Fagfornyelsen

Hva er det egentlig samfunnsfaget ikke kan klare seg uten?

Skjermbilde

Samfunnsfag er et stort, viktig og alltid voksende fagområde. Dette har gjort arbeidet til oss i gruppen som jobber med kjerneelementene spesielt overveldende og komplisert. Å velge vekk innhold og lage formuleringer som er så tydelige at ingenting går tapt har vært vanskelig. Men etter to samlinger, har vi likevel kommet med en første skisse til hva kjerneelementer i samfunnsfag kan være.

Fange essensen av faget

Selv om det å utvikle kjerneelementer er nybrottsarbeid, er det noen bestemte rammer og formål for arbeidet vi jobber innenfor. Det er viktig å ha klart for seg begrunnelsen for arbeidet: kjerneelementene skal beskrive det mest sentrale elevene må kunne for å mestre faget godt. De skal gi retninger for det videre arbeidet med fornyelse av læreplanene og bidra til å utvikle læreplaner som tar dybdelæring på alvor og samtidig reduserer fagtrengselen i læreplanen. Mange har uttalt at noe av målet med fagfornyelsen er å «slanke» læreplanene, fordi det er nødvendig for å gi elever og lærere mulighet til å gå i dybden i læringsarbeidet. Det vil si at kjerneelementene skal sentrere samfunnsfaget i skolen. De skal uttrykke hva som er det viktigste i faget, hva faget ikke kan klare seg uten.

I samfunnsfaggruppa har vi så langt kommet til at metoder og tenkemåter er et godt utgangspunkt for å tilnærme oss kjernen både i grunnskolens samfunnsfag og fagenes historie, geografi og samfunnsfag i videregående opplæring. Rasjonale bak en slik tilnærming er at samfunnsfaget må bidra til å utvikle et sett analyseredskaper elevene kan anvende på ulikt kunnskapsinnhold. Hvordan tenker vi når vi jobber samfunnsfaglig? Hva skal til for å forstå samfunnsfaglige temaer og gi kunnskapen overføringsverdi til andre, kjente og ukjente, kontekster og sammenhenger? Hva er felles for de yngste og de eldste barnas arbeid med samfunnsfag, og hvordan kan samfunnsfaglig progresjon tydeliggjøres?

Med dette som bakteppe, har samfunnsfaggruppa så langt landet på et foreløpig forslag på 9 kjerneelementer:

Årsak-virkningsforhold
Innebærer å kunne vurdere ulikt kunnskapsinnhold ut i fra ulike årsak- og virkningsperspektiver. Det kan være årsakskjeder, at en årsak kan gi forskjellige virkninger eller at flere årsaker kan virke sammen.

Perspektivmangfold
Innebærer å kunne vurdere kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner og fenomener fra ulike synsvinkler, ståsted, tilhørighet og nivåer. Kunne forstå hvorfor mennesker tar andre valg enn oss selv.

Kildebruk og kildekritikk
Innebærer å kunne innhente og bruke informasjon fra flere og ulike typer kilder og kritisk vurdere kildenes pålitelighet, relevans, tendens og hensikt.

Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske
Innebærer å kunne undre, gjennomføre undersøkelser og forstå hvordan kunnskap blir til, og at elever får uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapsskapende.

Betydning
Innebærer å kunne vurdere hvorvidt og hvorfor kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener anses som betydningsfulle.

Maktrelasjoner
Innebærer at elevene skal kunne utvikle kompetanse om makt og kunne vurdere handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av maktrelasjoner og endringer i maktstrukturer.

Kontinuitet og endring
Innebærer å kunne vurdere hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile.

Sammenhenger
Innebærer å kunne vurdere forbindelser mellom handlinger, hendelser, situasjoner, systemer ogfenomener i lys av tid, rom, skala (nivå), struktur og aktør.

Historiebevissthet
Innebærer å forstå seg selv som historieskapt og historieskapende, og forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid. Hvordan narrativer brukes i samfunnet politisk, kommersielt, av grupper og elevene selv.

Veien videre
For det første: dette er IKKE et ferdig arbeid. Det er i beste fall en mellomlanding – et foreløpig utkast. Det er slett ikke sikkert vi har truffet blink om at dette er gode kjerneelementer i samfunnsfag, men det uttrykker hvor vi står i tenkningen nå i skrivende stund. En del av arbeidet videre blir å finne svar på de følgende spørsmålene:

● Er det vi presenterer en god retning for fortsettelsen av arbeidet, eller er vi på
ville veier?
● Kommuniserer dette til dere andre i sektoren?
● Har dere andre forslag til hva som er det mest sentrale i samfunnsfag?
● Er det en riktig tanke at samfunnsfaget bør legge hovedvekt på metoder og
tenkemåter for å uttrykke kjerneelementer, eller bør vi heller rette
oppmerksomheten mot kunnskapsinnhold, arbeidsformer og/eller begreper?
● Er konkretisering- og abstraksjonsnivået hensiktsmessig?
● Gir denne type kjerneelementer gode føringer for læreplangruppene som senere
skal utvikle fagplanene i samfunnsfagene?

Det på ingen måte gitt hvordan fagenes kjerneelementer skal se ut. Prosessen fortsetter, og vi i samfunnsfaggruppa takker for alle innspillene som har kommet inn og vil ta de med oss i det videre arbeidet.

 

For samfunnsfaggruppa,
Ole Ekroll og Tarjei Helland

Forrige innlegg Neste innlegg

1 Kommentar

  • Reply Lauren 5. oktober 2017 at 05:48

    Unquestionably believe that that you stated. Your favorite justification seemed to be
    at the internet the easiest thing to take into account of.
    I say to you, I certainly get irked at the same time as people consider concerns that they just do not realize about.
    You managed to hit the nail upon the highest and outlined out
    the entire thing with no need side effect , other folks can take a signal.
    Will probably be again to get more. Thanks http://doremishopping.com/author/diannetln85/

  • Legg igjen kommentar