Fagfornyelsen

Mat og helse i fremtidens skole

Samfunnet er i stadig forandring, og skolen må endres i tråd med samfunnet. Hva skal mat og helse inneholde i fremtiden? Matproduksjonen effektiviseres, tilbudet på ferdigmat blir større, bedre og ikke minst lettere tilgjengelig for folk flest. Hva om roboter i fremtiden blir programmert til å lage ernæringsmessig, god mat på kort tid? Hvilken kompetanse trenger vi da i mat og helse?

Mat og helse – et ressursfag i alle fag
En godt voksen dame sa en gang at hun kunne tidfeste nøyaktig tidspunkt for når hun forstod brøkregning. Det var da hun skulle lage marmorkake i mat og helse på 6.trinn. Oppskriften sa at hun skulle ha 2 spiseskjeer kakao i 1/3 av deigen. Da skjønte hun at det hun lærte i matematikk, kunne brukes i det virkelige livet.
Det er ikke bare en mulighet for å utøve matematikk i praksis mat og helse byr på. Gjennom faget får elevene en forståelse av hvor matvarer kommer fra, hvilke næringsstoffer som er viktige for kroppen og hvordan mat dyrkes og spises forskjellige steder i verden. Det er også matkjemi og allsidig begrepslæring på et skolekjøkken. Lærere i ulike fag, bør se hvilke muligheter de har for samarbeid på tvers av fag. Som lærere i mat og helse, mener vi at alle fag kan trekkes inn og øke den felles forståelsen om hvor viktig maten er for folkehelsen og den verden vi lever i.
De tverrfaglige temaene – Livsmestring og folkehelse – Demokrati og medbestemmelse – Bærekraftig utvikling – kan alle knyttes til kjerneelementene i mat og helse.

Faget alle elever har glede av
Flere elever i dagens skole strever med tunge teoretiske fag, og de trives ofte bedre med praktiske fag der de kan oppleve stor mestringsfølelse, også når de bruker teoretiske begreper i en mer praktisk sammenheng. Gjennom praktisk arbeid tydeliggjøres sammenhengen mellom det elevene lærer på skolen og det de møter i samfunnet rundt seg. Gjennom samskaping på kjøkkenet, utvikler elever kunnskap, mestringsfølelse, skaperglede og sosiale relasjoner som fremmer læring og utvikling. Slik kan det praktiske faget mat og helse være et viktig innslag i en ellers teoritung skolehverdag. Det må bevilges nok ressurser til at skolene kan handle inn gode råvarer og god, funksjonell redskap. Elevene lærer ikke mat og helse ved å tegne maten på papir. De må få lære gjennom selv å bruke redskap og metoder for å lage mat. Mat og helse er et sensorisk fag der eleven bruker sansene sine i stor grad. Lysten til å se, smake, dekorere, utforske og eksperimentere med mat gir lyst til å utvikle matglede også utenfor skolens fire vegger.

Skaperglede, engasjement og utforskertrang
Ny overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen – sier at skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.
I mat og helse ligger forholdene godt til rette for å gi elevene muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang, noe som er viktig for dybdelæring. Dette dokumentet fremhever at elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter i mat og helse.

Bedre folkehelse og livsmestring
Lærere får ofte spørsmål fra elever i ulike fag om hvorfor de skal lære «dette». Det spørsmålet kommer sjelden i mat og helse. Det de lærer i faget, handler om livet deres. Faget gir alle barn, uansett sosial bakgrunn, kunnskap om kosthold og kompetanse i matlaging og ulike generiske ferdigheter. Forskning viser at kunnskaper og ferdigheter som barn og unge tilegner seg gjennom mat og helse i grunnskolen, kan danne grunnlaget for et sunt kosthold og sunne matlagingsvaner for resten av livet. Som lærere er vi opptatt av dette for å kunne argumentere for hvorfor man skal satse enda mer på faget i tiden som kommer. Hvordan kan vi løfte faget slik at vi tydeligere får frem hvor viktig faget er? Hvordan bør faget utvikles slik at skolen bruker mer tid og ressurser på faget i fremtiden?

 

Ingen kommentarer

Legg igjen kommentar