Fagfornyelsen

Hva er det viktigst å lære i musikkfaget?

Når elevene er ferdige med 10 års skolegang har de fleste betydelig erfaring med musikk, både fra skolen og fra livet utenfor skolen. For noen elever er ørepropper med musikk nærmest en obligatorisk del av påkledningen. Noen elever spiller i korps, noen synger i kor, noen deltar i musikk som del av religiøse ritualer, noen joiker, noen liker Bollywood-musikk og alle har hørt musikk som del av film eller tv-programmer. Viktige spørsmål tilknyttet barn og unges kompetanse i musikk er:

Hva ønsker skolen å bidra med? Hva er det viktigst å lære i musikkfaget? Hva er relevant for elevene?

 

Kjerneelementer i musikk
Musikkfeltet er enormt stort og hva det slik sett er mulig å undervise i er nærmest uendelig. Men tiden læreren har til rådighet er ikke tilsvarende romslig. Musikkfaget har ikke så mange timer. Dermed blir spørsmålet: Hva er det viktigst at elevene lærer om og i musikk?

Helt konkret er klasserommene fylt av elever med svært ulike musikalske bakgrunner. Hvordan kan læreren velge innhold og arbeidsmåter som gir alle elever en stemme i musikklasserommet, en reell sjanse til å lære seg noe og en reell mulighet til å delta i klasserommets musikalske fellesskap? På hvilke måter kan læreplanen i musikk hjelpe lærerne i dette viktige arbeidet?

I arbeidet med å definere kjerneelementer har vi i musikkgruppa blant annet stilt oss spørsmålene ovenfor og vi har presentert et første utkast. Der vektlegger vi Å skape, Å oppleve, Å uttrykke og Å reflektere og tenke kritisk. Du kan lese mer om disse på Utdanningsdirektoratet sine sider.

Gi innspill til kjerneelementer for framtidas musikkfag
For det videre arbeidet er det viktig for oss å få innspill fra så mange som mulig, både lærere, forskere, studenter, musikere og alle som ellers ønsker å være med å forme skolens musikkfag for framtida. Det er viktig for oss å vite hva dere mener fungerer ved den foreløpige skissen til kjerneelementer, hva som oppleves som feil eller uhensiktsmessig og hva vi eventuelt har glemt å tenke på. Målet er at kjerneelementene utformes slik at de fungerer til det beste for eleven, læreren og samfunnet, samtidig som de ivaretar de faglige sidene ved musikk.

Det store spørsmålet er altså hva skolen bør bidra med i barns musikalske liv og læring. Mang en lærer, musiker, musikkpedagog, student og forelder har vel stilt seg både dette og liknende spørsmål. Over til sammen et gigantisk antall kaffekopper inntatt på et stort antall pauserom over hele Norges land har det også vært drodlet fram mange mulige løsninger. Nå har du sjansen til å formidle dine forslag til Utdanningsdirektoratet og musikkgruppa, slik at vi kan ta det med videre i arbeidet med å definere kjerneelementer for framtidas musikkfag.

10 Kommentarer

  • Reply Hans Ole Rian 6. november 2017 at 09:50

    Dette er etter MFOs syn viktige og avgjørende elementer for å sikre en god framtidig musikkundervisning. Vi i MFO har i mange år vært bekymret for fagets utvikling, stilling i grunnskolen og for at den negative utviklingen i timetall, innhold og lærerkompetanse vil gi lavere kvalitet og nivå blant våre skapende og utøvende kunstnere, for at det frivillige kulturlivet vil slite med dårligere rekruttering og for at kompetanse blant vårt publikum vil svekkes.

    For oss er disse punktene helt avgjørendeefor et bedre musikkfag. Disse elementene må innføres parallelt, da det er den samlede virkningen av elementene som vil kunne ha en positiv påvirking på faget.

    1. Kompetansekrav for lærere: Det må stilles krav til kompetanse til musikklærere i grunnskolen. Lærerkompetanse sikrer både at musikkfaget gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet, men også at muskkens posisjon på skolen heves gjennom et styrket fagmiljø. Det bør være krav om minimum 60 stp for å undervise på ungdomsskolen og minimum 30 stp for å undervise på trinnene 1 til 7.

    2. Musikk, og særlig sang, må inn i lærerutdanningen: Sang er en aktivitet som er overgripende på tvers av fag og må derfor bli en obligatorisk del av lærerutdanningen for lærere i grunnskolen, ikke bare for de som utdanner seg til musikklærere.

    3. Kompetanseløft for dagens lærere: Det må gjennomføres kompetansetiltak innenfor musikk for de lærerne som er i skolen i dag og som mangler kompetanse og trygghet i å igangsette og lede sang. Det må også etableres tilpassede PPU-utdaninger for kulturskolelærere som ønsker å undervise i musikk og/eller Kunst og håndverk på grunnskolen.

    4. Musikk som eksamensfag: Musikk må innføres som et eksamensfag i ungdomsskolen slik at elever kan bli trukket ut til eksamen i dette faget. Dette vil styrke fagets status og gjøre at det prioriteres høyere. Dette vil også øke kvaliteten på faget, og heve vurderignskompetansen betraktelig.

    5. Økt timetall: Timetallet for musikk i skolen må økes, og særlig i ungdomstrinnet der timetallet er svært lavt sett i forhold til kompetansemålene.

  • Reply Hans Petter Herføl 6. november 2017 at 18:23

    Hans Ole Rian sine punkter støttes. I tillegg kommer her noen praktiske eksempler på emner til læreplanen.

    Musikkfaget må inneholde

    – sang!
    – instrumentpppkæring (gitarspill, piano, xylofon og perkusjon er velegnet)!
    – notelære
    – dans/bevegelse
    – lytting/hørelære
    – musikkhistorie
    – sjangerlære

    Faget må være mest mulig praktisk og elevene må få lærestoffet tilrettelagt for sitt eget mestringsnivå.

    Timetallet bør økes med mist 0,5 time i uka.

    Musikktimene må ledes av en lærer som er utdannet i faget. En dedikert lærer sørger for at faget får det rette innholdet. Det er minst like viktig med musikkpedagoger fra 1.-7. som på ungdomstrinnene.

  • Reply Solveig Synnøve Holmby 6. november 2017 at 19:21

    Enig med det de andre skriver her over.
    Men lærers kompetanse er helt avgjørende for kvaliteten på undervisningen og oppleggene som gjennomføres. Når man ikke har peiling på musikk eller musikkutøvelse, Sang, rytme, noter, dans, blir undervisningen der etter. Mange som underviser i musikk kan ikke nok og engasjerer seg ikke i musikk. Men musikk er så utrolig viktig. Det inneholder så mange elementer som er gull for barna.

  • Reply Erik Schøyen 6. november 2017 at 20:11

    Hans Olav Rian og de andre over her har gode poenger i sitt innlegg. Særlig ønsker vi å fremheve:

    Kompetansekrav til lærere.
    Profesjonaliseringen i kulturlivet generelt må også reflekteres i utdanningen og det er ingen grunn til at ikke de som underviser i musikk også må ha musikk som en viktig del av sin utdannelse.

    I tillegg ønsker vi at man også kan gi rom for:
    Musikk i andre kunstformer.
    Hvordan brukes lyd/musikk i andre kunstarter så som dans, performance, skuespill, film og installasjoner? Hvordan kan musikken være et dramatisk virkemiddel i scenekunst? Musikk i alt fra Tom&Jerry til Haisommer til en Kylián-ballett til Les Miserables.

    Musikkteaterhøyskolen er naturligvis opptatt av dette perspektivet siden vi utdanner musikkteaterutøvere og kulturarbeidere i skjæringspunktet mellom sang, dans og skuespill – og har dermed en naturlig tverrfaglig tenkning hos oss.

  • Reply Inger Neergård 6. november 2017 at 22:58

    Mykje godt over her. Det viktigaste er å skape musikkglede, musikkglede, musikkglede. Mykje praktisk! Sang, spel, dans. Sjølvsagt forståing for det teoretiske.

  • Reply Hedda Høgåsen-Hallesby 8. november 2017 at 14:06

    Musikk (og sang spesielt) har vært en del av grunnopplæringa siden middelalderen. Det er en utrolig viktig bærer av tradisjoner, mellommenneskelige bånd, identitet og avgjørende i utvikling av språk, musikalitet + kropps-følelse og forståelse. Frigjør endorfiner, skaper samhold og er den enkleste måten å musisere sammen. Mer sang i skolen!

  • Reply Ludvig Claeson 8. november 2017 at 19:15

    Musikkfaget bør fokusere både på formidling av vår felles arv (sangskatten, elemtær musikkhistorie, lytting) og praktisk musisering. For å kunne skape kvalitative utøvende situasjoner i klasserommet kreves en lærerstand som er i stand til å håndtere store grupper elever med til dels meget ulike forkunnskaper. Dette er utfordrende, men ikke umulig. Å aktivt benytte seg av vårt felles uttrykk sang kan være en god innfallsvinkel, og dette gir store muligheter for variert musisering hvis lærerne innehar tilstrekkelig kompetanse.

    Hans Ole Rian poengterer her over betydningen av lærernes kompetanse og fagets status. Vi i Musikkens studieforbund og Norsk musikkråd støtter hans kommentarer, og vil vektlegge betydningen av musikk som bærer av kunnskap både teoretisk/historisk og praktisk, som arena for positiv samhandling, og som et fag der andre sider av mennesket får utvikles enn i de tradisjonelle kjernefagene. Vi er overbeviste om at en styrket satsing på de estetiske fagene vil gi store positive virkninger for skolen som helhet, og for samfunnet på lang sikt.

    Som en helt sentral problemstilling opplever vi den ujevne lærerkompetensen. Vi ber dere tenke langsiktig (oppbygging av lærerutdanningenes avdelinger for estetiske fag), men også se på hvilke muligheter som ligger i samarbeid med miljøer utenfor grunnskolen for å styrke fagkompetansen her og nå. Kulturskolenes ressurser kan være en del av løsningen, men i det lange løp må kompetanse i klasseromsmetodikk innenfor musikkfaget prioriteres høyere enn i dag.

    Musikk er noe som opptar mennesket, det ser vi av de vedvarende høye medlemstallene i alle våre over 30 medlemsorganisasjoner. Vår statistikk over voksenopplæringskurs innenfor musikk viser også en fortsatt stigende interesse, fordelt på stadig flere sjangere. Å fange opp noe som opptar så mange barn og unge og fylle det med undervisning av høy kvalitet bør være en prioritert oppgave. Vi mener at musikk er et kunnskaps- og ferdighetsfag, som fortjener høyere prioritet i fremtiden. De positive sosiale effektene av et levende musikkmiljø i skolen er også veldokumenterte, og dette bør også legges i vektskålen for å styrke musikkfaget.

  • Reply Tove Ramlo-Ystad 9. november 2017 at 15:06

    Norges Korforbund har derfor lagt inn følgende høringsuttalelse i dag:

    Udirs gruppe for faget musikk foreslår fire elementer som selvfølgelig må være med i musikkfaget., men de blir veldig generelle og mangler etter vårt syn kjerne.

    Vi mener det er ett element i musikkfaget som det er viktig at alle elever får ferdigheter i og som ikke må kunne velges bort: Å synge.

    Sangstemmen er det instrumentet vi har med oss hele tiden. Alle har sangstemme og det er et instrument som ikke koster noe. Ved å synge bruker vi vår egen kropp til å uttrykke oss musikalsk. Sang er den enkleste veien til musikkglede fordi alle kan delta.

    I tillegg til musikkens egenverdi er det godt dokumentert gjennom forskning at sang har helsebringende effekter både fysisk og psykisk. Sangen gir ferdigheter intonasjon, rytme og interpretasjon som er svært nyttig når man skal lære andre instrumenter. Sang er også et ypperlig verktøy til å lære nye språk og kulturer. Trening i sang bidrar også til at elevene får trygghet på sin egen stemme, noe som er viktig for selvtillit og identitet.

    Vi mener at sang er et så viktig element i musikkfaget at det må løftes opp som et kjerneelement. Det er ikke nok at det ramses opp som et av flere uttrykksformer som lærerne kan bruke under det enkelte kjerneelement. Den siste tidens diskusjon i media om sangens plass i skolen underbygger dette. Når nå sang er fjernet fra den overordnede delen av læreplanen, er det ekstra viktig at den gjøres til en sentral del av musikkfaget gjennom hele grunnskolen og ikke bør velges bort. Det er en kjensgjerning at mange musikklærere mangler formell kompetanse innenfor musikk og det gjør at behovet for slike føringer i læreplanene øker.

    Vi i korbevegelsen ser at folk som har gode sangopplevelser i unge år, har glede av sangen hele livet. Sanger man har lært på skolen huskes og blir sunget selv av svært demente personer.

    Skolen bør heller ikke være redd for å introdusere flerstemt sang for elevene. Det finnes mange erfaringer knyttet til hvordan man kan få elever til å mestre og ha glede av dette. Å synge kanoner kan være en god start på dette.

    Rytme
    Noe annet vi savner i beskrivelsen av kjerneelementene i musikkfaget, er rytme. Ferdigheter når det gjelder rytme er sentralt både for å skape, utøve og oppleve musikk. Rytmefølelse involverer kroppen og det kan bidra til fellesskap i en sammensatt elevgruppe.

  • Reply Helga Bye 9. november 2017 at 17:25

    Når sang er tatt ut av generell del er jeg også glødende opptatt av at ordet «sang» og verbet «å synge» blir nevnt som et av kjerneelementene kjerneelement i læreplanen for musikk. Å musisere blir for generelt.

    Jeg har jobbet i 22 år som musikklærer på alle trinn i grunnskolen, og i de senere år kun i ungdomsskolen. Det er flere og flere som tror de ikke kan synge fra ung alder. Og det er viltig å trene opp og vedlikeholde denne grunnleggende ferdigheten ut ungdomsskolen
    Som adspredelse, felleskapsaktivitet, trene opp rytme og gehør. Jeg ser at tunge organisasjoner har lagt inn gode argumenter for sangen, men jeg ville uansett gi min støtte til dette.

    Jeg opplever kun positiv respons fra elevene også, etter at de har kommet over sjokket at de må synge i timene mine. Like naturlig som å lære å spille gitar eller andre instrumenter.

  • Reply Øyvind Bakke 22. november 2017 at 17:17

    Musikk og sang er fantastiske motivasjon og prestasjonsfremmende aktiviteter. Essensielt i gruppesammenheng, og mindre av sang/musikk kan kanskje forklare den generelle nedgangen i resultater i skolen. Min drøm er at vi hadde tenkt en skole som hadde som mål glede positivitet og fremgang. Istedenfor opplever jeg at det er gnål om måll alle på Tinget er enige om er det beste for fremtiden.

    Systemet «pisker» de døde elevhestene som sitter med dårlige norsk og matematikkresultater – med nettopp flere timer matematikk og norsk. Det skjer som vi ser lite uansett hvor mye pisken svinges av Stortinget.

    Når årsak/sammenheng (positivisme) har så dårlig gehør i organisering av skolen hos makt (Storting) og fag (Udir) blir spørsmålet om det er verdt å bruke tid på faglig diskusjon. Helhet og fag blir hele tiden trumfet av ideologi.

    Musikk; Etter å ha vært musikklærer i 24 år, mener jeg det grunnleggende valget er å finne med at den generelle musikk/sang kompetansen er borte blant lærerne (etter at krav om å kunne synge/spille forsvant fra 70 tall?)

    Påstand:
    Uten krav til at alle lærer skal mestre et instrument og kunne X antall sanger utenat dør faget videre. Vi musikklærer klarer det ikke alene.

    Jeg foreslår følgende tilleggs løsninger:
    Økt lønn til lærere i estetiske fag som blir «opplæringsagenter» eller leverandør av gode fagopplegg (interaktiv opplæring?)
    Styrking av musikkcontainer ordningen
    Styrke opplegg for innlæring av sang (kor arti osv) med turne til skolene(for personalet)
    Øremerkede midler som kan nyttes ved rehabilitering av skole/fellesareal der musikkrom må ligge i nærheten (best når rommet kan være i sammenheng med scene/gymsal.
    Sanger må læres utenat – dette hindrer at barn m dysleksi eller annen kulturbakgrunn faller utenfor.

    Til slutt
    Alle skoler har sin lille «identitets-hemmelighet» (fellessamlinger, lesekonkurranse, osv) utfordringen blir hvordan en kan heve bredden samtidig som de flinke elevene kan vise frem sine kunnskaper for nettopp å styrke kulturen.

    Det er i denne kulturen at de gode resultatene ligger. Her er musikk særlig viktig

  • Legg igjen kommentar