Fagfornyelsen

Kjerneelementer og lokalt arbeid med læreplaner

Du løp på 13,46 og det blir en 6’er på 3000 m-test, så fikk du 15 av 20 baller i kurven på basketballtest, det er en 5’er og så hoppet du 1,45 m i høyde og det er også en 5’er. Da skulle vel snittet gi deg en 5’er da.

Sånn har mange barn og unge møtt kroppsøvingsfaget i Drammen og mange andre steder i landet. Kroppsøvingslærerne i Drammen bestemte seg for tre år siden at slik skal det ikke være hos oss. Da læreplanen i kroppsøving ble revidert i 2012, var det nettopp med utgangspunkt i særlig to forhold. For det første slet alt for mange lærere med vurderingspraksis. Alt for mange elever fikk karakterer etter hvor fort de løp, hvor høyt de hoppet eller hvor mange treff de hadde på en basketkurv. Det ble ved mange skoler, også i Drammen, laget skalaer for jenter og for gutter med presise angivelser av hva du måtte prestere for å få de ulike karakterene. Det ble altså laget en norm og satt karakter etter normen. Slik normbasert vurdering strider mot vurderingsforskriften. For det andre så var det stor usikkerhet omkring hva det ville si at det skulle tas hensyn til elevenes forutsetninger.

Drammen kommune nedsatte ei lokal arbeidsgruppe i kroppsøving. Arbeidsgruppas oppdrag var å lage en lokal læreplan i kroppsøving basert på revidert nasjonal læreplan. Hensikten var å hjelpe våre kroppsøvingslærere til en kvalitativ god opplærings- og vurderingspraksis.

Vi som skriver dette blogginnlegget, representerer arbeidsgruppa.  I tillegg har våre tre ferske lærerspesialister i kroppsøving bidratt.

Arbeidsgruppa jobbet først med å forstå formålet med kroppsøving i skolen, og med å forstå hva lokalt læreplanarbeid innebærer. Vi reiste blant annet på et todagers seminar der vi eltet og knadde læreplanen, vi så på intensjon, oppbygging og progresjon. Etter å ha gjort oss kjent med læreplanen utarbeidet vi 40 periodeplaner, 4 periodeplaner for hvert trinn i grunnskolen. Hver av periodeplanene har læringsutfordringer for elevene utformet som læringsmål, med kriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Flere av periodeplanene har tips til hvordan de kan fylles med aktivitet og gjennomføres med et så stort læringsutbytte som mulig for elevene.

Fos oss er det veldig viktig at kroppsøving er et læringsfag, ikke et aktivitetsfag. Vi har faget i skolen fordi det er noe vi skal lære i kroppsøving. Faget skal, slik vi tolker det, bidra til utdanning og danning av barn og unge, på lik linje med andre fag. Faget har et fagspesifikt innhold, men faget fremmer også flere fagovergripende kompetanser, mener vi. Derfor er det læringsutfordringene, som er i fokus i våre periodeplaner, ikke aktivitetene. Aktivitetsvalgene kan variere ut fra lokale forhold, men de skal vise en variasjon og bredde i utfordringene som speiler kompetanseinnholdet i faget. Aktivitetsvalgene vi til syvende og sist velger for å nå ønsket læringsutbytte, må speile elevenes interesser og i størst mulig grad treffe alle elever.

I veilederen til revidert læreplan for kroppsøving, (2012), er det beskrevet fire kjernekompetanser; fair play og samhandling, kunnskap og forståelse, kroppslig læring og selvledelse og gjennomføring. Disse brukte da vi skulle lage vår lokale læreplan. Vi leste Ludvigsenutvalgets to NOU ’er om framtidens skole og vi brukte også Drammen kommunes egen bystrategi fram mot 2036, SUNNERE, STERKERE, SMARTERE.  Vi endret derfor litt på de fire kjerneområdene fra den nasjonale veilederen fra 2012. Våre kjerneområder er den lekne eleven, den samarbeidende eleven, eleven som behersker kroppen sin og den reflekterende og ansvarsfulle eleven. Vi bruker disse kjerneområdene som redskap for å se helhetlig på faget, og de hjelper oss veldig i standpunkt- og sluttvurdering.

Vi applauderer arbeidet med å lage kjerneelementer i alle fag som grunnlag for nye læreplaner. Gjennom den samskaping som det legges opp til med flere høringsrunder, gir direktoratet oss god anledning til å utvikle helhetlig forståelse for det sentrale innholdet i framtidens skolefag. Vi kan på vår side, bruke samskapingen til å utvikle en reflekterende praksis med våre kolleger. Nå følger arbeidsgruppa og lærerspesialistene spent med på fagfornyelsen. Vi gav innspill i både første høringsrunde og andre høringsrunde.

Basert på våre erfaringer har vi noen problemstillinger som vi håper utviklingen av kjerneelementer for fag vil ta opp i seg:

Vil kjerneelementene i kroppsøving i tilstrekkelig grad innfri framtidens kompetansebehov? Samfunnet vi lever i er så omskiftelig og vårt levesett, både arbeid og privatliv, endrer seg fort. Vil vi få et læringsutbytte fra faget kroppsøving som er det vi virkelig trenger for å stå støtt og godt i eget liv, kunne leve et liv i balanse og ikke minst et aktivt liv med livslang bevegelseslyst og mestringsglede basert på egne forutsetninger i framtiden?

Vil kroppsøvingsfaget ivareta mangfold som ressurs? Barn er og blir ulike. Mange lever i miljøer med kulturelle og sosiale ulikheter. Forutsetninger for deltakelse i bevegelsesaktiviteter er forskjellig. Det å lære å bevege seg med den kroppen man er og har og oppleve mestring i nye bevegelsessituasjoner hentet fra ulike kulturelle og sosiale situasjoner, tenker vi vil være grunnlaget for livslang bevegelsesglede, – det å utvikle lyst til å bevege seg for resten av livet. Vil læreplanen ivareta dette?

Hvilket syn på helse vil legges til grunn for forståelse av kroppsøvingsfagets plass i norsk skole? Her finnes to muligheter: Tenker man på kroppsøvingsfagets plass i skolen ut fra en reparerende helseforståelse der hensikten med faget er å reparere livsstilsykdommer som overvekt, hjerte-/ karsykdommer eller muskel-, skjelettlidelser, eller tenker man at faget skal vedlikeholde helse som ressurs? I den siste forståelsen kan en legge WHOs definisjon på helse til grunn. Helse defineres som ikke bare fravær av sykdom og lyte, men som en tilstand av fullstendig mental, fysisk og sosial velvære. Som kroppsøvingslærere i Drammen er vi opptatt av at barn og unge skal lære seg å leve livet på en sånn måte at det vedlikeholder og bygger helseressursen de har. Vi skal først og fremst styrke og utvikle god helse, ikke reparere sviktende helse.  Vi skal gjøre elevene robuste til å takle motgang og tåle motstand. Vil kjerneelementene i læreplanen ta opp i seg dette livsmestringsperspektivet?

Vårt siste spørsmål til kjerneelementarbeidet dreier seg om læringssyn. Hvilket læringssyn vil bli lagt til grunn for kjerneelementene, ikke bare i kroppsøving, men i alle fag? Vi liker prinsippet om «Embodied cognition» eller «Embodied pedagogy» der hypotesen er at barn og unge lærer best når erfaringer, opplevelser, kropp og følelser er involvert i læringsarbeidet, ikke bare kognitiv forståelse og bruk av hodet. Det vil være klokt å legge vekt på at læringen blir dyp og varig når man kjenner på læringen; kjenner det på kroppen og i følelser, gjennom erfaring, ved å gjøre, ikke bare høre eller lese. Kjerneelementgruppene er jo også utfordret til å ivareta behovet for dybdelæring. Dybdelæring handler ikke bare om å «slanke» læreplanene for å skape plass til helhet og sammenheng, det handler også om å lære dypt og varig gjennom kroppslig erfaring. Her ligger et stort potensial for en relevant opplæring og til kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i de praktisk estetiske fagene.

Vi gleder oss til å delta i videre samskaping av nye læreplaner og venter spent på muligheten til å omsette læreplanen til god og framtidsrettet læring i kroppsøving.

Innlegget er skrevet at kroppsøvingslærere i Drammen kommune: Dag H. Kallåk. Dag Frode Gulsrud, Inger Lise Thorgersen, Elisabeth Liverud, Kristin Husdal, Stine Petterø, Per Kristian Bendvold og Therese Eckhoff.

 

2 Kommentarer

  • Reply Ina Stråtvei 9. januar 2018 at 21:34

    Kan vi få tilgang til disse planene?

    • Reply Hilde Schjerven 14. februar 2018 at 14:27

      Den lokale læreplanen til Drammen kommune ligger i en APP som heter Læringsløp Drammen. Den ligger under FYSISK AKTIV LÆRING i APP’n. Vennlig hilsen Hilde

    Legg igjen kommentar