Regelverk

Lærende nettverk + regelverk = sant?

Hvordan kan vi bidra til at alle skoler og skoleeiere forstår og følger regelverket på best mulig måte? Dette er et av spørsmålene vi har stilt oss i prosjektet Regelverk i praksis.

Innlegget er skrevet av Anita Kristiansen, prosjektleder for delprosjekt 6, og Marit Olsen. Begge jobber hos Fylkesmannen i Nordland.

Vi mener at økt kunnskap om regelverk gir bedre praksis. Vi tror at mer bruk av nettverk og dialog kan bidra til å få regelverket nærmere skolens praksis. Tradisjonelt har formidlingen av regelverk hatt preg av enveiskommunikasjon fra stat til skoleeier, og fra skoleeier til rektor.

Lærende nettverk er en anerkjent metode for å drive skoleutvikling, både på skole og skoleeiernivå. Her skal deltakernes erfaringer og praksis være utgangspunktet, og vi skal komme til teorien via praksisfeltet. Slik blir teorien mer relevant for de som skal bruke den. I delprosjekt 6 i Regelverk i praksis har vi prøvd ut dette også på regelverksfeltet. Oppnår vi mer ved å involvere brukerne av regelverket?

Vi har brukt tid på å øke vår egen kompetanse om denne arbeidsformen. I april kom ilddåpen for oss, da samlet vi alle skoleledere og skoleeiere fra seks kommuner i Vesterålen til første fagsamling om regelverk. På programmet sto regelverket om ordensreglement.

Hvordan gikk det?

Samlingen var preget av gode faglige diskusjoner, både i blandede grupper på tvers av kommuner og skoler, og i de rene kommunegruppene. Lærende nettverk er en metode som forplikter, og både vi og deltakerne hadde jobbet med temaet på forhånd. Vår jobb var å finne gode caser til deltakernes forberedende arbeid. Deltakerne hadde drøftet egne ordensreglement og jobbet med casene vi hadde forberedt.

Friske diskusjoner hadde oppstått i forkant av samlingen, og engasjementet ble også stort gjennom dagen. Dialogen i gruppene stilnet ikke på noe tidspunkt, og deltakerne delte raust av egen praksis med hverandre. Noen deltakere var åpne om at eget ordensreglement hadde kommet til kort i møtet med casene. De ble utfordret på egen praksis, og til å kritisk vurdere andres praksis. Nye ideer kom også på bordet, kanskje er det en fordel at hver kommune har et felles ordensreglement? Muligheten til deltakelse i et praksisfellesskap ble ønsket varmt velkommen av deltakerne.

Deltagerne på samlingen diskuterer

Gruppearbeidet førte til gode diskusjoner

Utfordringer

Vi møtte også på utfordringer i vår rolle som veiledere. Kan fylkesmenn være læringsledere? Noen lurte på om vi fra Fylkesmannen kunne samle inn reviderte ordensreglement, lese disse med juridiske briller og sette godkjent-stempel. Dette utfordrer spennet i vår todelte rolle som veiledningsinstans og tilsynsmyndighet. Hvor langt kan vi gå i vår veiledning av skoleledere og kommuner, når det senere er vi som skal føre tilsyn med om alt er gjort rett?

Nådde vi målet vårt?

Vi opplevde at metoden er velegnet også på regelverksfeltet. Mange dro hjem til sin skole og kommune med et påbegynt revideringsarbeid – ordensreglementene må endres i tråd med den læringen som har skjedd. Våre referanser til formålsparagrafen bidro også til økt forståelse – flere så nye sammenhenger i regelverket. Vi ser at metoden kan bære frukter, og gleder oss til fortsettelsen.

Forrige innlegg Neste innlegg

Ingen kommentarer

Legg igjen kommentar