Fagfornyelsen

Utdanningsvalg

Etter at de 15 faggruppene delte sine første skisser til nye kjerneelementer i fagene har de nå mottatt innspill fra mange ulike hold. Her kan du lese litt om tilbakemeldingene utdaninngsvalggruppa har fått.

Tusen takk for gode innspill!

Vi var veldig spente på hvordan våre tanker skulle mottas av alle, og vi er lettet over at så mange uttrykker at vi er på god vei. For det er jo det vi er, på vei, sammen med alle dere som bidrar. På denne måten hjelper dere oss å holde fokus i et til tider litt uoversiktlig landskap. Vi kan love dere at dette er hardt arbeid og mye hodebry. Mange hensyn skal tas, og sammen skal vi styre dette mot et dokument som skal føles relevant, tydelig og godt for alle, ikke minst eleven.

Rammer
En av utfordringene vi har hatt, er at faget Utdanningsvalg stiller seg litt annerledes enn de andre fagene på noen områder. Vi har brukt en del tid til å drøfte rammene for faget. Det ser vi av tilbakemeldingene at også mange andre er opptatt av. Noen ønsker et nytt navn på faget, mange er opptatt av at faget må stå frem tydeligere som eget fag hvor alle timene som er tildelt faget blir brukt til Utdanningsvalg og ikke til å ta igjen tapt tid i andre fag, og enkelte synes faget skal bakes inn i samfunnsfaget. Tid har også vært et tema. Det pekes på at tiden er for knapp til dybdelæring, for mye av den blir brukt til orientering, og vi har lest bekymring for at kjerneelementene slik de står nå ikke står i forhold til tiden som er tildelt faget. Noen peker på at kontaktlæreren som kjenner elevene, på grunn av tidspress bør undervise i faget, og andre retter en pekefinger mot at faget alltid kommer sist i køen når fagene skal tildeles lærere. Lærere savner utdanning og kompetanse i faget, det å tilrettelegge for at elevene for eksempel skal få valgkompetanse, kan være vanskelig.Vi skal så absolutt ta med oss dette videre, og forsøke å påvirke så godt vi kan. Men det ligger egentlig ikke i vårt mandat å endre rammer. Vi skal først og fremst fremme forslag innenfor de rammene som allerede ligger. Når det er sagt, er dette temaer som vi ofte er innom fordi de spiller en så viktig rolle for at faget skal fungere slik vi alle ønsker.

Kjerneelementer
Det er fint å se at så mange mener at vi har fått frem viktige kjerneelementer. «Å utvikle gode strategier for å mestre ulike valg gjennom livsløpet, for eksempel valg av utdanning, yrke og livsform» er det kjerneelementet som vi forståelig nok, har fått flest tilbakemeldinger på. Noen har foreslått å forandre navnet til «Selvinnsikt og endringskompetanse», mens andre foreslår rett og slett «valgkompetanse» Dette er nok det kjerneelementet som har vært mest diskutert i arbeidet i gruppa, og som det må jobbes godt med videre fremover. «Utdanningsvalg er kanskje det faget der man kan jobbe mest systematisk med utvikling av livsmestringsferdigheter – i og med at karriereferdigheter og livsmestringsferdigheter i og for seg er det samme» skriver Organisasjonen Voksne for Barn i sin tilbakemelding. Noe av problemet til gruppa har vært å skille mellom hva som skal ligge til overordnet del og hva som skal ligge til faget, selv om dette jo i undervisningen skal gå hånd i hånd. Vi har vært innom mange navn til dette omdiskuterte kjerneelementet. Det er ment å skulle gi grunnlag for en dybdelæring som skal ende opp med at eleven nettopp mestrer ulike valg gjennom livsløpet, for eksempel valg av utdanning, yrke og livsform. Så det blir spennende å se hva som vil stå i vårt utkast nr2 den 23. oktober.

Kjerneelementene karrierelæring, utdanningsveier og yrker og arbeidsliv er det mer enighet om. Det å lære om arbeidslivet og bli kjent med begrep faguttrykk i arbeidslivet, vektlegges som viktig under disse kjerneelementene. Noen savner en bredere beskrivelse av karrierelæring, andre ønsker at man ikke bruker ordet «karriere». Vi kan love at begrepet «karriere» har vært oppe til diskusjon i gruppa, for vi vet at begrepet defineres på svært mange måter. Vi tar tilbakemeldingene med oss og skal beskrive kjerneelementene vi står igjen med til slutt, som best vi kan.
Det samiske perspektivet må ses på en gang til, og det påpekes at kjerneelementene må baseres på forskningsbasert karriereteori. Dette kan vi bekrefte at blir gjort. Vi er så heldige å ha en forsker innen karriereteori med oss i gruppa.

Tverrfaglighet og dybdelæring
Viktigheten av tverrfaglighet har fått overveldende støtte. Mange påpeker at utdanningsvalgfaget bør være et felles ansvar for skolen og lærerne. Ikke bare for rådgivere og enkeltlærere. Dybdelæring kan oppnås gjennom tverrfaglighet, nevnes av flere, og derfor bør poenget vårt om tverrfaglighet presiseres ytterligere. Arbeid gjennom entreprenørskap nevnes ofte som en måte å oppnå dette på. Det er nevnt at dagens forslag slik det foreligger, ikke gir mulighet for dybdelæring, så dette skal vi fokusere mer på videre.Jobbskygging, samarbeid med næringsliv, skoler og foreldre er fortsatt viktig i faget. Det nevnes at for å få til dette, er man nødt til å ha samarbeid på tvers av fag, da det er tidkrevende.

De tverrfaglige temaene
Gruppen har blitt utfordret til å ha med elementer i faget som kan skape engasjement hos foreldrene. Dette mener de vil være med på å skape bærekraft. Kunnskap om muligheter og tendenser for utdanning og fremtidens arbeidsmarked er også viktig for en bærekraftig utvikling. Ellers så er det å delta aktivt, å lære gjennom å gjøre, blitt fremhevet i stort sett alle tilbakemeldinger som veldig positivt. Det er godt at så mange er enige med oss på dette punktet, og vi håper at faget i fremtiden kommer til å florere av læringsstrategier som skaper læring gjennom «å gjøre». Det oppleves som viktig at elevene lærer seg sosial kompetanse, lærer om demokratiske prosesser, lærer å like seg selv, sette egne grenser, og blir klar over sin egen rolle i samfunnet. Det blir også fremhevet fra mange hold at man er glad for at personlig økonomi er nevnt, og at man håper det blir stående.

Vi har mye å jobbe med videre. Nå skal vi ta med oss alle deres tilbakemeldinger og stikke hodene sammen igjen, så blir det spennende å se om vi kan klare å forme det enda mer tilfredsstillende til neste utkast.

Forrige innlegg Neste innlegg

3 Kommentarer

  • Reply Vi har oppsummert innspillene – Udirbloggen 18. oktober 2017 at 08:37

    […] Les hele oppsummeringen fra Utdanningsvalg […]

  • Reply Harald 18. oktober 2017 at 10:52

    Etter å opplevd at det var forskjell mellom hva ungdommer og karriereveiledere mente med begrepet «karriere», stilte vi dette som et av spørsmålene i en større spørreundersøkelse nylig.

    De fleste ungdommer forbant karriere-begrepet med å lykkes i arbeidslivet og å stige til mer ansvarsfulle og bedre betalte stillinger. Men en slik forståelse av ordet er en svært stor andel av vanlige jobber som har lite «karriere» å gjøre. Å innføre karrierebegrepet etter inspirasjon fra hvordan «career» brukes i engelsktalende land vil muligens kunne virke fremmedgjørende for de som ikke ser for seg sitt fremtidige yrkesliv som en oppadgående stige.

    Resultater, «hva forbinder du med ordet karriere?»:

    https://utdanning.no/sites/default/files/styles/fullwidth/public/ipsos_karriere_2015.png

    Kilde Ipsos MMI, 1150 respondenter fra 15-25 år i 2015

  • Reply Linda Sørfjord 19. oktober 2017 at 13:26

    Tusen takk for innspillet! Vi tar det med oss i det videre arbeidet.
    Hilsen Linda – Utdanningsdirektoratet

  • Legg igjen kommentar