Fagfornyelsen, udir.no

Verden er ikke delt opp i fag

_POP7634_udir_nordpolen_web– sa en elev for kort tid siden.
Vi er enige, men fortsatt tviholder vi på å dele opp skolehverdagen i en rekke fag. 14 fag i grunnskolen i alt! Det har etter hvert blitt trangt om plassen til alle fagene. Det er en kamp for hver skoletime som tilhører MITT FAG, og MINE ELEVER. Hva dette kommer av kan en lure på. For det er vel strengt tatt ikke noen enkeltlærers fag, og i hvert fall ikke noen enkeltlærers elever. Og er innholdet elevene skal lære så ulikt at vi må skille det ut i egne fag?

Hvilket fag eier temaet kroppen?

Tenk på temaet energi for eksempel, eller kroppen. Temaene har mange perspektiver og innfallsvinkler fra ulike fag. Bør ikke skolen legge til rette for at opplæringen blir helhetlig og dybderik, og ikke fragmentert og usammenhengende? Tidspunkt, forståelse og samarbeid på tvers av fag vil være avgjørende for å arbeide godt med innholdet i skolen. Dette er viktig hvis vi skal lykkes med en mer kreativ problemløsning i en stadig mer kompleks virkelighet.

Snu opp ned på timeplanen

Trenger vi i det hele tatt så mange fag på timeplanen? Kan timeplanen heller inneholde ulike temaer som elevene skal jobbe med? Så kan lærerne fylle på med sine faglige perspektiver til temaet. Altså litt omvendt av en tradisjonell timeplan. I en slik tenkning vil fag med få timer også kunne komme mer til rette. Tenk om all opplæring for eksempel inkluderte perspektiver fra kunst, musikk og bevegelse, og ikke var opptatt av hvilket fag som «eide» timen.

Tverrfaglig arbeid gir bedre forståelse

I arbeidet med å fornye fagene i skolen er innholdet i fagene det viktige, og vi jobber nå med tre tverrfaglige temaer som skal gå igjen i alle fagene. Hvorfor? Fordi når elevene jobber på tvers av fagene, får de en større forståelse av det de lærer. Enten det er om kroppen eller bærekraftig utvikling.
Dette er også et sentralt poeng i arbeid med dybdelæring. Skal elevene lære i dybden, er det viktig å kunne se sammenhenger, kunne overføre forståelse og innsikt i og mellom fag. Dette må vi tilrettelegge for, slik at elevene klarer å se de sammenhengene vi ønsker. Elevene skal forstå og kunne reflektere over det de har lært. Det er derfor viktig at elevene får vist sin kompetanse på ulike måter – det er ikke viktig i HVILKET fag dette skjer, men AT det skjer.

Vi er igang med å utvikle de nye læreplanene. I dette arbeidet vil vi legge til rette for en tematisk tenkning på tvers av fagene. Målet er at de nye læreplanene i 2020 skal gi støtte og motivasjon til å tenke helhetlig opplæring for våre fag og våre elever.

17 Kommentarer

  • Reply James Alexander Arnfinsen 31. januar 2018 at 16:01

    Jeg støtter denne tankegangen 100%. Både som elev og lærer har jeg opplevd skolens organisering som direkte ødeleggende for læring. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet bryte opp i elevenes arbeider, bare fordi «timen er ferdig». Det er «skolsk» og «uekte», og reflekterer i liten grad hvordan arbeid foregår i store deler av arbeidslivet (så fremt man ikke jobber i skolen da). En temabasert undervisning, med fokus på dybde, helhet og sammenheng, er etter mitt skjønn veien å gå.

    Jeg vil i tillegg oppmuntre til større samarbeid mellom skolen og samfunnet. Etter hvert som vi evner å se fagene i sammenheng, kan vi kanskje også i større grad se undervisningen i sammenheng med det som skjer utenfor skolen. Jeg har selv god erfaring med å samarbeide med eksterne aktører, der elevene eksempelvis har fått «oppdrag» som skulle løses. Slike undervisningsformer kan bidra til å øke motivasjonen, samt trene dem i arbeidsformer som ligner mer på det de vil møte i arbeidslivet. Det finnes allerede gode opplegg og progarmmer for denne formen for læring, eksempelvis elevbedrift, entrepenørskap i skolen, Nysgjerrigpermetoden mm. La oss bygge videre på disse bevegelsene.

    Jeg har fulgt arbeidet med utarbidelsen av nye læreplaner tett, og jeg må si at mye at det som er på gang er «musikk i mine ører». Gleder meg til å høre fortsettelsen, og jeg skal gjøre det jeg kan for å stemme i.

    • Reply Dag Johannes Sunde 1. februar 2018 at 08:45

      Tusen takk for god tilbakemelding på innlegget. Vi er enige i at dette kan skape bedre sammenheng og røde tråder i elevenes opplæring. Vi håper fornyelsen av læreplanverket nå åpner opp faggrensene for alvor og fokuserer på dybde i innholdet og forståelsen. Også enig i det du skriver om sammenheng med samfunnet.

  • Reply Astrid Rødølen 31. januar 2018 at 16:50

    Hipp hurra!
    Med tverrfaglig og flerfaglig undervisning, hvor elever får være aktive og forskende i egen læring, blir skolehverdagen et langt mer spennende sted tror jeg. For både lærere og elever.

  • Reply Carola Peckolt 31. januar 2018 at 18:05

    Ein flott tankegang. Det er kjempeviktig å lære elevene å stille spørsmål, sjå sammenhengar, reflektere og finne fram til løysingar saman med andre elevar.
    Eg håper dei nye læreplanane også legg opp til andre eksamensformer enn dei vi har no, eller helst fjerner eksamen heilt. Så lenge vi har eksamen (og vurdering med karakter) i andre enden, er eg redd at både elevar og lærarar vil kvie seg for undervisning som ikkje førebu for eksamen og som er vanskeleg å vurdere med eit tal. Vurdering for læring må bli enda viktigare, eksamen og talkarakterar bør ein leggje bort.

  • Reply Vibeke 31. januar 2018 at 18:11

    Veldig enig!!! Skulle gjerne sett «personlig økonomi» som et prioritert tema! Her kan man trekke inn spesielt samfunnsfag og matte. Det må da være en viktig investering i fremtiden at barn lærer betydningen av å bidra til samfunnet ved å jobbe, samt med skattepenger. Det å få en forståelse av hvordan man skal planlegge sin privatøkonomi, spare, investere og ikke minst hvor farlig det er å ta opp kredittkortgjeld før man er ferdig utdannet og har en fast inntekt, samt hva man isåfall burde bruke kredittkortet på og ikke. Man skal ikke være prisgitt sine foreldres økomiske forståelse, noe man på mange måter er idag. Jeg hørte hvertfall lite om privatøkonomi gjennom grunnskole og vgs.

  • Reply Haldor Hove 31. januar 2018 at 19:19

    Spennende å følge! Kan det tenkes at morgendagen, trenger en kombinasjon av pedagogens kunnskap og delingskultur for å lykkes? Kan det være slik at rammene og administrative forhold skal være, men at undervisningen skal kunne «shoppes» av hver enkelt elev for å bygge sin egen kompetanse og mål? Her vil støtteapparat i skolen være sentralt for pedagogen. Kan det også være slik lærerens kompetanse og elevens læring kan skje på mange flater, langt utenom den tradisjonelle timeplanen?

  • Reply Maren 31. januar 2018 at 21:35

    Absolutt enig i denne tankegangen

    Ja til at dette er fremtiden

    Lærerene må omsider da få mer tid til planlegging av det som skjer i klasserommet

  • Reply Karin H. Barstad 31. januar 2018 at 21:37

    Så flott å lese dette! Jeg gikk et år på praktisk estetisk linje på Sagene lærerskole hvor vi ble opplært til i å integrere disse fagene i de teoretiske fagene, der det falt naturlig inn! Derfor har jeg også lettere klart å integrere fag og det beste i ny og gammel lærdom! Men for å få det til i dag med mange faglærere, må lærere samarbeide, som burde være mulig, for eksempel i stasjon/versksted-undervisning i perioder eller prosjekter, gjerne også nivådelte kurs, som elevene selv melder seg på etter bevisstgjøring ( etter tester f.eks.)

  • Reply Jan Kristian Vestjord 31. januar 2018 at 22:40

    Svært enig.
    Oppdelingen i for mange fag fjerner læringen fra virkeligheten.

  • Reply Rune Grant Hanssen 2. februar 2018 at 01:18

    Helt enig i at faggrensene i enkeltfag er for markante. Rom for tverrfaglighet basert på tema er vel forsåvidt ikke noen ny tanke , men det er nok veldig lokal styring på dette basert på lokale tilpasninger til læreplanen. Dette gjør, som med mye annet , til at det er stor forskjell f.eks. fra kommune til kommune på hvordan dette løses. Det er en nødvendighet med mulighet for lokal tilrettelegging også når man ser på organisering av skoledagen i tiden framover , i arbeidet med ny læreplan. Det sies at det er for mange fag , og jeg kan tildels si meg enig i dette , spesielt med tanke på at hvert av fagene har et hav av ulike kompetansemål som det søkes oppnåelse for i vurderingssammenheng. En bør nok ha dette også i tankene under arbeidet med ny læreplan. Er det mulig å begrense denne delen slik at det samlet sett blir færre «kulepunkter» å forholde seg til både for lærere og ikke minst elever ? En må heller ikke glemme viktigheten av den generelle delen i læreplanen , samt videre styrking i satsning på basisfagene. For å kunne jobbe med tverrfaglige temaer er det viktig at lesing , skriving og regning er ferdigheter som er på plass , samt kompetanse på å bruke digitale hjelpemidler. Håper også at dere som skal jobbe fram den nye læreplanen som bebudes sørger for å ha grundig kontakt med grasrota gjennom prosessen. Det er tross alt pedagoger , elever og foreldre på den enkelte skole som skal forholde seg til dette dokumentet og bruke det i sitt daglige virke , og viktigheten av en konkret og ikke alt for akademisk utforming er av vesentlig betydning.
    Lykke til i det videre arbeidet ?

  • Reply Ida Evje 4. februar 2018 at 15:24

    Får store vyer om universitet/høyskoler som vil samarbeide om prosjektet. Da vil konfliktløsning komme inn i opplæringen – ikke som eget fag, men som metode i mange sammenhenger. Lykke til!

  • Reply Bjørn Bolstad 4. februar 2018 at 15:27

    Det er absolutt ønskelig – og absolutt mulig – å realisere dette. Men det forutsetter at lederepå alle nivåer, fra Statsråd, via skoleeier til rektorer virkelig ønsker dette og legger til rette for det. Det er også viktig å identifisere hvilke faktorer som direkte eller indirekte motvirker en tverrfaglig tilnærming, Politiske signaler er slett ikke entydige på at man virkelig har forstått og ønsker en tverrfaglig tilnærming slik det beskrives her.
    Takk for godt innlegg og lykke til med arbeidet.

  • Reply Inger Birkeland, professor og lærerutdanner 4. februar 2018 at 16:52

    Ja. Dette har jeg skrevet en god del om i boka mi «Kulturelle hjørnesteiner» (Cappelen Damm Akademisk 2014) som bygger på forskning med skoler og barnehager i Tinn og Notodden kommuner om og for stedbasert læring som er en tilnærming til utdanning for bærekraftig utvikling. Pensum, kunnskap, og det vi vet, er ikke virkeligheten i seg selv, men representasjoner. Det største problemet er at fagene deler pensum i enten samfunnsfag eller naturfag. Dette gjør det etter mitt syn nesten umulig å få til en grønn omstilling i samfunnet. Så lenge utdanning for bærekraftig utvikling skal plasseres inn under en politisk strategi for naturfagene, så kommer vi ikke noen vei. Samfunns- og naturfagene må knas og vris og omformes. I virkeligheten er steder og landskap helheter, og mennesker opplever og erfarer landskapet akkurat slik, som helheter.

  • Reply Therese 5. februar 2018 at 09:05

    Amen! Dette er akkurat det løftet elevene våre trenger. En skolehverdag som motivasjon, lærelyst og entusiasme. Dette ser jeg lite av hos elever i dag. Det er virkelig behov for en skolerevolusjon. Noe må gjøres, og det du foreslår er absolutt skritt i riktig retning.

    La oss ta elevene våre på alvor og gi dem verktøy de vil få bruk for i det virkelige livet!

  • Reply Dag Johannes Sunde 5. februar 2018 at 10:02

    Tusen takk for alle tilbakemeldingene.
    Det er tydelig at dette engasjerer skolefolk. Vi skal gjøre vårt for å fremme tverrfaglighet og usynliggjøre faggrensene der det er naturlig.

  • Reply Min drøm for fremtidens skole – Site Title 10. februar 2018 at 18:11

    […] gledet mitt lærerhjerte da jeg leste Udir sitt blogg-innlegg «Verden er ikke delt inn i fag». Her var det noen som hadde satt ord på mine tanker om hvordan skolehverdagen kan organiseres på […]

  • Reply Marion Kristiansen 11. februar 2018 at 14:44

    Dette har vi allerede gjort på Drøbak Montessori ungdomsskole i flere år med gode erfaringer, selv om noen få fag fortsatt er adskilte fra temaundervisningen (men snart blir nok også disse en del av temaperiodene med stort fokus på dybdelæring). Kanskje dere som lager ny læreplan for 2020 vil komme og observere hos oss? Vi kunne også hatt en givende, pedagogisk diskusjon i etterkant av dette?

  • Legg igjen kommentar