutsetninger i framtiden?

Vil kroppsøvingsfaget ivareta mangfold som ressurs? Barn er og blir ulike. Mange lever i miljøer med kulturelle og sosiale ulikheter. Forutsetninger for deltakelse i bevegelsesaktiviteter er forskjellig. Det å lære å bevege seg med den kroppen man er og har og oppleve mestring i nye bevegelsessituasjoner hentet fra ulike kulturelle og sosiale situasjoner, tenker vi vil være grunnlaget for livslang bevegelsesglede, – det å utvikle lyst til å bevege seg for resten av livet. Vil læreplanen ivareta dette?

Hvilket syn på helse vil legges til grunn for forståelse av kroppsøvingsfagets plass i norsk skole? Her finnes to muligheter: Tenker man på kroppsøvingsfagets plass i skolen ut fra en reparerende helseforståelse der hensikten med faget er å reparere livsstilsykdommer som overvekt, hjerte-/ karsykdommer eller muskel-, skjelettlidelser, eller tenker man at faget skal vedlikeholde helse som ressurs? I den siste forståelsen kan en legge WHOs definisjon på helse til grunn. Helse defineres som ikke bare fravær av sykdom og lyte, men som en tilstand av fullstendig mental, fysisk og sosial velvære. Som kroppsøvingslærere i Drammen er vi opptatt av at barn og unge skal lære seg å leve livet på en sånn måte at det vedlikeholder og bygger helseressursen de har. Vi skal først og fremst styrke og utvikle god helse, ikke reparere sviktende helse.  Vi skal gjøre elevene robuste til å takle motgang og tåle motstand. Vil kjerneelementene i læreplanen ta opp i seg dette livsmestringsperspektivet?

Vårt siste spørsmål til kjerneelementarbeidet dreier seg om læringssyn. Hvilket læringssyn vil bli lagt til grunn for kjerneelementene, ikke bare i kroppsøving, men i alle fag? Vi liker prinsippet om «Embodied cognition» eller «Embodied pedagogy» der hypotesen er at barn og unge lærer best når erfaringer, opplevelser, kropp og følelser er involvert i læringsarbeidet, ikke bare kognitiv forståelse og bruk av hodet. Det vil være klokt å legge vekt på at læringen blir dyp og varig når man kjenner på læringen; kjenner det på kroppen og i følelser, gjennom erfaring, ved å gjøre, ikke bare høre eller lese. Kjerneelementgruppene er jo også utfordret til å ivareta behovet for dybdelæring. Dybdelæring handler ikke bare om å «slanke» læreplanene for å skape plass til helhet og sammenheng, det handler også om å lære dypt og varig gjennom kroppslig erfaring. Her ligger et stort potensial for en relevant opplæring og til kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i de praktisk estetiske fagene.

Vi gleder oss til å delta i videre samskaping av nye læreplaner og venter spent på muligheten til å omsette læreplanen til god og framtidsrettet læring i kroppsøving.

Innlegget er skrevet at kroppsøvingslærere i Drammen kommune: Dag H. Kallåk. Dag Frode Gulsrud, Inger Lise Thorgersen, Elisabeth Liverud, Kristin Husdal, Stine Petterø, Per Kristian Bendvold og Therese Eckhoff.

 

Fagfornyelsen

Estetikk i skolen

kreativHar det vakre og skjønne noe i fremtidens skole å gjøre?

Dannelsesoppdraget til skolen har alltid stått sterkt. Det sies at målet med dannelse (dannelse kommer av tyske Bildung) er at menneskets indre utvikling danner et bilde som blir et ideal å jobbe mot. Sagt på en annen måte er dannelse å utvikle en «rik og edel personlighet». En kan selvsagt føyse dette bort som pompøst og utdatert i sin formuleringer av de klassiske idealer. Likevel – hva og hvordan bør vi uttrykke hva elevene skal jobbe med for å styrke sin dannelse i et moderne samfunn?

En sentral side ved dannelse er kulturell bagasje, som musikk, kunst, dans og litteratur. Dette forstås som nødvendig ballast på elevenes dannelsesreise. Det er altså sentralt for å utvikle en helhetlig personlighet for barn og unge som skal ha sitt virke, og være en ressurs i samfunnet. De estetiske fagene musikk og kunst og håndverk, ja også norsk og mat og helse, sin egenart vil kjenne seg igjen i flere av klassiske idealer som dannelsesbegrepet omfatter. De fleste fagpersoner vil kanskje si at deres fag er et dannelsesfag. Det er et superlativ om faget som uttrykkes for å løfte fagets betydning i samfunnet. Dannelse er altså noe positivt! Samtidig har fagene som først og fremst uttrykker den estetiske delen av dannelsesbegrepet fått mindre plass i skolen.

Kanskje har det noe med hva elevene produserer i fagene å gjøre. Har ting noen verdi om man ikke umiddelbart kan se en fremtidig økonomisk gevinst? Elevene reflekterer, øver, lager og uttrykker produkter som har egenverdi. Elevene gjør, lever ut estetikk, de produserer for ettertankens del, uttrykker personlighet fordi det gir mening i seg selv, de øver for å bli bedre til å presentere noe vakkert og skjønt og personlig. Har dette noe i fremtidens skole å gjøre?

Kanskje er skjønnhet viktigere enn noen gang når vi står i en brytningstid der vi skal fornye fag for fremtiden? Hvilke rom for å utvikle elevenes indre Bildung ønsker vi å legge til rette for? Hvilke kreative rom, kulturell bagasje og muligheter vi gir elevene vil historien sannsynligvis bedømme oss på.

Det er et politisk uttalt ønske om at fagfornyelsen bedre skal inkludere estetiske uttrykksformer i morgendagens skole. Det er et løft som angår alle fag. Helhetlige dannede elever kan ikke måles etter fremtidig økonomisk gevinst alene, men også etter hvor mye skjønnhet de har produsert. Det er sikker human kapital. Den er gratis, men uvurderlig.

 

 

Fagfornyelsen

Oppsummering av naturfag – andre innspillsrunde

Vi har fått 137 innspill og det er flott å se at så mange engasjerer seg. Vi har fått mange gode innspill som vi nå arbeider videre med. Mange er positive til utkastet, men samtidig er det også mange konstruktive tilbakemeldinger med forslag til forbedringer.

Generelt kan man si at grunnskolene melder et ønske om å vektlegge det allmenndannende i naturfaget, mens videregående skoler legger større vekt på at naturfag skal forberede elevene til realfaglige programfag. Mange peker på at det er ønskelig med færre kjerneelementer, og en tydeligere tilknytning til naturfaget. Det er kommet inn mange ulike forslag til sammenslåinger og omformuleringer.

Flere viser bekymringer for at for eksempel elektrisitet, bølger, økologi, artslære og seksualitet ser ut til å mangle slik kjerneelementene ser ut nå. Alle disse tilbakemeldingene er lest nøye og er med inn i siste fase av arbeidet med å prioritere innholdet i faget, og i samkjøring med andre fag. Prioritering vil innebære at viktig fagstoff må tas ut. Reduksjon av omfanget etterlyses i flere av tilbakemeldingene, og i noen tilfeller er det også gitt forslag til hva som skal fjernes eller hva som bør inngå i andre fag som for eksempel mat og helse eller samfunnsfag.

Fagfornyelsen

Oppsummering av engelsk– andre innspillsrunde

Vi takker for alle innspill som har kommet! Vi leser alle kommentarer med stor interesse og gleder oss over at så mange følger oss og ser utviklingen fra første skisse. Med over 107 ulike uttalelser til engelsk jobber vi nå videre og prøver å flette inn tilbakemeldingene. Vi justerer skissen i tråd med mandatet vi har fått, føringene fra Utdanningsdirektoratet og alle gode innspill fra høringen.

Tilbakemeldingene tyder på at de fleste er rimelig godt fornøyde med den andre skissen, men bemerker at språket må forenkles og forbedres. Flere mener at kjerneelementet «Språklæring» bør prioriteres tydeligere, og noen ønsker at det integreres i kjerneelementet «Kommunikasjon og samhandling». Barneskoler ber om at kjerneelementene ikke må bli for omfattende, og minner om at timetallet på barnetrinnet er lavt.

Nå går vi inn i siste fase av arbeidet. Vi tar med oss alle innspill for å kunne prioritere innhold i faget slik at vi kan ferdigstille et forslag til kjerneelementer i engelsk.

Fagfornyelsen

Oppsummering av musikk – andre innspillsrunde

Igjen takk for innspill på skissen til kjerneelementer i musikkfaget! Dere har lagt ned mye arbeid i tilbakemeldingene og mange kloke synspunkter er formidlet. Her er en kort oppsummering av hovedtrekkene i innspillene og litt om hvordan vi planlegger å arbeide videre.

I forrige runde konkluderte vi med at innspillene sprikte nokså mye, men at det likevel var bred enighet om vektleggingen av elevenes aktive musikerskap. I skisse nummer to forsøkte vi å gjøre beskrivelsene enklere og mer konkrete og å inkludere relevante musikkfaglige begreper. Kjerneelementene ble etter nøye vurdering beholdt på samme nivå, for å legge til rette for de som senere skal utarbeide læreplanens kompetansemål.

På riktig vei

Nærmere 80 instanser har gitt tilbakemeldinger på musikkfagets kjerneelementer i denne runden. Tilbakemeldingene viser at vi er på riktig vei. De aller fleste mener at de foreslåtte kjerneelementene er en riktig prioritering. Feltet gir ros for måten vi har fulgt opp det grundige læreplanarbeidet som er gjort tidligere og måten vi allikevel har fornyet faget på. Flere påpeker at musikkfaget kanskje ikke har blitt så mye mindre og utfordrer oss til å prioritere hardere. Det er imidlertid svært få som foreslår hva som kan kuttes ut. Det påpekes i enkelte innspill at de valgte kjerneelementene og beskrivelsene gir faget en tydeligere retning, noe som gjør at det i praksis vil bli mindre og enklere å forholde seg til.

Sang

Innspill som går igjen er at en ønsker en ytterligere tydeliggjøring av sang, siden begrepet sang ikke finnes i læreplanen overordnede del. Vi skal se på dette. Et dilemma er at musikkfaget er lite. Noen foreslår å tydeliggjøre sang som grunnleggende ferdighet og som metode i andre fag. De grunnleggende ferdighetene har vi ikke mandat til å endre, men vi skal se på hvordan vi kan legge bedre til rette for sang og musikk som ramme for å arbeide med tematikk i andre fag. For eksempel understreker innspillene musikkens muligheter til å formidle og endre holdninger, noe som kan ha betydning i arbeid med tematikk som bærekraftig utvikling på tvers av fag.

Kunnskap og kreativitet

Flere påpeker at det fortsatt behøves en tydeliggjøring av musikkfaglige kunnskaper. Et svært viktig innspill, synes vi, er bekymring over at musikken i musikkfaget står i fare for å forsvinne slik kjerneelementene nå er beskrevet. Det argumenteres med at faget må fungere på musikkens premisser for at det skal gi musikkglede! Kjerneelementene og beskrivelsene av dem må reflektere at musikkfaget er et kunnskapsfag på linje med andre fag og – ikke minst – at det krever fagkompetanse å undervise i faget. Vi arbeider nå med å spisse beskrivelsene av kunnskap for hvert av kjerneelementene. Vi vil også se nærmere på hvilke fagspesifikke begreper feltet mener er relevante.
Innspillene framhever dessuten at vi må tydeliggjøre det kreative aspektet og musikkfagets betydning for elevenes skaperglede og engasjement.

Lyttende medborgerskap

Et siste viktig innspill er musikkfagets tilknytning til det tverrgående temaet demokrati og medborgerskap: Å lytte til barn og unges stemmer gjennom å anerkjenne det de lærer seg og liker av musikk utenfor skolen handler om å gi hver og en av dem en stemme, ivareta deres identitet og samtidig skape felles kultur i klasserommet. Å kunne lytte til andres stemmer er en viktig kompetanse for elevene i så måte.

Det samiske perspektivet

I det store og hele ser det ut til at det samiske perspektivet oppleves som godt ivaretatt. Flere ønsker seg større fokus på flerkultur og andre minoriteters musikk. Vi skal se på dette, men det er samtidig viktig å huske at samene som urfolk har helt spesielle rettigheter som skal ivaretas i norske læreplaner.

Fagfornyelsen

Oppsummering av grunnleggende norsk for språklige minoriteter- andre innspillsrunde

Kjerneelementgruppen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter takker for alle konstruktive innspill som har kommet etter dette første utkastet. Totalt fikk vi inn 8 innspill som vi vil ta med oss videre i arbeidet med å utarbeide kjerneelementer for grunnleggende norsk. De fleste er enige om at prioriteringene i kjerneelementene ser gode ut, men at innholdet bør spesifiseres ytterligere.

Flere etterlyser at det må komme tydeligere frem at dette er en overgangsplan, og det i større grad må understrekes at den må sees i sammenheng med øvrige fag. I tillegg var flere inne på at det er viktig å løfte fram andrespråkperspektivet. Dette skal vi se nærmere på i arbeidet med andreutkastet. Vi vil også jobbe videre med å tilpasse grunnleggende ferdigheter på en bedre måte, og løfte frem elevens flerspråklige kompetanse.

Fagfornyelsen

Oppsummering av fremmedspråk – andre innspillsrunde

Oppsummering av innspill til andre utkast
Vi takker for mange konstruktive innspill til det andre utkastet. Mange mener at det andre utkastet er mye bedre enn det første og at vi har gjort en god jobb, mens andre mener at vi ikke har lyttet nok til de første innspillene.
Alle er enige i at kommunikasjon bør ha en stor plass i fremmedspråkopplæringen. De fleste mener at flerspråklighet bør inngå enten under språklæring eller under interkulturell kompetanse. Videre mener de at de viktigste kjerneelementet er kommunikasjon og interkulturell kompetanse. Flere nevner at interkulturell kompetanse også bør inkludere områdekunnskap. I tillegg synes mange at språklæring kan være det tredje prioriterte kjerneelementet. Flere støtter digital framtid som eget kjerneelement, men mange mener også at digital framtid bør inngå som en del av de grunnleggende ferdighetene, og ikke som eget kjerneelement.
Videre i innspillene etterlyses nivådifferensiering per trinn, mer konkret innhold om hva som skal læres og at kjerneelement må være mer i tråd med det europeiske rammeverket. Noen ønsker seg enklere og mindre svulstig språk i beskrivelsen av kjerneelement, og de savner større timetall for å undervise i et såpass omfattende innhold. En del reagerer på enkelte ord og uttrykk som er brukt som «skaperglede» og «utforske».
Faget har for få timer til å klare å ha fokus på de tverrfaglige temaene og derfor mener noen at den grunnleggende språkopplæringa må være i fokus. Det oppfattes som oppkonstruert, ambisiøst og lite målbart å inkludere de tverrfaglige temaene. Hvis de tverrfaglige temaene skal inn i fremmedspråk, blir det på et banalt nivå. Det kan hindre dybdelæring. Det er uansett konkretisering av læreplanmålene som er mest interessant.
Lesing, skriving og muntlige ferdigheter er godt ivaretatt, både som kjerneelement og grunnleggende ferdighet
Det kritiseres at vi har unngått ord som lese og skrive, og at det er stor avstand mellom den svulstige beskrivelsen av kjerneelementer («utvikle nysgjerrighet, forståelse, innsikt og respekt for kulturelt og språklig mangfold både lokalt og globalt) og det nivået elevene er på nivå 1 og 2 i fremmedspråk.
Flere mener at det samiske innholdet hører inn under fagene norsk, samfunnsfag og historie, men det kan nevnes som eksempel på flerspråklighet og sammenligning med språk som ligger nære og langt fra norsk.

De fleste ønsker at kommunikasjon tillegges størst vekt. Flerspråklighet kan kuttes som eget kjerneelement, da det passer inn under språklæring eller interkulturell kompetanse. Det er stor uenighet om digital framtid skal være eget kjerneelement eller ikke.

Oppsummert ønsker de fleste seg følgende tre kjerneelementer:

  •  kommunikasjon
  •  interkulturell kompetanse
  • språklæring
Fagfornyelsen

Oppsummering av norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede – andre innspillsrunde

Vi har jobbet med fagene norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede, og takker for alle konstruktive innspill. Vi har fått tilbakemeldinger fra ulike instanser og personer, som vi vil ta med oss i det videre arbeidet.

Vi har fått positive tilbakemeldinger på at kjerneelementer i norsk tegnspråk har fokusert tydeligere ut fra språkets premisser enn tidligere. Det er også en ganske bred enighet om at begrepet bimodal eller funksjonell tospråklighet bør inn i kjerneelementet til begge fagene. Innspillene gir imidlertid ulik tilbakemelding på «tilfeldig læring» som en del av kjerneelementet. Flere etterspør i hvilken grad det skal være samsvar mellom kjerneelementene i fagene norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede. Kjerneelementgruppen legger til grunn at det her er snakk om to ulike språk, og kjerneelementene utarbeides ut ifra det, noe som vil bli presisert nærmere i neste utkast.

Utkastet bar preg av å være et utkast, og dermed ble flere begreper brukt inkonsekvent. Vi vil  i det videre arbeidet jobbe både med innhold, oppbygning og begrepsbruk.