Kari Hertzberg har vært lærer i videregående skole i 11 år, og har skrevet en masteroppgave i utdanningsledelse. I dette innlegget deler Kari tanker på vegne av seg selv.

Husker du tv-serien om Allerud vgs på NRK? Skolen slet med rykter, dårlig ledelse, tafatte lærere og svake elever. Jeg har studert en slik skole i virkeligheten. Skolen slet med uro og elevflukt, men nå har den vunnet Dronning Sonjas skolepris.

Jeg underviser i en innføringsklasse, elevene mine er nyankomne ungdommer fra hele verden. Som lærer for denne elevgruppen vet jeg hvor viktig det er å jobbe med læringsmiljøet.

Da jeg skulle skrive masteroppgave i utdanningsledelse, ønsket jeg å se på hva det innebærer å lede i en flerkulturell skole og hvordan skoleledere og lærere forholder seg til alle de utfordringene og mulighetene som oppstår. Og slik kom jeg altså i kontakt med en skole som har utmerket seg på dette feltet. Jeg snakket med rektor, ledelsen og tre lærere, for å finne ut hvilke grep skolen hadde tatt for å skape endring.

Kari Hertzberg mener at god ledelse er viktig for å skape endring. FOTO: Privat

«Bakken skole»

Så litt om skolen: vi kaller den «Bakken». Skolen har 450 elever, og en høy andel av disse har flerkulturell bakgrunn. I lengre tid hadde skolen slitt med store utfordringer; den slet med dårlig rykte, lavt søkertall, frustrerte lærere, og misfornøyde elever. Midt i dette fikk skolen en ny rektor, og sammen med den nye ledergruppen og lærerne, startet de reisen med å skape endring.

Tiltak som styrket læringsmiljøet

Rektor gjennomførte flere tiltak, ovenfor både ledere, lærere, elever, foreldre og sammen med bydelen:

  • Et viktig grep ble hilseordningen.  På Bakken skole kom mange elever for sent om morgenen, og for å snu dette opprettet skolen en hilseordning, der de ansatte tok imot elevene om morgenen.
  • En annen utfordring var at elevene grupperte seg etter etnisitet. Skolens måte å løse opp disse gruppene på, var ved å innføre en miljøhalvtime der elever og lærere deltok på aktiviteter sammen.
  • Skolen slet også med lav deltakelse på foreldremøter, særlig blant innvandrerforeldrene. Dermed satte rektor i gang med elevdrevne foreldremøter, der elevene selv presenterte skolearbeidet og fagene.
  • Når det gjaldt elevflukt, ble oppsøkende kontakt med barneskolene løsningen, mens problemer med at elever stjal på kiosken etter skoletid førte til samarbeid med fritidsklubbene.

4 kjennetegn for ledelse som skaper verdier

  1. Positive opplevelser: Tiltakene som ble etablert, bidro til å styrke fellesskapet. Imidlertid var ikke dette nok. Gjennom miljøhalvtimen fikk elever og lærere tid til å være i aktivitet sammen, men det var gjennom de positive opplevelsene som aktiviteten la til rette for, at elevene følte seg sett og fikk styrket trivselen og samhørigheten på skolen.
  2. Involvering gir energi: Noe av det første rektor gjorde da hun var ny, var å gjennomføre en speed-dating med hele personalet. På den måten fikk de ansatte komme med innspill på hva de selv opplevde at de trengte for å gjøre en god jobb. Mye handlet om å involvere lærerne på hvordan de sammen skulle skape den skolen de ønsket, samtidig som rektor stilte krav til dem.
  3. Skape stolthet: Spesielt synlig var måten rektor jobbet for å skape stolthet for skolen sin, både blant elever, lærere og foreldre. Et eksempel var når hun inviterte seg selv på foreldremøtene på barneskolene og hvordan hun «snakket opp» skolen ovenfor foreldrene. Dette påvirket menneskene rundt henne positivt. Samtidig fikk foreldrene mulighet til å stille spørsmål, og få umiddelbare svar, noe som skapte tillit.
  4. Underbygge styrker: De elevdrevne foreldremøtene på Bakken er egnet for å vise hvordan rektor underbygget styrker. Elevene ble løftet frem og fungerte som ambassadører for å vise frem hva de hadde lært. Samtidig fikk minoritetselevene brukt sin flerspråklige og flerkulturelle kompetanse som ressurs når de fortalte foreldrene om det de holdt på med.

Min vei videre

Etter at jeg skrev denne oppgaven, har jeg blitt enda mer interessert i arbeidet med læringsmiljø, og nå er jeg så heldig at jeg skal begynne som veileder i Oslos læringsmiljøteam. Dette teamet hjalp også Bakken med sine utfordringer, og her vil jeg bidra med erfaringene mine fra dette prosjektet, og ta de videre til andre skoler.

Oppsummering av skolens tiltak

Ovenfor ledere og lærerne:

  • Rektor har speed-dating med hele personalgruppen
  • Flytte rektors kontor nærme lærerne
  • Systematisk observere undervisning
  • Timeplanfestet tid til samarbeid
  • Bygge på styrkene til læreren ved å engasjere dem i intensive fagkurs, og ved å løfte frem gode relasjonsbyggere

Ovenfor elevene:

  • Iverksette miljøhalvtime der lærere og elever gjør noe hyggelig sammen
  • Innføre en hilseordning utenfor skolen for å få bukt med mye forsentkomming
  • Få idrettsklubbene til skolen etter skoletid.
  • Tilby intensive fagkurs ved egen skole

Ovenfor foreldrene:

  • Elevdrevne foreldremøter for å øke foreldrenes deltakelse
  • Oppsøke barneskolene for å øke innsøkingen til skolen
  • Formidle at skolen skal ha høye ambisjoner for elevene samt et skolemiljø med stor grad av trivsel

Bakgrunn

  • Dronning Sonajs skolepris har blitt delt ut til 15 skoler siden 2006. Kriteriene er at skolen har jobbet godt med likeverd og inkludering. (Fra og med 2019 deles prisen ut annethvert år).
  • For å følge opp med forskning på tvers av vinnerskolene, har Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Universitetet i Oslo delt ut et masterstipend for å undersøke, klargjøre og dokumentere hva vi kan lære av det arbeidet som er gjort ved de ulike vinnerskolene når det gjelder likeverd og inkludering.
  • Kari Hetzbergs masteroppgave: Å lede med holdet og hjertet (UiO, 2019)

Les mer om skoleprisen på udir.no

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg igjen en kommentar
Skriv navnet ditt her