Fagfornyelsen

Hvilke elementer filtreres ut av naturfag-trakten?

naturfag

I kjerneelementgruppa for naturfag diskuteres det med stort engasjement! Alle har mye på hjertet, og medlemmene som er plukket ut brenner tydelig for faget sitt, for pedagogikk og for elevenes aller beste både i dagens og i framtidas skole. Det er en fryd å være med på dette arbeidet nettopp fordi alle har en framoverlent holdning og en tydelig indre «drive» for å bidra til at grunnlaget for de videre læreplanene skal tilpasses elevene og samfunnet de skal leve i. Det mest frydefulle er at alle er positive til hverandres syn og prioriteringer, og er villige til å høre på, og lære av andres kunnskap og erfaringer. Dette betyr at gruppa framstår som inkluderende og med stor takhøyde, noe som i sin tur er betryggende med tanke på det viktige resultatet vi skal ende opp med – Intet mindre enn en fastsettelse av hva som er det viktigste elevene fra 1. til 11. klasse skal mestre innenfor naturfag.

Kjernen i faget
Vi har brukt mye tid på å diskutere hovedspørsmålet: Hva er kjernen i naturfaget? Hvilken kompetanse trenger elevene våre i ei framtid vi ikke kjenner? Hva er selve essensen i naturfag; hva er det elevene MÅ kunne når de er ferdige med 11 år i skolen? Hvilke temaer blir de viktigste når man har dette i bakhodet? Her er mye viktig å velge i: kvantemekanikk, bærekraft, naturlover, biodiversitet, energi, teknologi, kropp og livsstil er tema som er nevnt og som enten skal prioriteres eller velges bort. Temaene skal være viktig for den enkelte eleven, men også dekke samfunnets interesser, og gi en helhet som representerer de viktigste elementene i et sammensatt fag.

Mange hensyn å ta
So far, so good …, men det stilles en del flere krav til oss som skal filtrere ut kjerneelementene i de forskjellige fagene: Hvordan skal vi ivareta kravene fra regjeringen om å inkludere samiske grunnverdier, entreprenørskap og tverrfaglige tema i kjerneelementene i alle fag? Og hvordan bør kjerneelementene formuleres for at vi skal innfri kravene i ny overordnet del der kompetanser som å tenke ut av boksen, skaperglede, utforskertrang, og evne til å se muligheter og omsette ideer til handling, står sentralt? Kreativitet, ståpåvilje, engasjementet, aktivitet og handling i læringen, bruk av nettverk og omverdenkompetanse, for å nevne noe. Hvordan skal vi kunne legge føringer for at dette ikke bare blir fine ord i læreplanen, men en realitet for elevene som skal gå i framtidsskolen?

Smørbrødliste
Det er med andre ord mange hensyn som skal tas, mange steiner som skal snus og mange diskusjoner som skal gå rundt bordet og over nettet, før vi i desember kan lansere en smørbrødliste som oppsummerer kjernen i naturfaget. Det er derfor viktig for oss å få innspill i prosessen, og det er en glede å kunne si at jeg tror alle bidrag vil bli tatt inn i et raust og inkluderende forum – vi putter alle innspill i trakten der de blir vasket mot mandatet vårt, og alle nasjonale føringer som er lagt for arbeidet med kjerneelementene. Det som kommer ut igjen like helt på den andre siden, blir kanskje å finne i smørbrødlisten vi lanserer i desember!

Forrige innlegg Neste innlegg

1 Kommentar

  • Reply Andreas Haraldsrud 27. september 2017 at 21:58

    Essensen i faget er grunnleggende ferdigheter i fysikk, kjemi og biologi. Og disse grunnleggende temaene legger grunnlag for viktige områder som teknologi og bærekraft. Dersom vi ser på naturfag på vg1 i dag, er det flere temaer som ligger for høyt faglig for at elevene skal få noe nyttig ut av det annet enn pugg. De temaene som ikke fungerer i naturfag i dag, er:
    – Galvaniske elementer, elektrolyse og brenselceller.
    – Solceller og varmepumper
    – Naturvitenskapelig metode fungerer dårlig med de temaene som er – feilkilder og usikkerhet, samt kritisk tenking når du seriekobler solceller eller lager hudkrem, er ikke helt gjennomtenkt.

    Når en skal tenke på kjerneelementer, syns jeg det er viktig å også tenke konkret på hva en kan tenke seg inn i en slik læreplan. Mitt forslag til viktige temaer som både kan støtte oppunder grunnleggende naturvitenskapelig ferdigheter og være allmenndannende, i tillegg til å underbygge temaer som bærekraft, teknologi og folkehelse, er:

    – Grunnleggende økologi – sammenhenger og samspill i økosystemer og biodiversitet (ut med suksesjon og generell populasjonsøkologi). Gir mulighet for å studere økosystemer, f.eks. med moderne sensorer, samle data og anvende naturvitenskapelig metode ved undersøkelser av sammenhengen mellom ulike arter, og mellom biotiske og abiotiske faktorer. Bidrar til mer dybdelæring enn i dag.
    – Arv og tilpasning – Grunnleggende cellebiologi, genetikk og evolusjonslære. Kan knyttes mye til forrige tema, og fungere som en forklaring eller utdyping av dette. Gir et godt utgangspunkt for biologi 1.
    – Kjemiske reaksjoner – grunnleggende kjemi med periodesystemet, kjemiske bindinger, faseoverganger, kjennetegn på kjemiske reaksjoner og balansering av reaksjonslikninger (ut med redoks, batterier o.l.). Fokus på utforskende eksperimenter som oppøver naturvitenskapelig metode og gir dybdelæring. Forbereder også godt for kjemi 1.
    – Stråling – Hvordan oppstår stråling, hva er stråling, og hvordan kan vi utnytte kjerneenergi for å skaffe energi for framtida? Dette er et allmenndannende og nyttig tema. Det er viktig å holde det litt mer grunnleggende enn dagens mål, som starter på et relativt høyt nivå, slik at en kan sette seg mer inn i ulike problemstillinger.
    – Energi – energibegrepet, energiutveksling, effekt, arbeid, varme, gasser, potensiell og kinetisk energi, mekanisk energi. Viktig å lære for seinere å forstå tekniske anvendelser av dette. Fokus på regning og forståelse. Godt utgangspunkt for fysikk 1.
    – Ernæring og helse – næringsstoffer og fordøyelse (ut med hudkrem og mindre relevante mål). Dette er et allmenndannende tema som passer godt med det overordna målet om folkehelse og livsmestring.
    – Stoffers kretsløp. Karbonkretsløpet, nitrogenkretsløpet o.l. Gir elevene mulighet til å lære kjemiske navn på sammensatte ioner, samt diskutere de miljømessige konsekvensene av å endre/forstyrre slike kretsløp.

    Dette er noen forslag som kanskje kan bidra til litt inspirasjon når det jobbes med kjerneelementene i faget.

  • Legg igjen kommentar