Fagfornyelsen

Språk, kultur og tradisjon

foto: sametinget foto: sametinget

Det er ingen lett oppgave å skulle finne frem til og definere hva som er det viktigste og mest sentrale i et fag – eller hva som er kjernen i faget – men det er da engang det mandatet vi har fått fra Utdanningsdirektoratet. Vår kjerneelementgruppe skal se på både samisk som første- og andrespråk, men også finsk som andrespråk. Her på Utdanningsdirektoratets nettsider finner dere et førsteutkast til kjerneelementene for både disse fagene og andre fag. Jeg vil i dette blogginnlegget trekke fram noe av det som ble diskutert i samisk/finsk-gruppa.

Funksjonell språkkompetanse

Et begrep som festet seg i gruppa var «funksjonell språkkompetanse». Dette er foreslått som et overordnet kjerneelement for både finsk og samisk som andrespråk, men også for samisk som førstespråk. Samisk er i en minoritetssituasjon i alle deler av samfunnet i Norge, og dette innebærer at man også i førstespråksfaget må være bevisst på å utvikle elevenes funksjonelle og kommunikative språkkompetanse.

Kultur- og tradisjonskunnskap i språkfag

Et tema som ble mye diskutert og som det innad i gruppa er delte meninger om er i hvor stor grad kultur- og tradisjonskunnskap skal være en del av språkfaget samisk, og hvorvidt det burde være et eget kjerneelement viet dette eller ikke. Dette gjelder bare for samiskfagene da det for finsk bare er i finskfaget at elevene får lære om kvensk og finsk kultur og samfunn og således må dette være en del av læreplanen for faget. Kunnskap om samisk kultur og samfunns, derimot, skal elevene lære om også i andre fag, og spørsmålet er da hvor mye kulturkunnskap det skal legges opp til i språkfagene. Et av begrunnelse for at de samiske språkfagene ikke skal ha en for stor «kulturbit» er at både samisk som førstespråk og samisk som andrespråk rett og slett er språkfag og dermed ikke er rett arena for opplæring i for eksempel samiske verdier og tradisjoner – selv om helt grunnleggende kulturkunnskap om for eksempel samiske klesdrakter, språkområder og lignende er naturlige å inkludere. Det skal tross alt være et betydelig samisk innhold også i de andre fagene, ikke bare i den samiske læreplanen, men også i den norske skolen som helhet.

Samisk innhold i skolen

Et av begrunnelsene for å ta det med er at det for mange elever likevel kun er i faget samisk de får opplæring i samisk kultur, verdier og tradisjoner. Mens elever som går på skoler som tilbyr undervisning, ikke bare i samisk, men også på samisk, på mange vis får denne «kulturbiten» automatisk i og med at de også i andre fag blir undervist på samisk og gjerne da av samiske lærere, så vil ikke dette automatisk gjelde for elever som går på skoler som bare tilbyr opplæring i faget samisk som første- eller andrespråk. For disse elevene vil ofte samiskfaget være den eneste arenaen hvor eleven lærer om sin egen kultur og det samiske samfunnet. Det er ikke så lett å vite hvordan man best løser denne problemstillingen, men det finnes nok flere gode måter å gjøre det på. En mulig måte å kunne få inn kulturkunnskap uten at det går på bekostning av språkdelen er å lage en egen fagplan (samisk kulturkunnskap) for noe som kan brukes som for eksempel valgfag (dersom dette fremdeles vil eksistere når nye planer lages). En slik fagplan vil kunne være av interesse også for elever som ikke tar samisk som språkfag. Dette er i grunn en diskusjon om det samiske innholdet i skolen på et mer overordnet nivå. Én ting er at det skal være et betydelig samisk innhold i læreplanene for alle fag, en annen ting er hvordan dette blir fulgt opp i praksis. Lærere må for eksempel få kompetanseheving innen samiske spørsmål og også lærerutdanningene må få et betydelig samisk innhold for å følge opp om læreplanutviklingen. Det kan ikke være slik i fremtiden at samisklærere føler de ene og alene har ansvaret for at elevene ikke bare skal få kjennskap til, men også lære om samisk kultur og historie. Det kan heller ikke være slik at samiske emner som for eksempel tradisjonelle næringer, naturbetegnelser og stedsnavn blir satt som kompetansemål i samiskfaget fordi at det ikke er plass til dem i mer relevante fag som samfunnsfag og naturfag.

Språkmangfold i Sápmi/Sábme/Saepmie

Det siste jeg vil nevne her er at vi har snakket om et kjerneelement som går på det mangfoldige Sápmi/Sábme/Saepmie. Tanken er at elevene skal få nært kjennskap til også de andre samiske språkene i tillegg til sitt eget. I stedet for å hovedsakelig se på de samiske språkene i forhold til norsk og legge vekt på verdien av flerspråklighet i et majoritets/minoritetsperspektiv, så er tanken å sette fokus på de samiske språkenes egenverdi og flerspråklighet i sammenheng med de andre samiske språkene, men også verdens urfolksspråk for øvrig. Slik vil man bygge opp under en fellesskapsfølelse og vil på denne måten kunne styrke elevenes samiske identitet. Dette er bare et lite utdrag av diskusjonene innad i gruppa, og vi er bare i starten av denne prosessen.

Forrige innlegg Neste innlegg

Ingen kommentarer

Legg igjen kommentar