Innlegg med ordsky

Matematikk

Fagfornyelsen

Oppsummering av matematikk – andre innspillsrunde

Vi fikk  120 innspill på andre utkast til kjerneelementer i matematikk. I tillegg har kjerneelementgruppen fått innspill fra spesielt utpekte ressurspersoner.

Mens innspillene i første runde i stor grad gjaldt pålegget om å inkorporere programmering i matematikkfaget, var det langt større spredning denne gangen. Vi har plukket ut noen hovedtemaer.

Kjerneelementenes nivå

Kjerneelementer er nytt i Norge, og det er ikke rart det er en viss uenighet om hvilket nivå de skal ligge på når det gjelder å beskrive innhold og spesifisere detaljer. Noen ønsker at kjerneelementene skal ligge på et svært overordnet nivå, mens andre vil ha dem mer spesifikke. Noen vil til og med ha dem mer spesifiserte enn dagens læreplaner, men siden det senere skal utarbeides nye læreplaner basert på kjerneelementene, virker dette unaturlig.

Kjerneelementenes innhold

Selv om det er en del ønsker om andre inndelinger og formuleringer, virker det gjennomgående til å være stor tilslutning til tanken bak de fem første, «overordnede» kjerneelementene:
• problemløsing og utforsking
• modellering og anvendelser
• resonnering og argumentasjon
• representasjon og kommunikasjon
• abstraksjon og generalisering

Uenigheten er større når det gjelder det siste kjerneelementet om kunnskapsområder: «Tall og tallforståelse, algebra, funksjoner og geometri». Noen mener at dette punktet bør utvides slik at hvert kunnskapsområde blir et eget kjerneelement, andre mener at dette punktet ikke hører hjemme blant kjerneelementene i det hele tatt.

Mange i den første gruppen mener at man med fordel kan dele inn kjerneelementene i to kategorier, «kjerneelementer om faget» og «kjerneelementer i faget», slik det er gjort i naturfag, mens andre foreslår en matrisestruktur som viser hvordan de overordnede elementene kommer til uttrykk i arbeidet med kunnskapsområdene.

Programmering og «algoritmisk tenkning»

Også i denne runden er det mange som kommenterer på programmeringens plass i matematikkfaget. Selv om bildet ikke er entydig, er de fleste innspillerne imot at programmering blir en del av matematikkfaget. De vanligste argumentene er at dette vil føre til større stofftrengsel og mindre tid til dybdelæring, stikk i strid med reformens intensjon, og at det er stor mangel på lærerkompetanse, spesielt i grunnskolen.

Det er også en del uklarhet rundt uttrykket «algoritmisk tenkning» siden ordet «algoritme» frembringer forskjellige assosiasjoner i ulike miljøer. Kjerneelementgruppen knytter ikke dette begrepet primært til innlæring av standardalgoritmer, men til elevenes egen utforsking og problemløsing ¬–¬ det handler om å klargjøre problemstillingen, dele den opp i mindre deler, løse hver enkelt del (gjerne gjennom gjentatte steg inntil målet er nådd), og sette sammen delene til en helhetlig løsning. En del av problemstillingene vil det være naturlig å hente fra dagens matematikkpensum, andre vil ligge nærmere dagliglivet.

Prioriteringer

Mange etterspør en klarere prioritering av fagstoffet. Kjerneelementgruppen har ikke greid å finne hele emneområder som kan gå ut av dagens læreplan, selv om enkelte momenter i planen godt kan fjernes. Dette betyr at prioriteringene består i å gi større vekt til noen områder på bekostning av andre. I planen viser dette seg først og fremst ved at fagområder som tidligere har vært egne hovedområder, nå er lagt inn under andre temaer. Det betyr ikke at man skal slutte å arbeide med disse fagområdene, men at arbeidet skal ha mindre omfang enn før. Ved å ha kjerneelementer som fokuserer på prosessen på en slik måte at elevene forstår stoffet relasjonelt (mange innfallsvinkler, utforsking, diskusjon om fremgangsmåter osv.), mener kjerneelementgruppen at elevene ikke bare vil kunne gå i dybden innenfor alle temaene, men også se dem i sammenheng med hverandre i større grad enn det som tidligere har vært tilfellet.

Kunnskapsområder

Etter programmering er statistikk/sannsynlighetsregning det kunnskapsområdet som det er størst diskusjon rundt. Mange er skeptiske til at kjerneelementgruppen har tonet ned dette fagområdet i grunnskolen, men det finnes også dem som mener at en del av grunnopplæringen i statistikk bør legges til andre fag (samfunnsfag) eller utsettes til videregående skole. Et gjennomgående argument for statistikk er demokratisk kompetanse knyttet til forståelse av tallmateriale.

Ellers virker det som om det er stor tilslutning til kjerneelementgruppens vektlegging av tallforståelse i barneskolen, mens det er litt delte meninger om når prealgebra/algebra bør komme inn. Det er også en del diskusjon om innholdet i geometriopplæringen, spesielt knyttet til konstruksjon og digitale verktøy.

Fagfornyelsen

Kjerneelementer i matematikk, men hvorfor programmering?

Skjermbilde

Denne høsten legges mye av rammene for framtidas norske skole. Mange er i aktivitet for å definere kjerneelementene i de ulike fagene, og en første versjon av arbeidet er nå offentliggjort på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. For matematikkfaget sin del er det nok mye som er gjenkjennelig, slik det bør være. Matematikken endres ikke dramatisk over noen år. I gruppen som arbeider med matematikk er det likevel enighet om noen grunnleggende endringer av Kunnskapsløftet.

Les hele saken