Fagfornyelsen

Kjerneelementer i matematikk, men hvorfor programmering?

Denne høsten legges mye av rammene for framtidas norske skole. Mange er i aktivitet for å definere kjerneelementene i de ulike fagene, og en første versjon av arbeidet er nå offentliggjort på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. For matematikkfaget sin del er det nok mye som er gjenkjennelig, slik det bør være. Matematikken endres ikke dramatisk over noen år. I gruppen som arbeider med matematikk er det likevel enighet om noen grunnleggende endringer av Kunnskapsløftet.

Stofftrengsel og matteangst
En generell utfordring i skolen er stofftrengsel, og matematikk er intet unntak. En annen utfordring for matematikkfaget er at mange ikke mestrer faget, og «matteangst» har blitt et velkjent begrep. I arbeidsgruppen er det tro på at begge utfordringer kan adresseres ved å sørge for mer tid til de grunnleggende temaene. Dette gjelder særlig tall og tallforståelse som et viktig grunnlag for all videre matematikk. Gruppen ønsker å sikre at det arbeides med tall og tallforståelse over lengre tid og så grundig at kunnskapen får feste seg første gang. Lykkes vi med det vil noe av behovet for repetisjon i senere år forsvinne. Dette har vi tro på vil bidra til mer rom i timeplanene, øke mestringen og dermed redusere de negative erfaringene mange elever har med matematikk. Samtidig vil slik dybdelæring over tid kreve at elevene møter et bredt repertoar av læringsformer og tilnærminger til stoffet.

Tenkemåter og arbeidsformer
En annen endring er derfor betydelig større vektlegging av at matematikkfaget er mer enn et sett av temaer eller fagområder. Faget omfatter også tenkemåter som kritisk tenkning, argumentasjon og resonnering og egner seg for trening av generelle ferdigheter som for eksempel kreativitet. Dette mener arbeidsgruppen er kjerneelementer som bør være mer enn bare honnørord i læreplanen.

Algoritmisk tenkning og programmering
En tenkemåte som løftes fram eksplisitt og som vil bli tillagt stor vekt er «algoritmisk tenkning». Matematikken er full av oppskrifter og presise framgangsmåter, for eksempel de grunnleggende aritmetiske algoritmene. Arbeidsgruppen mener det er viktig at elevene lærer å mestre, og ikke minst forstå, disse algoritmene. Men enda viktigere er det at de gjenkjenner hva en slik presis oppskrift er og blir i stand til å utlede og designe egne oppskrifter som løser relevante problemer.
Kjernen i algoritmisk tenkning er nettopp det å kunne løse et problem ved å dele det opp i presise steg ved hjelp av tilgjengelige grunnoperasjoner. Når vi lager mat består hvert steg i hva som skal tilføres av ingredienser og hva som skal gjøres med dem. Når vi strikker er det hvilken type garn som skal brukes og hvor mange av hvilken masketype. Addisjonsalgoritmen forteller hvordan store tall kan adderes når vi vet hvordan tall mindre enn ti kan adderes.
Datamaskiner kan utføre et stort spekter av algoritmer mye raskere og mer presist enn mennesker uten å oppfatte det som kjedelig terping. For å gi liv til algoritmisk tenkning er det derfor viktig at det kombineres med læring av programmering. Når vi har skrevet inn algoritmisk tenkning som et kjerneelement betyr det derfor også at matematikkfaget skal gi grunnleggende programmeringsopplæring allerede fra småtrinnet.

Hvorfor programmering i matematikkfaget?
Slik samfunnet og teknologien utvikler seg kan det argumenteres godt for at morgendagens skole må gi elevene grunnleggende opplæring i algoritmisk tenkning og programmering. Det kan også argumenteres godt for at slik opplæring bør legges til et eget fag. Styrende myndigheter har imidlertid kommet fram til at det ikke er ønskelig å etablere et nytt skolefag, men at denne opplæringen skal legges inn i matematikkfaget. Arbeidsgruppen er enig i at dette er viktig kompetanse for framtidas samfunn, og at matematikk er det av dagens obligatoriske skolefag som best kan ta utfordringen ved å lære elevene algoritmisk tenkning og programmering. Gjennomført på en god måte tror vi dette kan gi en positiv fornyelse av matematikkfaget i skolen. Samtidig vil det være viktig at denne kompetansen også integreres i andre fag.

Lærerne må få den opplæringen de trenger
For at opplæringen i programmering og algoritmisk tenking skal lykkes og bidra til læring, forståelse og mestring, må temaet integreres i hele skoleløpet og flettes inn i matematikkfaget på matematikkfagets premisser. En grunnleggende forutsetning for at dette skal lykkes er at alle matematikklærere i grunnskolen og videregående opplæring får en etter- og/eller videreutdanning som gir faglig trygghet. Ikke minst må lærerne selv ha tro på at algoritmisk tenkning og programmering gir elevene grunnleggende kompetanse for å mestre det samfunnet de skal fungere i.

Ingen kommentarer

Legg igjen kommentar