Fagfornyelsen

Mat og Helse

Etter at de 15 faggruppene delte sine første skisser til nye kjerneelementer i fagene har de nå mottatt innspill fra mange ulike hold. Her kan du lese litt om tilbakemeldingene mat og helsegruppa har fått.

En stor takk til 33 instanser, alt fra enkeltpersoner til store institusjoner, som har gitt faglige, gjennomtenkte og inspirerende innspill til 1.utkastet av kjerneelementer i mat og helse. Her gir vi en oppsummering av innspillene.

Mat og helse som praktisk fag

De aller fleste uttrykker at forslagene til kjerneelement styrker den praktiske dimensjonen i faget, og inneholder det faget bør være, i en prioritert rekkefølge. Flere antyder likevel at det er for mange kjerneelementer, og at noen av dem er utydelige. På denne bakgrunn fryktes det for fragmentering, overflatelæring i stedet for dybdelæring i faget.

Andre trekker frem at læring av grunnleggende matlaging i et helsefremmende og bærekraftig perspektiv er omfattende. Å utvikle slike ferdigheter krever ikke bare praktisk arbeid med råvarer og redskap, men også praktisk trening i kritisk, kreativ tenking og handling.

På bakgrunn av innstramminger i fagets rammebetingelser, er flere bekymret for en økende teoretisering av faget. De etterspør en tydeliggjøring av skolens ansvar for å tilby skolekjøkken med relevant utstyr, relevante økonomiske rammer for innkjøp av gode råvarer og timeplantekniske løsninger som sikrer at alle elever får like muligheter til kvalitetsmessig, matfaglig praksis og læring i tråd med fagets intensjoner.

Fra utydelige til tydeligere tema

Sammen med psykisk helse, blir tema som digital dømmekraft, mattrygghet, systemforståelse for mat på individ-, lokalt- og globalt nivå, samisk mattradisjon og demokrati og medborgerskap trukket frem som utydelig i utkastet. Vi tar innspillene med oss i det videre arbeidet. Når det gjelder samisk mattradisjon ønsker vi at dette teamet, sammen med andre tema, ikke avgrenses til en «happening», men kontinuerlig knyttes opp mot perspektiv som helse, bærekraft, identitet, etikk og kortreist mat.

Noen mener at kjerneelementet «Mat kan være kilde til sykdom» ikke bør være et eget kjerneelement, men heller komme inn som del av mattrygghet.

Dilemmaer og paradoks

Å lære, enten det er i teori eller praksis, handler også om å lære nye begrep. Noen uttrykker skepsis til kompliserte nye begrep. Men som et fag i skolen, bør mat og helse følge i språklig og faglig utvikling og lære elever fagkunnskap som er relevant i tiden.

Totalt sett uttrykkes det mulighet for tverrfaglig samarbeid med alle fag, unntatt faget som bidrar med bordvers, taffelmusikk og sanger om helse og sunnhet.

Mange foreslåtte læringsstrategier er knyttet til leseopplæring. Færre handler om å lære praktisk matlaging. Vi vet der er mange gode strategier i bruk. Mangler vi faguttrykk for dem?

Lekser av praktisk karakter ble trukket frem som viktig i en tid hvor nesten alt hjemmearbeid er knyttet til å lese, skrive og regne. For mat og helse kommer praktiske lekser lett i konflikt med skolens gratisprinsipp. Bør temaet løftes frem i dette læreplanarbeidet?

Vi avrunder oppsummeringen med innspillet: Hele skolen må jobbe helsefremmende og bærekraftig med mat for å lykkes med dybdelæring. Dette går ut over fagets rammer, men vi støtter slik helhetstenking og tar utfordringen med oss i det videre arbeidet.

På veg mot mat og helse 2020

Med ballast fra de ovenfor nevnte innspill og alle de andre innspillene som her ikke er nevnt, skal vi jobbe videre med å utvikle begrep for kjerneelementer, innhold i dem, definere tverrfaglige tema og synliggjøre skolens verdigrunnlag i faget. Vi håper dere følger med i det videre arbeidet på Udir-bloggen!

 

 

5 Kommentarer

  • Reply Vi har oppsummert innspillene – Udirbloggen 18. oktober 2017 at 08:37

    […] Les hele oppsummeringen fra mat og helse […]

  • Reply Gøril 30. november 2017 at 20:58

    Det er viktig at kjerneelementene er gjennomførbare i forhold til tidsressursen.
    Den teorien som skal med, bør være helsefremmende og også understøttende for den praktiske undervisningen slik at elevene blir i stand til å se sammenhengene mellom teori og praksis.

    På vår skole skulle vi også ønske at det kunne stå noe om gjennomføringen av mat og helsefaget i timetall per uke og maks elever på skolekjøkkenet per lærer.

    Mat og helse er et fag som binder andre fag til deling og blir derfor et fag som lager krøll for de andre lærerne. Dette gjør at vi mat og helselærere må forsvare oss og faget hvert eneste år. Det er også vanskelig for andre lærere å forstå at vi har kun ett år på oss, mens de andre fagene har to eller tre år på seg.

    Jeg håper dere klarere å komme frem til kjerneelement som er gjennomførbare og relevante for de ulike klassetrinn, i tillegg til en føring for tidsbruk i faget per leksjon per uke.

  • Reply Kjetil 15. januar 2018 at 21:09

    Jeg synes det er direkte rart at ulike matlagingsteknikker og knivferdigheter som f.eks å filetere og å ta skinnet av en fisk ikke er med i læreplanen. Slik det er nå lærer elevene mye om mat, men svært lite om faktisk å lage mat.

  • Linda Sørfjord
    Reply Linda Sørfjord 17. januar 2018 at 15:42

    Takk for innspillet ditt. Vi jobber nå med kjerneelementene i fagene. Det vil si hva som skal være det viktigste i faget. Dette er et forarbeid til arbeidet med læreplanene, og altså ikke selve læreplanen. Kjerneelementene går derfor ikke så detaljert til verks som forslaget ditt, men vi tar med innspillet ditt videre prosessen.
    Hilsen Linda

  • Reply Turid Gulesø 10. april 2018 at 20:45

    Fagets praktiske og teoretiske kjerneområder burde bli bedre kjent for foresatte. Slik det er nå er foreldrene sitt kostholdssyn ofte basert fra tidligere generasjoner.Barna lærer om helsefremmende kosthold i skolen og lærer/praktiserer det motsatte hjemme.Konflikten kommer med standpunkt i faget.Når denne ikke er forståelig etter innsatsen hjemme.Problem for lærer å dokumentere elevens ferdigheter når mye foregår i grupper. Det burde vært standardiserte teoretiske og praktiske prøver for mest mulig likhet .Faglærer ungdomsskole.

  • Legg igjen kommentar