Fagfornyelsen

Hele kroppen trengs for å lære

I dagens samfunn lever barn i et noe mer distansert forhold til hva de voksne gjør på jobben. For elever flest er det vanskelig å forestille seg hva f.eks en rørlegger egentlig gjør. Det er vanskelig å skjønne hvordan en rørlegger jobber, hvordan et oppdrag planlegges og gjennomføres. Har du som elev ikke noen i nær familie som er rørlegger, er det liten sjanse for at du oppdager faget og mulighetene i det. Elevene påpeker også at å velge yrkesfag, eller velge videregående linje overhodet, er vanskelig fordi de mangler innsikt og erfaring. I arbeidslivsfagets formål skal elevene få kjennskap til fag- og yrkesfagopplæring gjennom erfaring med arbeidsoppgaver hentet fra forskjellige yrker som produserer tjenester og produkter. Det er stort behov for faglært arbeidskraft fremover og i et samspill mellom skole og lokalsamfunn åpnes dørene for å ta i bruk kompetanse, ressurser og erfaringer som finnes i eget lokalmiljø. Elevene vil se og erfare selv for å finne ut hva som er interessant – hva liker jeg å jobbe med?

 

Upløyd mark

Arbeidslivsfag er et ungt fag i skolen. Forsøket med å tilby faget som et alternativ til andre fremmedspråk og fordypning startet i 2009. Siste læreplan i faget ble vedtatt i 2015. Siden da er det kommet flere alternativer til andre fremmedspråk og fordypning, Selv om skoleeier ikke er forpliktet til å tilby elevene disse alternativene, har det vist seg at antallet elever som tar arbeidslivsfag er økende.

Arbeidslivsfagets unge alder gjør at det ikke finnes så mye litteratur om faget, ei heller videreutdanning. Kjerneelementgruppa har i tillegg til læreplanen og veilederen, basert seg på Stortingsmeldingene i forkant for faget, følgeforskningen og sluttrapporten til forsøket (Nova, 2013) , samt vår egen erfaring med faget.

  • «Hovedkonklusjonen fra sluttrapporten er at selv om det er usikkert om intensjonen om økt skolemotivasjon er blitt oppfylt, er intensjonen med faget langt på vei oppfylt når det gjelder å gjøre arbeidslivsfaget til et praktisk fag, skape et alternativt læringsrom som skiller seg fra de mer teoritunge fagene på ungdomstrinnet, og gi mestringsopplevelser til elever som har lite av det i skolen ellers. På denne bakgrunnen anbefaler vi at arbeidslivsfaget blir et permanent fag i ungdomsskolen.»

Følgeforskningen pekte også på tre områder det bør jobbes med i det videre utviklingsarbeidet med faget:

Ut av klasserommet, inn i lokalmiljøet

Evalueringen har vist at arbeidslivsfaget i liten grad gjennomføres utenfor skolen. Vi har også funnet at elever som rapporterer at de har vært en del timer utenfor skolen, er mer fornøyd med arbeidslivsfaget. For å bidra til å gjøre faget mer praktisk og annerledes enn tradisjonelle skolefag, kan det å legge mer til rette for samarbeid med lokale virksomheter være en fruktbar retning å utvikle faget i.

Bevissthet om jentenes situasjon på arbeidslivsfaget

Evalueringen har vist at det er en stor overvekt av gutter på arbeidslivsfaget. Selv om flertallet av jentene, i likhet med guttene, rapporterer at de trives godt på arbeidslivsfaget, er det et viktig funn at det er flere jenter enn gutter som ikke trives, og at jentenes tilfredshet med faget svekkes mer i løpet av ungdomsskolen. Vi anbefaler at skolene har bevissthet omkring jentenes situasjon spesielt og kjønn på arbeidslivsfaget generelt, i utformingen av det faglige opplegget.

Ta grep for å håndtere spenningen mellom teori og praksis i faget

At arbeidslivsfaget både skal være et praktisk orientert fag samtidig som det skal ivareta utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter, oppleves av noen lærere som en spenning i faget som er vanskelig å håndtere. Grep for å håndtere denne spenningen kan være å gi lærerne flere pedagogiske verktøy for å integrere grunnleggende ferdigheter i praktiske aktiviteter, samt å vurderer hvilken plass de grunnleggende ferdigheter skal ha i arbeidslivsfagets læreplan.

Status

For noen generasjoner siden var svenne- og mesterbrev forbundet med høy status. I fagbrevene som deles ut etter endt utdanning, finnes sus av en historisk stolthet; fagbrev med tykt papir, gullskrift og segl med rød lakk. I dag har stoltheten og statusen til yrkesfagene og håndverkerne blitt svekket. Med tanke på den dype kompetansen elevene får etter endt utdanning og etterspørselen i næringslivet er det besynderlig at statusen ikke er høyere. Elevene får god fag kompetanse, gode muligheter for videre utdanning og ikke minst lønn til å leve av, både under utdanning og når de er ferdige. Vi trenger elever som kan sitt faglige håndverk.

Uviss framtid

Lærerne skal undervise elevene for å mestre en uviss fremtid. Ingen vet hvordan samfunnet vil se ut om fem år når dagens 9. og 10. – klassing er ferdig med videregående utdanning og det er viktig at de unge får med seg kompetanser for å mestre eget liv og fremtidens arbeidsliv. Dette er ingen enkel oppgave! Kompetanser som er overførbare til andre områder, fag eller situasjoner er nøkler for å åpne nye dører. Og en hver elev er et menneske med mange ressurser og med både hode og kropp, som i et samspill bidrar til god læring. Som en del av det framtidige arbeidslivet trenger vi også de som evner å se innovative løsninger og kanskje skaper sin egen bedrift. Den jobben må også grunnskolen bidra til ved å utdanne hele mennesket.

La oss skape et arbeidslivsfag som er så betydningsfullt at elever som valgte det opplever at de helt klart er bedre kvalifisert og forberedt ved overgangen til videregående opplæring. Det kan hindre feilvalg og frafall. Arbeidslivsfag er en god læringsarena for alt fra bærekraft til livsmestring, på tverrfaglig tenkning og hvordan fag kan anvendes til å løse et praktisk oppdrag.

 

Avslutningsvis ønsker vi å dele dette diktet av ukjent svensk forfatter:

Hele kroppen trengs for å lære

Øynene kan se og ørene kan høre,
Men hendene vet best hvordan det kjennes å gjøre.
Huden vet best når noen er nære.
Hele kroppen behøves for å lære.
Hjernen kan tenke og kanskje forstå,
Men beina vet best hvordan det kjennes å gå.
Ryggen vet best hvordan det kjennes å bære.
Hele kroppen trengs for å lære.
Om vi skal lære oss noe om vår jord,
Så rekker det ikke bare med ord;
Vi må komme den nære.
Hele kroppen trengs for å lære

 

 

 

Forrige innlegg Neste innlegg

1 Kommentar

  • Reply Nina 30. september 2017 at 07:19

    Godt skrevet og mange gode elementer jeg trengte akkurat nå?

  • Legg igjen kommentar