BetaLab

Udir BetaLab – utprøving og eksperimentering med ny digital teknologi og læring

Hvordan kan vi lære barn og unge å både være bevisste og kritiske teknologibrukere og aktive skapere av og med teknologi? Dette er noe av det vi er opptatt av i den nye laben vår, som har fått navnet Udir BetaLab. 

Dette gjør vi i selve laben

Det fysiske rommet BetaLab er utstyrt med ny teknologi som kan være aktuelt for skole og barnehage. Vi har for eksempel forskjellige mikrokontrollere som kan brukes for å lære programmering og elektronikk. Vi har også 3D-printere, Virtual Reality-utstyr, spillkonsoller og programmerbare roboter som kan brukes i barnehagen.

Men BetaLab er også et utviklingsprosjekt, hvor vi tar med teknologien ut i klasserom, barnehager og lærerutdanninger. Der lar vi lærere, barnehagelærere og lærerutdannere eksprimentere med hvordan de kan bruke teknolgiene knyttet til sine fag og sin undervisning.

Det vi sammen kommer fram til av god praksis og gode eksempler vil vi løfte fram og spre gjennom ulike kanaler; bloggen, fagnotater, veiledningsmateriell, foredrag og workshops. Vi ønsker å skape engasjement, skaperglede og utforskertrang i skole og barnehage!

Programmering og algoritmisk tenkning

For tiden er vi spesielt opptatt av programmering og algoritmisk tenkning. Programmering i skolen handler mye om å la elevene være kreative og skapende med teknologi.

Algoritmisk tankegang er en problemløsningsmetode som dreier seg om å tilnærme seg problemer på en systematisk måte og kunne foreslå løsninger som kan bruke datamaskiner til å løse (deler av) dem.

Programmering er ofte også en del av det tverrfaglige arbeidet som flere skoler gjør i sine skaperverksted. I et skaperverksted (makerspace) kombineres tradisjonelle håndtverksfag med nye teknologier som 3D-printing, laserkutting, e-tekstiler og programmerbar elektronikk.

Ved å kombinere teknologi, programmering og håndtverk, kan elevene få være utforskende og kreative med teknologi, som i filmen fra skaperverkstedet på Oslo Vitensenter, der elevene bygger og programmerer roboter.

 

Vi kommer til å skrive mer om både programmering, algoritmisk tenkning og skaperverksted i denne bloggen snart. Under finner du en reportasjefilm fra et skaperveksted:

 

Fortell oss om du har gode eksempler på spennende, ny praksis med teknologi i barnehage og skole!

 

Følg oss på Twitter og Instagram: @udirbetalab

udir.no

Realfagskommuner motiverer!

Jeg synes det er bra at vår kommune er en realfagskommune, og at vi er en realfagsskole (…) Det oppleves som nyttig, også i klasserommet og er midt i det vi holder på med. –  Realfagslærer.

Etableringen av realfagskommuner er et av hovedtiltakene i strategien «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019)».

I dag har vi 69 Realfagskommuner i Norge – og både barnehager og grunnskoler er med.

Hvordan har arbeidet i realfagskommuner fungert så langt?

En følgeevaluering av Rambøll viser at Realfagskommuner er godt mottatt i norske barnehager og skoler. Felles for alle er at de har etablert lærende nettverk med faglig støtte og inspirasjon fra UH-sektoren. De fleste benytter faglige ressurser fra nasjonale sentre og mange av deres ansatte deltar i videreutdanning i realfag.

Hva synes barnehagene om å jobbe med realfag på denne måten?

Ledere og ansatte i barnehagene vurderer utbytte av å delta i realfagskommunetiltaket høyere enn skoleledere og lærere. En del barnehager har ikke arbeidet med utviklingsarbeid innenfor realfag tidligere:
Det er helt tydelig at vi har en større motivasjon for realfag blant de ansatte nå, fordi vi har satt fokus på det. – Barnehagelærer

At evalueringen viser at ansatte i barnehagene på alle nivåer er svært positive til å jobbe med realfag er gledelig. Det betyr at vi har truffet et stort behov.

Realfagsnettverk er nyttig

Evalueringen viser at realfagsnettverk, som er et av hovedgrepene i tiltaket, er vurdert som nyttig av dem som har deltatt. Nettverkene har bidratt til kompetanseheving og gitt inspirasjon. Mange lærere har fått og delt gode tips og opplegg, som igjen har ført til engasjement og nye tilnærminger i måten å formidle realfag på – både i barnehagen og i skolen.
Vår skole inngår som en del av en større helhet i nettverkssamarbeidet. Det bidrar til både kompetanseheving og kompetansespredning på alle skolene som deltar. Skoleleder

Realfagsløyper.no kommer i april 2018

Evalueringen viser at det fortsatt er behov for kompetanseutvikling i realfag innenfor spesifikke områder, blant andre overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, for elever som presterer lavt, og for elever med høyt læringspotensial. I april 2018 kommer nettstedet Realfagsløyper.no, som består av flere kompetansepakker der disse områdene er tematisert – og som kan brukes i det lokale utviklingsarbeidet.

Følg med videre om hva som skjer i realfagsstrategien

Sitatene i bloggen er hentet fra Rambølls «Følgeevaluering av Realfagskommuner» Sluttrapport 2018 

 

udir.no

Seksualitet på timeplanen – skolen ut av komfortsonen

«Ja, det er jo slik at … he, he, eh, når dere kommer i puberteten så eh, skjer det ting …»

Vi får mange innspill fra ungdomsskoleelever som ønsker seg en annerledes og mer relevant seksualundervisning i skolen. Elever gremmes over lærere som motvillig er satt til å undervise elevene sine om seksualitet. Skal vi tro elevene, er det mer vanlig med knisende lærere enn knisende ungdomsskoleelever.

Vi synes det er veldig bra at elevene er interessert i, og ser verdien av, god seksualundervisning. Men hvis det er slik at vi bommer med seksualundervisning i skolen – hva gjør vi med det?

Hvordan er egentlig kvaliteten på seksualundervisning?

Seksualundervisning er et tema som dekkes i flere fag gjennom hele grunnskolen, men hvordan opplæringen gjennomføres bestemmer skolene selv. Vi vet derfor lite om hvordan skolene legger opp undervisningen.

Sammen med Helsedirektoratet skal vi nå kartlegge omfanget og kvaliteten på undervisningen. I løpet av våren skal elever, lærere, skoleledere og helsesøstre intervjues for å undersøke:

• om seksualundervisning i grunnskolen oppfyller målene for undervisningen?
• hva som avgjør om seksualundervisning gjennomføres i tråd med læreplanene, nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten og andre ressurser?
• om lærere og helsepersonell i skolehelsetjenesten har den nødvendige kompetansen?
• hvilke tiltak som bør iverksettes for å forbedre seksualundervisning?

Vi inviterer alle grunnskoler i Norge til å delta i undersøkelsen, og håper så mange som mulig kan dele sine erfaringer fra skolehverdagen. Alle skoler vil få tilsendt undersøkelsen per e-post i april.

Hva blir viktig i seksualundervisningen?

Seksualundervisning handler om mer enn graviditet, prevensjon og kjønnssykdommer. Spørsmål om grensesetting, kropp og identitet er opplagt en del av faget. Undervisningen skal også inkludere den positive seksualiteten, lyst og gi rom for nysgjerrighet. Elevene skal kunne stille spørsmål og få gode svar i alle fag. De skal ikke oppleve at lærerne er flaue og kvier seg for å undervise i temaer som angår seksualitet.

Vi må tørre å møte elevene med de spørsmålene de har til seksualitet, grensesetting og kjønnsidentitet Hvis ikke skolen tar denne utfordringen, finner barn og unge ut av det andre steder – steder hvor informasjonen ikke nødvendigvis er like velfundert og kvalitetssikret som i skolen.

Basert på det som kommer frem i vårens kartlegging, skal det utarbeides anbefalinger til tiltak for å styrke seksualundervisning i skolen. Vi håper og tror at anbefalingene fra undersøkelsen blir relevante for arbeidet med læreplanarbeidet som starter til høsten.

Vi følger spent med på fortsettelsen …

 

Av:
Marianne Løken – Marianne sitter i styringsgruppa for kartleggingen av seksualitetsundervisning i skolen.
Dag Johannes Sunde – Dag Johannes jobber blant annet med fornyelsen av fagene i skolen.
Teknologi, udir.no

Fremtidens klasserom – læringslaber for økt digital kompetanse

Notodden               (Foto: Stian Kristoffer Sande/HSN)
Tenk deg et rom fylt med utstyr for programmering, Virtual Reality (VR), dataspill, og utstyr for musikk- og videoproduksjon, hvor målet er å styrke den digitale kompetansen hos studenter, fagansatte og lærere, og elever og barn i barnehage. Det finnes et nettverk av slike rom i europeiske land, inkludert Norge, og Utdanningsdirektoratet (ved tidligere IKT-senteret) fungerer som sparringpartnere og rådgivere. Siste skudd på stammen er DigTek Lab på Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Notodden – og åpningen av dette rommet har vi gledet oss til 

DigTekLab inneholder ulike soner, i et hjørne er det for eksempel skaperverksted, hvor man kombinerere digital teknologi med fysiske objekter. I andre soner kan man jobbe med presentasjoner og gruppeprosesser, eller skape innhold med video eller musikk. Men det er likevel ikke utstyret som står i sentrum. DigTekLab skal ifølge prosjektleder Elin Bøen være en arena for utforskning, læring, skaping og kritisk tenkning når det gjelder teknologi og læring.  

– Utvikling av læringsprosesser og læringsmetoder er viktigere enn dingsene som finnes i rommet, og DigTekLab er tenkt å være i en permanent betatilstand, og aldri bli helt ferdig, sa Bøen videre, under åpningen av DigTekLab.  

DigTekLab er en del av Nettverket Future Classroom Lab (FCL) som koordineres internasjonalt av European Schoolnet (EUN). Og i mars skal det være nettverkssamling for lærerutdannere fra hele landet, og Utdanningsdirektoratet satser framover på ulike samarbeidsprosjekter med fagansatte og studenter i DigTekLab. 

Hva skal vi med læringslaber på lærerutdanningene?  

Utviklingen av nyutdannede læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse er viktig for å styrke elevenes læringsutbytte, sørge for bedre læringsstrategier og å gi elever tilpasset opplæring. 

En rapport fra NIFU i 2013 viste at de fleste lærerutdanningene i Norge jobbet gjennomgående for usystematisk med studenters profesjonsfaglige digital kompetanse. Uten denne kompetansen vil nyutdannede lærere ikke være i stand til å gi elevene digitale ferdigheter, eller bruke teknologi i klasserommet kreativt og kritisk. Rapporten pekte på at mye stod og falt på lokale ildsjeler, og at kompetansen hos faglige ansatte var svært varierende. Mye av dette er sant også i dag, men flere lærerutdanninger har tatt interessante grep for å endre utviklingen. Slike læringslaber kan være med på å styrke denne kompetansen hos nyutdannede lærere.  

Flere læringslaber på universiteter og høyskoler 

Enkelte skoler og skoleeiere har de siste årene latt seg inspirere, og etter hvert har også lærerutdanningsinstitusjoner begynt å utvikle sine egne læringslaber, hvor målene som oftest er formulert rundt å utvikle lærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse, og bidra til en helhetlig tankegang rundt pedagogikk, didaktikk, og utforming av undervisningsrom. Norges arktiske universitet har hatt sin satsning Futurelab i drift i noen år, og Universitetet i Stavanger åpnet i oktober 2017 sin lab Didaktisk digitalt verksted. Det foreligger også prosjekter og planer på NTNU og Universitetet i Agder. Det er unikt for Norge at vi har flere læringslaber knyttet til lærerutdanningsinstitusjoner, så her skiller vi oss positivt ut i europeisk sammenheng.  

Det er ingen grunn til å vente seg mirakler fra læringslabene som etableres hos lærerutdanningene. Risikoen for at labene blir kostbare rom som ikke får en ordentlig forankring hos studenter og fagansatte er selvfølgelig til stede. Men initiativene kommer ikke fra et vakuum. Institusjonenes ledelse er vanligvis tett på prosessen, og læringslaber kan være en viktig del av institusjonenes strategi. Der man får koblinger til lokalsamfunnet, som for eksempel den planlagte kodeklubben som skal ha tilhold i DigTekLab, bør sjansen være desto større for å lykkes.  

Syntes du læringslaber på lærerutdanninger hørtes spennende ut? Følg med her på bloggen og på udir.no for forslag til ny metodikk, rammeverk og eksempler på slike laber rundt om i landet – og verden.  

Fagfornyelsen, udir.no

Verden er ikke delt opp i fag

_POP7634_udir_nordpolen_web– sa en elev for kort tid siden.
Vi er enige, men fortsatt tviholder vi på å dele opp skolehverdagen i en rekke fag. 14 fag i grunnskolen i alt! Det har etter hvert blitt trangt om plassen til alle fagene. Det er en kamp for hver skoletime som tilhører MITT FAG, og MINE ELEVER. Hva dette kommer av kan en lure på. For det er vel strengt tatt ikke noen enkeltlærers fag, og i hvert fall ikke noen enkeltlærers elever. Og er innholdet elevene skal lære så ulikt at vi må skille det ut i egne fag?

Hvilket fag eier temaet kroppen?

Tenk på temaet energi for eksempel, eller kroppen. Temaene har mange perspektiver og innfallsvinkler fra ulike fag. Bør ikke skolen legge til rette for at opplæringen blir helhetlig og dybderik, og ikke fragmentert og usammenhengende? Tidspunkt, forståelse og samarbeid på tvers av fag vil være avgjørende for å arbeide godt med innholdet i skolen. Dette er viktig hvis vi skal lykkes med en mer kreativ problemløsning i en stadig mer kompleks virkelighet.

Snu opp ned på timeplanen

Trenger vi i det hele tatt så mange fag på timeplanen? Kan timeplanen heller inneholde ulike temaer som elevene skal jobbe med? Så kan lærerne fylle på med sine faglige perspektiver til temaet. Altså litt omvendt av en tradisjonell timeplan. I en slik tenkning vil fag med få timer også kunne komme mer til rette. Tenk om all opplæring for eksempel inkluderte perspektiver fra kunst, musikk og bevegelse, og ikke var opptatt av hvilket fag som «eide» timen.

Tverrfaglig arbeid gir bedre forståelse

I arbeidet med å fornye fagene i skolen er innholdet i fagene det viktige, og vi jobber nå med tre tverrfaglige temaer som skal gå igjen i alle fagene. Hvorfor? Fordi når elevene jobber på tvers av fagene, får de en større forståelse av det de lærer. Enten det er om kroppen eller bærekraftig utvikling.
Dette er også et sentralt poeng i arbeid med dybdelæring. Skal elevene lære i dybden, er det viktig å kunne se sammenhenger, kunne overføre forståelse og innsikt i og mellom fag. Dette må vi tilrettelegge for, slik at elevene klarer å se de sammenhengene vi ønsker. Elevene skal forstå og kunne reflektere over det de har lært. Det er derfor viktig at elevene får vist sin kompetanse på ulike måter – det er ikke viktig i HVILKET fag dette skjer, men AT det skjer.

Vi er igang med å utvikle de nye læreplanene. I dette arbeidet vil vi legge til rette for en tematisk tenkning på tvers av fagene. Målet er at de nye læreplanene i 2020 skal gi støtte og motivasjon til å tenke helhetlig opplæring for våre fag og våre elever.

IT - tjenester, Teknologi

Hvordan jobbe med algoritmisk tankegang og programmering i skolen?

blogg_skole

Denne uken står elevene Celine og Stella fra Hundsund ungdomsskole på en scene foran 1000 deltakere på seminaret Nordic@bett. Bettshow i London er antagelig den arenaen i verden som samler flest norske og nordiske skolefolk med teknologi-interesse. Årets tema er  algoritmisk tankegang og programmering, noe denne skolen jobber helhetlig med i sin undervisning.

Programmering er problemløsing

På Hundsund ungdomsskole tilbyr de programmering på alle tre trinn og lar alle elever på skolen få helt grunnleggende innføring i programmering.

– Alle elever deltar på flere kodedager i året. For oss  er det helt naturlig  å lære i helt digitalt klasserom. Vi går på en framtidsretta skole som forbereder oss for framtiden, der vi gjennom koding og annen læring lærer oss nye former for problemløsning, sier Stella Figueirado Kirkvaag, en av elevene som skal presentere under Nordic@Bett i dag. Hun legger til:

– Denne måten å jobbe på skaper kreativitet og variasjon fordi det er så mange måter å løse en oppgave på. Dette igjen fører til motivasjon hos oss elever.

– Å trene elevenes kreative evner og ferdigheter som problemløsere er viktig for oss. Det trenes ikke bare i valgfaget programmering, men også i mange andre sammenhenger, både i fagene og i tverrfaglige prosjekter. I år har 80 elever valgt valgfaget programmering, legger rektor Hans-Marius Christensen til.

Men hva er algoritmisk tankegang?

– Vi lærer ikke bare å løse problemer, men å tenke kritisk og å være kildekritiske. Vi lærer om hvordan vi  tar i mot informasjon man leser på nettet – i alle fag – om nettvett. Og så lærer vi oss om hvordan og når vi bruker nettbrettene våre, slik at vi ikke blir distrahert selv eller distraherer andre i klassen, sier elev Celine Beckstrøm.

Algoritmisk tankegang er et sett med konsepter og fremgangsmåter knyttet fra et problem til man har funnet en løsning. I dette ligger å bryte ned problemet i løsbare delproblemer, generalisere problemer, modellere løsninger og finne stegene man må igjennom for å komme til en endelig løsning. Begrepet algoritmisk tankegang er hentet fra det engelske «computational thinking» og ble først brukt av Seymour Papert i boka «Mindstorms: Children, computers, and powerful ideas» fra 1980.

Slik kan du komme i gang med programmering i din undervisning

For å komme i gang med programmering i undervisningen, anbefaler han andre å rekruttere en eller flere nysgjerrige lærere;

– For det er lurt å kunne dele dette med noen, sende de på et kurs eller to sammen og gi de litt tid til å «leke» med programmering. De kan utforske Scratch, gjøre seg kjent med Swift Playgrounds eller leke med Legos kodeverktøy. Når man er flere om slike nysatsinger, er ikke terskelen for å komme i gang så stor, forklarer han.

Lær mer om algoritmisk tankegang og programmering

  • Foreløpig har vi i direktoratet utviklet en serie gratis, nettbaserte kurs for lærere som ønsker å komme i gang med programmering i undervisningen sin. Vi har foreløpig 6 kurs for lærere i valgfag programmering.
  • I tillegg har vi utviklet en kompetansepakke om programmering på Iktplan.no for skoler som ønsker å satse på dette innenfor gjeldende læreplaner.
  • Stadig flere Universiteter og høgskoler tilbyr også videreutdanning i programmering for lærere.
  • Les den nye rapporten  «Algoritmebasert tenkning og programmering i nordiske skoler«. Rapporten er bestilt av styringsgruppen for Nordic@BETT og er produsert av Italian National Research Council, Institute for Educational Technology og Europan Schoolnet. Rapporten gir en oversikt over og status for algoritmebasert tenking, koding og programmering i Norden.
udir.no

Nytt Utdanningsdirektorat i 2018

_POP5039_udir_fyrstikkalleenUtdanningsdirektoratet går et ekstra spennende nytt år i møte. Fra 1. januar 2018 fusjonerer direktoratet med Senter for IKT i utdanningen og blir direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT.

Vi har høye ambisjoner for det nye Utdanningsdirektoratet. Vi skal som før jobbe for at barn og unge utvikler seg, lærer og trives. Vi skal også fortsette å jobbe for at ansatte i barnehager og skoler har den kompetansen de trenger for å fremme utvikling, læring og trivsel som er tilpasset barn og unges behov.

Men, vi skal fremover i mye større grad utnytte mulighetene digitalisering gir, både i arbeidet med læring og i administrative prosesser. For at vi skal lykkes med målene våre, må de digitale løsningene vi utvikler være basert på behovene til dere som bruker de ulike tjenestene våre. Det innebærer at vi må ha åpne og fleksible prosesser, med flittig involvering av dere som kjenner tjenestene våre best.

Fra og med 1. januar 2018 er vi 370 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Molde, Hamar og Tromsø. Svært mange av oss er pedagoger og ledere fra barnehager og skoler. Sammen med sosiologer, jurister, kommunikasjonsfolk og andre dyktige fagfolk skal vi alle som én jobbe for å støtte opp under og veilede i det viktige arbeidet som hver dag blir gjort i barnehager, skoler og lærebedrifter.

Ved inngangen til det nye året er vi klare til å brette opp ermene og ta fatt på nye og utfordrende oppgaver. Med felles mål i sikte skal vi gjøre vårt ytterste for at direktoratet skal være en relevant og viktig støttespiller for dere som hver dag gjør en uvurderlig jobb for våre barn og unge, som ustanselig jobber og engasjerer dere for gode og lærerike år gjennom hele utdanningsløpet.

Ha en riktig god jul og en velfortjent ferie, vi sees i 2018!

Vurdering

På tide å si farvel til sure fjes i skolen?

De færreste lærere ønsker å sette sure fjes på elevenes arbeider. Er det egentlig noe bedre å be elevene gjøre det selv?

To psykiatere og nå senest Steffen Handal i Utdanningsforbundet, har satt søkelyset på usunt stress og prestasjonspress hos elevene. De trekker fram egenvurdering i skolen som en av flere årsaker til stress. Handal peker på at noe av problemet kan ligge i regelverket. Det slår fast at elever skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen faglige utvikling og egen kompetanse.

Les hele saken